Kompetansekrav til førskolelærere i grunnskolen og lærere på ungdomstrinnet

Utdanningsforbundet mener at lærere med høy kompetanse er avgjørende for få til god kvalitet i opplæringa. Lærerne må derfor ha solid faglig og pedagogisk kompetanse.

Utdanningsforbundet mener at lærere med høy kompetanse er avgjørende for få til god kvalitet i opplæringa. Lærerne må derfor ha solid faglig og pedagogisk kompetanse. Det er behov for lærere som kan sine fag godt og som kan tilrettelegge for læring og utvikling for elevene. Utdanningsforbundet ønsker en lærerutdanning og kompetanseforskrifter som styrker og stiller krav til faglig fordypning og til didaktisk og pedagogisk kompetanse hos lærerne.

Det er viktig at endringer i kompetanseforskriften sees i sammenheng med reformene i lærerutdanninga. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må derfor i størst mulig grad samordne den samlede gjennomgangen av kompetanseforskriften, som er varslet, med arbeidet med endringer i lærerutdanninga. Men det er greit at det allerede nå tas sikte på å gjennomføre en skjerping av kompetansekravene på noen områder.

Utdanningsforbundet viser til at en endring som ble foretatt i kompetanseforskriften § 14-2 (og § 14-4) pr. 1.8.2007, ikke er kommentert i høringsbrevet eller er tatt med under romertall IV Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven, der vi oppfatter at gjeldende forskrift er tatt med, og at forslag til endringer er satt i kursiv. Det gjelder bestemmelsen om at lærere med 3-årig faglærerutdanning for tospråklige etter godkjent plan kan tilsettes for undervisning i fag/på fagområder der vedkommende har 30 studiepoeng relevant utdanning. Utdanningsforbundet har i høringsuttalelse, datert 6.6.2007, støttet at faglærerutdanninga for morsmålslærer og andre tospråklige studenter ble godkjent utdanningsbakgrunn for tilsetting i grunnskolen. Siden dette ikke er kommentert i høringsbrevet, regner vi med at disse bestemmelsene har falt ut ved en inkurie.

Kompetansekrav til førskolelærere i skolen

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å innføre krav om videreutdanning for at førskolelærere kan tilsettes på 1. årstrinn i grunnskolen. Vi er enig i at alle førskolelærere som skal tilsettes i skoleverket heretter må ha minst 60 studiepoeng videreutdanning. Innføring av samme krav om videreutdanning for 1. årstrinn som vi i dag har for 2. til 4. årstrinn, er en naturlig konsekvens av at Kunnskapsløftet legger større vekt på lese-, skrive- og regneopplæring helt fra 1. årstrinn. Utdanningsforbundet mener også at førskolelærerutdanninga primært skal være rettet mot barnehagen, der behovet for førskolelærerkompetanse er stort.

Det foreslås i høringsbrevet at kravet skal være videreutdanning på minst 60 studiepoeng ”innretta på undervisning på barnetrinnet”. Utdanningsforbundet mener at den foreslåtte formuleringen blir for generell, og at forskriften må presisere at det må være videreutdanning i begynneropplæring, særlig i lesing, skriving og regning.

Utdanningsdirektoratet reiser i høringsbrevet spørsmål om en også bør vurdere å åpne for tilsetting av førskolelærere med tilleggsutdanning på hele barnetrinnet og ikke bare på 1. - 4. årstrinn. Utdanningsforbundet kan ikke støtte at førskolelærere med tilleggsutdanning kan tilsettes på hele barnetrinnet. Kompetansen til førskolelærere med tilleggsutdanning er nyttig supplement til andre lærergrupper i skolens begynneropplæring. På barnetrinnet generelt er det behov for en faglig fordypning og faglig bredde som andre lærerutdanninger er mer direkte innrettet på.

Direktoratet viser til at den formelle inndelingen i småskoletrinn og mellomtrinn er falt bort med Kunnskapsløftet, som begrunnelse for å vurdere tilsetting av førskolelærere med tilleggsutdanning på hele barnetrinnet. Utdanningsforbundet mener at faglige og pedagogiske begrunnelser må ligge til grunn for en vurdering av endringer i kompetanseforskriften. Dersom bortfallet av den formelle inndelingen i småskoletrinn og mellomtrinn skal begrunne en slik vurdering, vil det være like naturlig å vurdere endring av kompetansereglene for flere andre lærergrupper, som etter dagens forskrift bare kan tilsettes for undervisning på deler av barnetrinnet. Vi kan heller ikke se at større fleksibilitet for skoleeierne i utnyttelsen av sine tilsatte kan være et argument for at førskolelærere med tilleggsutdanning skal kunne tilsettes på hele barnetrinnet, siden forskriften regulerer de krav som gjelder ved tilsetting og ikke disponeringen av allerede tilsatt undervisningspersonale.

Krav til fagkompetanse for lærere på ungdomstrinnet

Utdanningsforbundet mener at lærerne i hele grunnskolen må ha solid faglig kompetanse, slik at de sikrer at elevene utvikler gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samsvar med målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I likhet med direktoratet mener vi at det er ønskelig at lærere på ungdomstrinnet har fordypning i de fag de underviser i. Vi har merket oss at forslaget om å kreve minst 60 studiepoengs fordypning for tilsetting på ungdomstrinnet i norsk, matematikk og engelsk skal være det første skrittet i arbeidet med å sikre solid kompetanse hos dem som tilsettes som lærere.

Utdanningsforbundet støtter forslaget om at lærere som tilsettes for undervisning i norsk, matematikk og engelsk må ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsettingsfaget. Vi mener at kompetansekravet må gjelde alle de tre fagene og kan ikke støtte en tanke om at de skjerpede kompetansekravene bare skal gjelde norsk og matematikk.

Justeringer av begreper som følge av innføringen av Kunnskapsløftet og endringer som følge av nytt EU-direktiv

Utdanningsforbundet har ingen merknader til forslagene.

Andre merknader

I høringsbrevet varsler direktoratet at det i det videre arbeidet med kompetanseforskriften vil bli vurdert om nåværende hovedregel i forskriften om krav til kompetanse ved tilsetting skal erstattes med et krav knyttet til undervisning i de ulike fagene. Utdanningsforbundet mener det er viktig at skoleeiere så langt råd er legger kompetanseforskriftens krav til grunn for sine vurderinger ved fordeling av lærernes undervisningsoppgaver. Vi vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet om forskriften bør endres slik at kompetansekravene skal gjelde for undervisning i de ulike fag.

Utdanningsforbundet mener at skjerpede kompetansekrav forutsetter at det innføres et permanent system for kompetanseutvikling i for tilsatte i grunnopplæringa. Kompetanseutviklingsstrategien ”Kompetanse for utvikling” må videreføres og gjøres om til et forpliktende system for etter- og videreutdanning av lærere. Det må bli et krav at skoleeiere tilbyr videreutdanning til allerede tilsatte lærere som ikke oppfyller skjerpede kompetansekrav.

Utdanningsforbundet er enig i at nye kompetanseforskrifter kan gjelde fra og med tilsettinger for skoleåret 2008-2009. Vi mener det er nødvendig å utarbeide overgangsordninger for de lærerstudentene som nå er inne i sitt siste år av utdanninga. Her kan det finnes studenter som har siktet seg inn på ungdomstrinnet uten å kjenne til at fordypningskrava for tilsetting i norsk, matematikk og engelsk skjerpes. De har dermed ikke hatt mulighet til å ta disse kravene med i sine vurderinger om fagvalg og fordypning i studiet.