Gjennom undervisning, danning og omsorg skal lærerne bidra til at barn og unge lærer mye og utvikler seg til det beste for seg selv og for det samfunnet de er en del av. Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærernes kunnskapsgrunnlag er sammensatt og komplekst, og fag, didaktikk og pedagogikk er nært bundet sammen.

Les også: Gi elevene lærere med lærerutdanning

Les også: Mangler 27.500 lærere i skolen

Les også: Lærerutdannede lærere: Hva mener partiene?

Lærerutdanningene er derfor krevende. Det finnes mange ulike lærerutdanninger, men felles for dem alle er at de skal utdanne lærere som skal gi elevene en best mulig utdanning. Grovt sett kan vi dele lærerens kompetanse inn i seks kategorier, som utgjør kjernen i lærernes utdanning:

1. Fagkompetanse

En lærer må kunne fagene han eller hun skal undervise i, derfor har utdannede lærere en forskningsbasert fordypning i fagene. Det gjør dem kunnskapsrike, friere og tryggere i formidlingen. I tillegg tar lærere jevnlig etter- og videreutdanning for å holde seg oppdatert i fagene sine.

2. Pedagogisk kompetanse

Lærerutdanningen er en pedagogisk utdanning. Utdannede lærere kan derfor mye om hvordan barn, unge og voksne lærer og tilegner seg kunnskap. De har lært mye om elevenes utvikling og oppvekstvilkår og vet hvordan de kan ta hensyn til både det spesielle og det som er felles for alle barn og ungdommer i Norge. De vet hvordan de ulike elevene lærer og hva som motiverer.

Lærere kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at den treffer elevene godt. For å gjøre en god jobb kreves det innsikt i skolens oppgaver, mandat og formål. Det gir lærerutdanningen.

3. Didaktisk kompetanse

Lærere skal planlegge undervisningen i tråd med lover, forskrifter og læreplanverket for skolen. I tillegg til å kjenne rammene og kunne fagene, skal lærerne legge til rette for at alle elever, uansett forutsetninger, lærer best mulig. Da må man ha lært å analysere elevenes forutsetninger og behov.

Dette må lærere kunne for å tilpasse innhold, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer. De må vite hvordan de skal ivareta alle, både elever med særlige utfordringer og elever som mestrer mer enn forventet.

4. Relasjonell kompetanse

Læreren må se og kjenne elever sine – vite hvem de er, hva de kan i fagene, hva som er deres læreforutsetninger, hva de er interessert i og hvordan de trives. De må gi elevene mestringsopplevelser og tro på seg selv.

Derfor har lærerne utdanning i hvordan de kan bygge gode relasjoner til elevene sine, men også til foreldrene, til kollegaene og til andre som har ansvar for elevenes oppvekstmiljø. De må vite hvordan de kan støtte elevenes læringsarbeid best mulig – og forstå hvordan elevene har det sammen, for blant annet å forebygge og avdekke mobbing.

Læreren skal kunne legge til rette for gode læringsmiljøer, vise omsorg for alle og stimulere elevenes lærelyst.

5. Endrings- og utviklingskompetanse

Å være lærer betyr at man må være åpen for forandring og nytenkning. Samfunnet er i kontinuerlig endring og barns og unges oppvekstsvilkår endres samtidig. En relevant og aktuell skole må derfor hele tiden fornyes. Gjennom lærerutdanningen får lærerne en forskningsbasert endrings- og utviklingskompetanse som gjør at de stadig kan fornye virksomheten i skolen.

6. Profesjonsetisk kompetanse

Lærere setter spor i barn og unges liv. De arbeider med livsprosjekt i emning. Alvoret i dette kan knapt overdrives. Derfor trenger lærerne etisk kompetanse.

I lærerutdanningen får de innsikt i egne holdninger og i å kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. En lærers arbeid kjennetegnes av at det må tas hundrevis av små og store valg hver eneste dag, valg som på ulike måter får betydning for elevene og kollegaer. Dette er ofte valg som er motsetningsfulle og som ikke har en fasit.

Gjennom lærerutdanningen har lærerne arbeidet med å utvikle sin profesjonsetiske kompetanse, de har jobbet med egne holdninger og fått trening i hvordan man håndterer ulike etiske dilemmaer.

Derfor skal yrkesfagelever ha yrkesfaglærere

Nærmere halvparten av elevene i videregående opplæring velger yrkesfag. Yrkesfaglæreren har ansvar for å gi elever opplæring som både kvalifiserer dem til å utøve et yrke og til å delta aktivt og konstruktivt i samfunnslivet.

En lærerutdannet yrkesfaglærer har både en sterk og en oppdatert kompetanse i fagene han eller hun underviser i. Dette er viktig for å kunne å gi elevene relevant opplæring. Men også for yrkesfaglærerne er de grunnleggende kompetanse i avsnittet over helt avgjørende for å gjøre en god jobb. Yrkesfaglæreren må ha pedagogisk og didaktisk kompetanse for å kunne lære bort fagene på en motiverende måte – og gi elevene kunnskapen, ferdighetene og holdningene de trenger for å utøve yrket og være gode samfunnsborgere.

Lærerutdanningene for yrkesfaglærere er en pedagogisk utdanning som gir nødvendig innsikt og kunnskap for å best å kunne ivareta den enkelte elev og legge til rette for at alle elever, uansett forutsetninger, lærer fagene, utvikler seg som mennesker og fullfører utdanningen.

Arbeidslivet er i rask utvikling. Det utvikles nye jobber som stiller nye krav til kompetanse samtidig som eksisterende jobber forsvinner. Mange bytter jobber oftere enn før. Yrkesfaglærerne har et viktig ansvar for å gi elevene et sterkt faglig grunnlag, slik at de er rustet til å møte den raske endringstakten i arbeidslivet.

Derfor må også yrkesfaglærerne få tilgang til gode etter- og videreutdanningstilbud som både gir dem oppdatering i faget og pedagogisk kompetanse til å møte nye utfordringer og endringer i skolen.