EU og utdanning - Lisboa-prosessen

Temanotat  1  /  2002

I mars 2000 var statsministrene i EU samlet til toppmøte i Lisboa. Vedtakene på toppmøtet og oppfølgingen av disse går vanligvis under betegnelsen Lisboa-prosessen.

Publisert 02.01.2002

Temanotat 1/2002: EU og utdanning - Lisboa-prosessen (pdf)

Toppmøtet vedtok at Europa fram til 2010 skal bli "the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of sustainable growth with more and better jobs and greater social cohesion".

For å nå disse overordnede målsettingene, ble det satt opp 65 tiltak fordelt på 10 områder. Utdanning og opplæring er tiltenkt en sentral rolle. Vedtakene på toppmøtet og oppfølgingen av disse går vanligvis under betegnelsen Lisboa-prosessen. Lisboa-prosessen er forholdsvis lite kjent i Norge. Prosessen er eksempelvis så godt som ikke drøftet i norske medier.

Lisboa-toppmøtet markerer på mange måter noe nytt i EU, ved at en prøver å få til konvergens på sentrale politikkområder. Det gjelder også i høyeste grad utdanningsområdet. Samtidig understrekes behovet for en sterkere koordinering mellom politikkområdene og samarbeid på tvers av ulike sektorer. Det er medlemslandenes ansvar å følge opp prosessen nasjonalt. De enkelte medlemslandene vil også i større grad sammenlignes ved at det fastsettes overordnede mål og ved at det utarbeides felles indikatorer og referansepunkter. Stikkordene er «open method of coordination», «indicators», «benchmarking», «best practice» og «systematic reporting». Dette innebærer i korte trekk følgende: Ministrene i Rådet fastsetter overordnede politiske målsettinger, medlemsstatene avgjør hvordan politikken skal gjennomføres, Kommisjonen utvikler indikatorer ved utstrakt bruk av ekspertgrupper, og medlemsstatene bes om å rapportere i forhold til de opptrukne indikatorene og referansene.

Medlemslandene i EU har gitt Lisboa-prosessen høy prioritet. Det ble besluttet at det skal avholdes regelmessige toppmøter hver vårsesjon for å drøfte oppfølgingen. Til nå er det avholdt to slike toppmøter, i Stockholm i mars 2001 og i Barcelona i mars i år.

Hensikten med dette temanotatet er å gjøre rede for innholdet i Lisboa-prosessen. Hvilke tiltak dreier det seg om? Er Norge med i hele eller deler av prosessen?

Et temanotat er en publikasjon på mellom 10-30 sider. Noen saksområder blir fulgt gjennom flere år og resulterer i årlige utgivelser. Andre saker er mer enkeltstående. 

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.