Klassestørrelse og læringsutbytte - en sammenheng?

Temanotat  4  /  2002

Studier om forholdet mellom klassestørrelse og den enkelte elevs læringsutbytte er mangfoldige, men resultatene langt fra entydige, og tolkingen av funnene ofte utgangspunkt for motstridende konklusjoner.

Publisert 01.04.2002

Temanotat 4/2002: Klassestørrelse og læringsutbytte - en sammenheng? (pdf)

Naturlig nok har lærere og lærerorganisasjoner ønsket å lese inn en positiv sammenheng mellom klassestørrelse og kvalitet i undervisning ikke minst fordi "sunn fornuft" sier oss at mindre klasser er et mer gunstig utgangspunkt for et godt arbeids- og læringsmiljø. Rent intuitivt vil vi mene at jo mer tid en lærer har til den enkelte elev, jo bedre vil det være for elevens utvikling og læring, og jo bedre ligger det til rette for differensiering og individualisert opplæring. Enkelte forskere hevder imidlertid at det ikke er påviselig sammenheng mellom antall elever i en klasse og elevens resultater. Slike uttalelser gripes begjærlig av politikere som ønsker å redusere ressursene til skolen eller som av mer prinsipielle årsaker ønsker å fjerne detaljstyrende bestemmelser som klassedelingstall.

Professor Erik Hanushek er av mange regnet som en av de mest innflytelsesrike forskerne innen skoleøkonomi. Hanushek har gjennom en rekke kvantitative analyser trukket den konklusjonen at økte ressurser – enten i form av mindre klasser eller økte utgifter per elev mer generelt – knapt har effekt på elevens læringsutbytte. Da Hanushek gjestet en større konferanse i Norge i november i fjor, slo pressen stort opp hans uttalelse: "Mer penger gjør ikke skolen bedre". På spørsmålet om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevenes læringsutbytte, svarte han at en "eventuell gevinst er liten i forhold til de ekstra ressursene som skal til."

I dette temanotatet ønsker vi å gi en kort beskrivelse av de mest kjente og siterte studier som er gjort på området av amerikanske forskere, og vi vil presentere en svensk og en norsk rapport av året som begge drøfter hvorvidt det er en dokumenterbar sammenheng mellom elevers kunnskap og klassens størrelse. Vi har valgt å fokusere på sammenhengen mellom klassestørrelse og ulike sider ved elevens utvikling, og går ikke nærmere inn på andre aspekter ved skolens ressursdisponering eller pedagogiske styrkingstiltak.

Et temanotat er en publikasjon på mellom 10-30 sider. Noen saksområder blir fulgt gjennom flere år og resulterer i årlige utgivelser. Andre saker er mer enkeltstående. 

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.