- Når hver tredje lærer melder at de har for store klasser til å følge opp hver elev og gi et godt nok tilpasset opplæringstilbud, så betyr det at mange elever ikke får den tette oppfølgingen som de trenger og som de har behov for, understreket Handal under høringen i Utdannings- og forskningskomiteen.

Utdanningsforbundet har i sitt innspill til komiteen lagt vekt på behovet for en regelstyring og norm for lærertetthet i norsk skole. Tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for barn og unge. I dag varierer lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner, og enda mer mellom skolene.

- Uendret de siste 20 årene

Denne betydelige variasjonen i lærertettheten utfordrer det grunnleggende prinsippet i norsk skole om et likeverdig opplæringstilbud. Erfaringene fra bevilgninger til økt lærertetthet gjennom de siste 10 årene viser at målsettingen neppe kan oppnås uten regelstyring.

- Med dette forslaget har Stortinget de siste åtte årene samlet sett bevilget om lag seks milliarder kroner for at kommunene skal forbedre lærertettheten i landet, understreket Handal. I tillegg kommer ordninger som kompensasjon for elevtallsøkningen og øremerkede midler som samlet sett skulle ha resultert i en lærertetthet som er mye bedre enn den er.

- I stedet for bedring, er lærertettheten nesten uendret. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har vært omtrent uendret de siste 20 årene.