Lærerne i skoleverket har hatt en langt lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og med det fått et stadig lavere lønnsnivå sammenlignet med andre tilsvarende yrkesgrupper. For at flere kvalifiserte lærere og ledere skal ønske å bli værende i jobben, og mange nye skal ønske seg inn i læreryrket, må lønnsvilkårene forbedres.

Handlingsrommet som allerede finnes i avtaleverket og som kan brukes til å heve lærernes lønnsnivå, må utnyttes. Tilbud om et engangsbeløp til nye lærere som vil ta en lærerstilling i den aktuelle kommunen/skolen kan også være et effektivt virkemiddel. Det må også stilles krav til at arbeidsgiver mer aktivt må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere framfor å tilsette ukvalifiserte.

Seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i yrket

Seniorpolitikk i arbeidslivet bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet. IA-avtalen forplikter partene i arbeidslivet til målrettet arbeid for å øke pensjoneringsalderen.

Påvirknings- og politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen er avgjørende for å få til en god seniorpolitikk i praksis. Dette arbeidet blir spesielt viktig ute i kommunene der vedtakene om seniortiltak skal fattes.

Hovedtariffavtalen i KS-området (HTA) pkt. 3.2.3 lyder som følger:

«Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.  Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler».

Med bedre seniortiltak og tilrettelegging kunne mange lærere ha ventet med å pensjonere seg og færre ville blitt uføre. I en viss grad har man allerede, gjennom lovverk og tariffavtaler, forsøkt å legge til rette for at arbeidstakere kan stå lenger i jobb. Dette arbeidet må imidlertid videreføres og forsterkes. Seniorpolitiske tiltak må føre til at lærerne opplever reelle lettelser i arbeidet. Bare da kan slike tiltak bidra til at flere lærere står lenger i jobben. Både økonomiske virkemidler og tiltak knyttet til arbeidet og arbeidsmiljøet bør tas aktivt i bruk.

Eksempler på seniortiltak:

• Reduksjon av arbeidsbelastninger som tidspress og arbeidsmengde
• Redusere stillingen, men beholde lønna. Flere kommuner har gode erfaringer med å gi eldre ansatte 100 prosents lønn i 80 prosents stilling.
• Ansatte som ikke tar ut AFP etter fylte 62 år får 10 ekstra feriedager i tillegg til den sentrale senioruka
• Muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet
• Mer tilpasset arbeid
• Større autonomi

Noen seniortiltak kan gjelde alle, eller en større gruppe, mens andre kan være tilpasset den enkelte. Ledelsen ved skolen eller kommunen kan gå i dialog med den ansatte og fagforeningen om tiltak.

Veiledningsordning for nyutdannede

Stortinget vedtok våren 2017 at regjeringen i samarbeid med partene skal utarbeide nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen.

Det har vært uenighet mellom partene i hva mandatet for gruppen skal være. Utdanningsforbundet ønsker seg tydeligere forpliktelser for eier, og ønsker en lovbestemmelse i opplæringsloven og i barnehageloven. Vi har foreløpig ikke fått gjennomslag for det, men det legges opp til å utarbeide en avtale mellom partene, en skriftlig veileder om hvordan veiledning kan foregå og et utdanningstilbud i veiledning. På grunnlag av de nasjonale rammene skal den enkelte skoleeier utarbeide et veiledningsopplegg for nyutdannede. 

Les Utdanningsforbundets faktaark om evalueringen av den eksisterende ordningen her

Les hele rapporten fra Rambøll (2016): Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere: En evaluering av veiledningsordningen og veilederutdanningen

Øke stillingsprosenten der det er mulig

I henhold til tariffavtalen KS skal ansatte i skolen som arbeider deltid få anledning til å utvide sin stillingsprosent opp til full stilling før utlysning av ledige stillinger.

Arbeidsgiverne i skolen bør oppfordres til å undersøke systematisk om lærere i delstilling kan vurdere å øke sin stillingsprosent, og legge til rette for dette.

Ordningen med nedskriving og sletting av studiegjeld

Lånekassen forvalter en ordning med nedskriving og sletting av studiegjeld. Nyutdannede lærere kan få slettet opp til 160 000 kroner, noe som tilsvarer rundt halvparten av studielånet. Ordningen gjelder de som starter på lærerutdanningen høsten 2017 eller senere. Hvor stort beløp man får ettergitt kommer an på hvilken lærerutdanning man tar, og hvor man jobber som lærer etterpå.

Ordningen for ettergivelse av studielån blir tredelt:

1. Om lag 50 000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Dette gjelder Grunnskolelærer 1-7, Grunnskolelærer 5-10 og Lektorutdanning.
2. Om lag 55 000 kroner i tillegg til studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 på normert tid.
3. Om lag 55 000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark. Ettergivelsen gis uavhengig av de to andre – og krever ikke at man tar utdanningen på normert tid.

Utvidelse av ordningen med avskriving av studielån

Ordningene med nedskriving av studielån som gjelder for ulike lærerutdanninger og avgrensede geografiske områder bør relativt enkelt kunne utvides til å gjelde for et større geografisk område, samtidig som størrelsen på avskrivinger kan økes. Selv om det finnes ordninger for dette fra statlige myndigheter, ligger det også muligheter for kommunene å gjennomføre lignende tiltak.