SSB-tallene som viser ansatte med og uten lærerutdanning i skolen tar utgangspunkt i ressursbruken den tredje uken i november hvert år. Foss forklarer hvorfor man har valgt denne uken, og hva det sier om situasjonen i skolen resten av året.

– Det er vanlig å ta utgangspunkt i et gitt tidspunkt når man lager statistikk. For registerbasert sysselsetting har det gitte tidspunktet vært tredje uken i november. Slik har det vært i mange år, sier hun.

– Man forsøkte å holde seg unna svært spesielle måneder, som rett før, under og etter sommerferien, påsken, før og etter årsskiftet, og så videre. Plutselig er det ganske mange måneder som er «spesielle» i løpet av et år. Man valgte dermed et tidspunkt som er relativt stabilt. Og det gjelder jo ikke bare utdanningssektoren, men alle sektorene der vi måler sysselsetting.

Foss understreker at når tidspunktet først var valgt, har det vært avgjørende å beholde det for å kunne følge med på utviklingen over tid.

Representativt?

Gir dette oss da et representativt bilde av hvor mange lærere som mangler lærerutdanning i norsk skole?

– Ja, det gjør det, sier Foss, og utdyper:

– Mens tallene i GSI er antatt ressursbruk per 1. oktober, opererer vi i SSB med faktisk ressursbruk den tredje uken i november, sier Foss.

– Dette innebærer for eksempel at vårt datagrunnlag inkluderer både læreren som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller hennes stilling. I GSI er imidlertid ikke ansatte med permisjon eller legemeldt sykefravær inkludert i tallene.

SSB teller altså med den læreren med lærerutdanning som er i permisjon og den vikaren uten lærerutdanning som faktisk står i klasserommet – og ikke kun vikaren. Dette gjør at SSB har et noe større datagrunnlag enn andre kilder, men det gir også et bredere og riktigere bildet av situasjonen i skolen.

– Det at vi i tillegg til å ta med vikaren også tar med læreren i permisjon, bidrar ikke til at tallene viser høyere andel uten lærerutdanning, snarere tvert om. Det er fordi at desto lavere stillingsprosent en lærer har, jo mer sannsynlig er det at denne læreren ikke har lærerutdanning, sier Foss.

For eksempel:

Dersom 3 av 5 lærere ved en liten skole blir sykemeldt den tredje uken i november og skolen må hente inn lærerstudenter for å dekke behovet, vil det kunne se ut som denne skolen kun har 40 prosent lærere med lærerutdanning. Når man imidlertid teller med de tre lærerne med lærerutdanning som er i permisjon, ser man at skolen faktisk har 62 prosent lærere med lærerutdanning.

Og selv når man velger å se bort fra ansatte i deltidsstillinger, har hele 14,4 prosent av lærere i grunnskolen med 100 prosentstilling ikke lærerutdanning.

Rapportering til GSI versus a-ordningen

I tillegg er det en annen viktig forskjell mellom tallene fra SSB og GSI som trekkes fram.

– I GSI er det skolene selv som rapporterer inn, mens statistikken i SSB baserer seg på registerinformasjon fra a-ordningen og Nasjonal Utdanningsdatabase. Det vil si at det kan være ansatte som skolen mener er kvalifiserte, samtidig som vi i SSB ikke har registret en lærerutdanning hos denne læreren, sier Foss.

Med andre ord: er ikke den ansatte registrert med en fullført lærerutdanning, så telles vedkommende ikke med i SSB-tallene, selv om kanskje skolen mener – eller mangler oversikt over hvorvidt – vedkommende har lærerutdanning.

Når SSB presenterer tall på hvor mange lærerårsverk i skolen som mangler lærerutdanning, kobler de sammen data fra a-ordningen og Nasjonal Utdanningsdatabase. Dette gir et representativt bilde av alle lønnstakere over 15 år som har utført undervisningsarbeid i skolen.

Og som med all statistikk: det vil alltid være variasjoner, og sammenligninger mellom ulike statistikker kan være vanskelig på grunn av ulike telletidspunkt, produksjonsrutiner, og så videre.

– Det viktigste er at tallene gir oss et bilde av hvordan det står til med antall lærere som mangler lærerutdanning i norsk skole, og at vi kan følge utviklingen over tid, avslutter Foss.

Les også SSBs egen gjennomgang av forskjellene mellom ulike statistikker og kilder.