Indikatorer for lærertetthet i skoleverket og pedagogtetthet i barnehagene

Faktaark  6  /  2012

Lærertettheten i skoleverket og pedagogtettheten i barnehagen blir ofte sammenliknet og rangert. Dette forutsetter at indikatorene man bruker er sammenliknbare. For de mest brukte indikatorene er dette ikke tilfelle.

Publisert 26.04.2012

Faktaark 2012:06. Indikatorer for lærertetthet i skoleverket og pedagogtetthet i barnehagene (pdf)

I dette faktaarket går vi nærmere inn på begrepene lærertetthet i grunnskolen og videregående opplæring og pedagogtetthet i barnehagene. Lærertettheten i skoleverket og pedagogtettheten i barnehagene blir ofte sammenliknet og rangert. Dette forutsetter at indikatorene for å beregne lærer- og pedagogtetthet er sammenliknbare. For de mest brukte indikatorene er dette ikke tilfelle.

Kilder

Når det gjelder statistikk for grunnskolen er det to kilder å hente opplysningene fra, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA. Merk at GSI har tall for skoleår, mens KOSTRA presenterer tall for regnskapsår (kalenderår). KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

Kilde for statistikken for videregående opplæring og barnehagene er KOSTRA. I KOSTRA hentes elevtallene for videregående opplæring fra VIGO. For å sikre et godt og kvalitetssikret datagrunnlag for videregående opplæring har Utdanningsdirektoratet inngått et samarbeid med fylkeskommunene om drift og utvikling av en sentral database (VIGO sentralbasen) knyttet til fylkeskommunenes inntakssystem, VIGO. Det hentes inn elevdata fra de offentlige videregående skolene til sentralbasen gjennom VIGO lokalbaser.

Årsverkene i KOSTRA blir hentet fra NAVs register over arbeidsforhold, Aa-registeret. Dette registeret er en av de viktigste kildene til nasjonal sysselsettings- og sykefraværsstatistikk. Registeret er ment å tjene offentlige myndigheters behov for opplysninger i deres oppgaveløsning.

Indikatorer for grunnskolen

For grunnskolens vedkommende er det mange indikatorer for lærertetthet man kan bruke. I dette faktaarket skal vi kun ta for oss de som brukes mest i analyser fra myndig-hetene og i Utdanningsforbundets egne beregninger og publikasjoner. Uansett hvilken av indikatorene man bruker (gruppestørrelser eller antall elever per lærerårsverk til undervisning), blir det tatt utgangspunkt i lærerårsverket, som er beregnet på grunnlag av innrapporterte lærertimer til undervisning i GSI. Det skilles ikke på om lærertimene utføres av personer med godkjent eller ikke godkjent utdanning.

Indikatorene gruppestørrelse 1 og 2

Gjennomsnittlige gruppestørrelser er forholdet mellom elevtimer (antall elever multiplisert med det antall under-visningstimer hver elev har) og lærertimer (antallet timer som det blir undervist i løpet av et år). Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 gir en indikasjon på lærertetthet i ordinær undervisning, mens gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 omfatter all undervisning, dvs. inkludert spesialundervisning og særskilt morsmålsundervisning. Det er viktig å merke seg at lærertimer utført av personale uten godkjent utdanning er inkludert i begge beregninger.

En mer detaljert beskrivelse av gjennomsnittlige gruppe-størrelser finner du i Utdanningsforbundets publikasjoner Temanotat 2/2011: Lærertetthet i grunnskolen og Faktaark 2012/2: Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12.

Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2011 ut et hørings-notat med forslag om å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen. Utdanningsforbundet har i sitt høringssvar støttet departementet i at lærertettheten reguleres ved at det settes en maksimumsgrense for beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, altså gruppestørrelse 2.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse for alle kommunale grunnskoler i hele landet skoleåret 2011/12:

  • gjennomsnittlig gruppestørrelse 1: 13,61
  • gjennomsnittlig gruppestørrelse 2: 17,04

• Indikatoren elever per lærerårsverk i undervisningen

En tredje indikator for lærertetthet som ofte blir brukt i tillegg til gjennomsnittlige gruppestørrelser, er antall elever per lærerårsverk i undervisningen. Også i denne beregningen er undervisningspersonale uten godkjent utdanning inkludert.

  • Gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk i undervisningen for alle kommunale grunnskoler i skoleåret 2011/12 er 12,4.

• Indikatoren elever per lærerårsverk totalt

Den fjerde indikatoren for lærertetthet i grunnskolen som vi vil omtale er antall elever per lærerårsverk totalt. Her er alle lærernes oppgaver inkludert, ikke kun undervisningsdelen. Vi snakker her om en "brutto lærerinnsats" per elev.

  • Gjennomsnittet for alle kommunale grunnskoler i skoleåret 2011/12 er 10,9.

Indikatorer i videregående opplæring

Indikatoren som brukes for å angi lærertettheten i videregående opplæring er antall elever per lærerårsverk. Som brøken under viser er det snakk om antall elever per lærerårsverk totalt – altså det som ovenfor er blitt betegnet som "brutto lærerinnsats" per elev.

Teller: Antall elever i videregående opplæring og studenter i fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler etter skolefylke, per 1. oktober.

Nevner: Antall avtalte årsverk registrert på personer i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler, eksklusive lange fravær (dvs. fratrukket legemeldt sykefravær og fødselspermisjon).

Årsverk for lærere i videregående opplæring omfatter ikke stillinger som er definert som leder/inspektør, og leder-årsverk inngår derfor ikke i indikatoren. Når man beregner lærertettheten på denne måten er det i likhet med grunnskolen imidlertid slik at undervisningspersonale uten godkjent utdanning er inkludert. Den store forskjellen sammenliknet med grunnskolen er at det ikke er tilgjengelig data for å kunne beregne antall elever per lærerårsverk i undervisningsdelen av årsverket.

  • Gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk i videre-gående opplæring høsten 2010 for hele landet var 8,4.

Utdanningsforbundet har gjentatte ganger de senere år stilt krav til Utdanningsdirektoratet om at det etableres en innrapportering fra videregående skoler som omfatter lærertimer til ulike formål. Først når det er på plass vil vi ha mulighet for å kunne beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser i videregående opplæring tilsvarende som i grunnskolen.

Indikatorer for barnehagen

Så til slutt indikatoren for barnehagene kalt pedagogtetthet. Pedagogtetthet er summen av korrigerte oppholdstimer delt på alle pedagoger med godkjent førskolelærerutdanning.

Korrigerte oppholdstimer beregnes ved at man multipliserer antall barn under 3 år med faktoren 2, antall 3-åringer med faktoren 1,5, mens de over 3 år multipliseres med faktoren 1. Omregnet til oppholdstid lik 45 timer per uke i 48 uker per år gir dette grunnlag for å beregne pedagogtettheten. Årsaken til forskjellig bruk av faktor avhengig av barnas alder er at de minste barna krever tettere oppfølging enn de større barna og er derfor mer ressurskrevende.

I skoleverket er det ikke behov for å beregne korrigerte oppholdstimer. Den viktigste forskjellen er likevel at denne indikatoren skiller seg fra lærertetthetsindikatorene for grunnskolen og videregående opplæring ved at man i nevneren ikke har antall årsverk men antall ansatte, samt at man kun inkluderer de med godkjent førskolelærerutdanning. De uten godkjent utdanning (på dispensasjon) trekkes fra.

  • Pedagogtettheten i barnehagene for regnskapsåret 2011 er 14,1 på grunnlag av foreløpige tall for 2011.

Når ressursinnsatsen beregnes teller altså kun ressurser med godkjent utdanning i barnehage, mens beregninger for grunnskolen og videregående opplæring inkluderer alle ressurser – med og uten godkjent utdanning. Begrepene lærertetthet og pedagogtetthet er derfor ikke direkte sammenliknbare. Ser en på ressursinnsatsen i form av årsverk kan framstillingen av lærertettheten i skolen sies å være kunstig høy, mens pedagogtettheten er mer reell.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

 GSI: www.wis.no

 KOSTRA: www.ssb.no/kostra

VIGO:  www.vigo.no

Temanotat 2/2011: Lærertetthet i grunnskolen, Utdanningsforbundet 2011

Faktaark 2012:2: Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12. Utdanningsforbundet 2012