Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12

Faktaark  2  /  2012

I dette faktaarket presenterer vi elevtall, lærertall og antall skoler til og med skoleåret 2011/12.

Publisert 17.01.2012

Faktaark 2012:02. Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12 (pdf)

Dette faktaarket viser aktuell statistikk for ordinære grunnskoler til og med skoleåret 2011/12. Kilder er Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra og med skoleåret 2011/12 har spesialskoler blitt slått sammen med statistikken for ordinære skoler. Vi har derfor slått sammen spesialskoler og ordinære grunnskoler også i de foregående årene for å gjøre tallene sammenliknbare.

Tabell 1: Antall grunnskoler inkl. spesialskoler, ekskl. kommunen sentralt

Fotnote: kommunen sentralt

I GSI fører noen kommuner lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre fører det på skolen. Våre tabeller inkluderer kun lærerressurser som er ført på skoler

Skoleår

Antall skoler

Barneskoler

Kombinerte barne- og ungdomsskoler

Ungdomsskole

2011/12

3000

1716

792

492

2010/11

3028

1735

800

493

2009/10

3068

1763

810

495

2008/09

3131

1825

805

501

2007/08

3181

1861

814

506

Antall skoler (inkl. spesialskoler) er redusert hvert år. Absolutt reduksjon er størst for rene barneskoler.

Tabell 2: Andel skoler inkl. spesialskoler etter skolestørrelse i prosent, ekskl. kommunen sentralt

Fotnote: kommunen sentralt

I GSI fører noen kommuner lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre fører det på skolen. Våre tabeller inkluderer kun lærerressurser som er ført på skoler.

 

Skoleår

Andel skoler

Færre enn 100

100-299 elever

300 elever eller mer

Sum

2011/12

32,8

39,9

27,3

100

2010/11

32,8

40,1

27,1

100

2009/10

33,5

39,8

26,7

100

2008/09

34,7

39,2

26,1

100

2007/08

35,6

38,6

25,7

100

 

Vi ser av tabell 2 at andelen små skoler er stabil, mens vi ser en liten reduksjon i andelen skoler med 100-299 elever og en tilsvarende liten økning i skoler med 300 elever eller mer. Dette kan bety at noen mellomstore skoler er slått sammen, eventuelt at noen skoler som hadde nær 300 elever skoleåret 2010/11 har fått økt elevtall og dermed passert grensen i inneværende skoleår.

Tabell 3: Beregnede årsverk undervisningspersonale til undervisning

 

Fotnote: Beregnede årsverk

Årstimer til undervisning er omregnet til årsverk til undervisning ved å dividere årstimene til undervisning på årsrammen til undervisning – 741 timer på barnetrinnet og et gjennomsnitt på 656 timer på ungdomstrinnet. Årstimer til andre oppgaver enn undervisning er omregnet på samme måte der det er separat rapportering for barne- og ungdomstrinn. Der det er samlet rapportering er det antatt samme fordeling på barne- og ungdomstrinn som årstimer til undervisning har.

Skoleår

Barnetrinn

Ungdomstrinn

Totalt

2011/12

33 178

17 414

50 592

2010/11

33 037

17 596

50 633

2009/10

33 017

17 637

50 654

2008/09

32 761

17 456

50 217

2007/08

31 951

17 200

49 151

Av tabell 3 ser vi at utviklingen i beregnede årsverk for barnetrinnet er positiv for hele perioden 2007–2012. For ungdomstrinnet kan man se en reduksjon i antall beregnede årsverk fra og med skoleåret 2009/10. Fallet i beregnede årsverk på ungdomstrinnet påvirker totalen i negativ retning fra og med samme periode.

Tabell 4: Årsverk uten godkjent utdanning, assistenter og administrativt personale

Skoleår

Årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det (de) trinn de underviser på

Årsverk assistenter

Årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver

2011/12

1 825

8 515

4 829

2010/11

2 008

8 432

4 728

2009/10

2 091

7 701

4 626

2008/09

1 845

7 316

4 649

2007/08

1 416

7 116

4 562

For siste skoleår registreres det en nedgang i antall årsverk uten godkjent utdanning på ca. 9 prosent. Antall assistenter er økende. Imidlertid er økningen ikke like stor som for tidligere år. Årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver har en jevn oppgang.

Tabell 5: Gjennomsnittlige gruppestørrelser

Skoleår

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2

2011/12

13,61

17,04

2010/11

13,61

17,03

2005/06

13,97

16,98

2000/01

13,18

15,9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antall elevtimer (summen av antall timer til undervisning hver elev får) og det totale antall lærertimer (summen av undervisningstimer/lærertimer).

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 skiller seg fra gruppestørrelse 1 ved at timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter er ekskludert fra både lærertimer og elevtimer i beregningen. Gruppestørrelse 2 kan defineres som gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning.

Vi ser en vesentlig økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning siden 2000/01, og en svak økning de siste årene. Tabellen viser utviklingen i nasjonale gjennomsnittstall der små skoler med lite elevgrunnlag og dermed små elevgrupper i ordinær undervisning trekker snittet ned. Vi vet samtidig at mange elever per lærer i ordinær undervisning i sentrale strøk er et langt større problem enn tabellen indikerer.

Tabell 6: Elevandel i skoler fordelt etter gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 2)

Skoleår

Gjennomsnittlig gruppestørrelse  < 10

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 11-15

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 16-20

Gjennomsnittlig gruppestørrelse > 20

2011/12

2,6

16,6

55,6

25,1

Elevandelen i prosent er regnet ut fra hvor mange elever som går på skoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 2) er til og med 10, mellom 11 og 15, mellom 16 og 20 eller mer enn 20.

Andelen elever som får ordinær undervisning i grupper på mer enn 20 elever har økt fra én av ti skoleåret 2000/01 til én av fire skoleåret 2011/12. Utviklingen illustrerer den faktiske utviklingen bedre enn det nasjonale gjennomsnittet for gruppestørrelse 2. Samtidig bekrefter utviklingen behovet for en nasjonal norm for lærertetthet i ordinær undervisning.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.