Mange barnehager har i dag svært lang åpningstid uten at bemanningen økes tilsvarende. Utdanningsforbundet mener at barnehager med svært lang åpningstid må ha et høyere krav til bemanning enn øvrige barnehager.

Hvorfor?

I barnehager med lang åpningstid blir den samme bemanningen spredt utover et større tidsrom. Dette gjør at barnehagelærernormen og bemanningsnormen reelt sett ikke er oppfylt størstedelen av dagen. God bemanning gjør at ansatte lettere ser hvert enkelt barn og kan følge dem opp på en god måte. Dermed kan de tidligere oppdage barn som trenger særskilt oppfølging. Når bemanningen er spredt utover en lang åpningstid blir det vanskeligere å følge opp krav og forventninger gitt i lov og rammeplan.

Hva vil dette koste?

Et krav om at alle barnehager som har en åpningstid på 10,5 timer eller mer må ha minst 10 prosent høyere grunnbemanning enn dagens bemanningsnorm vil omfatte i overkant av 300 barnehager. Et slikt krav vil øke bemanningen med om lag 370 årsverk. Dette vil koste om lag 250 millioner kroner.

Et tilsvarende krav for barnehager som har enn åpningstid på over 9,5 time vil omfatte 2400 barnehager og kreve en økt bemanning på cirka 2400 årsverk. Dette vil koste om lag 1,6 milliarder kroner.

Utdanningsforbundet mener at det bør være barnehageeiers ansvar å finansiere merkostnader ved lengre åpningstid enn normalt.

Barnehagene har over tid hatt et høyt sykefravær, med et legemeldt sykefravær på rundt 8 prosent. Dette er betydelig over gjennomsnittet i norsk arbeidsliv. I tillegg til dette kommer det egenmeldte korttidsfraværet.

Utdanningsforbundet mener at dette blant annet skyldes for stor arbeidsbelastning for de ansatte. Å unnlate å sette inn vikar kan forverre denne situasjonen. Det høyre sykefraværet avdekker et stort behov for å stille tydelige krav til vikarbruken i barnehagene. Det må settes inn vikar fra første dag av sykefraværsperioden.

Hensynet til barnas beste er et grunnleggende prinsipp i barnehageloven fra januar 2021. Underbemanning er på ingen måte til barnas beste.

Hvorfor?

Bemanningsnormen stiller ingen eksplisitte krav til hvordan personalet skal erstattes ved fravær. Dette gjør at det trolig er store variasjoner mellom barnehager for hvor raskt det settes inn vikar ved fravær.

I prop. 96 L 2019–2020 «Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon)» vurderte Kunnskapsdepartementet behovet for en regulering av vikarbruken i barnehagene. Departementet konkluderte med at det følger av barnehagelovens § 18 første ledd «bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» at barnehagen må innkalle vikarer når dette er nødvendig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. På bakgrunn av dette ønsker ikke departementet å skjerpe kravene til bruk av vikar.

Hvis barnehageeier ikke setter inn vikar ved fravær, vil barnehagen reelt sett ha lavere bemanning enn bemanningsnormen krever, men vil formelt sett fortsatt oppfylle normen. Dette bidrar til å uthule og svekke bemanningsnormen. For mange barnehager er langtidssykmeldte barnehagelærere en «inntjening» for barnehagene, fordi de enten lar være å sette inn vikar, eller ved at kostnaden er lavere enn refusjonen fra NAV.

En mer forpliktende bestemmelse som sikrer at det blir satt inn vikar raskt vil derfor bidra til å styrke den samlede bemanningen. Økt bruk av vikarer vil også kunne redusere arbeidsmengden til det gjenværende personalet, slik at det totale sykefraværet kan bli lavere på sikt.

Utdanningsforbundet ønsker en lovfesting og tydeligere presisering av kravet om tilstedeværende styrer i hver barnehage.

Hvorfor?

Alle barnehager trenger en styrer som er til stede og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Ved å lovfeste kravet om tilstedeværende styrer i hver barnehage, styrkes det faglige arbeidet og pedagogiske ledere og barnehagelærerne kan konsentrere sitt arbeid om det pedagogiske arbeidet sammen med barna.

I dagens rammeplan for barnehager (2017) er styrers ansvar konkretisert på denne måten:

Styreren er gitt det daglige ansvaret i barnehagen; pedagogisk, personalmessig og administrativt. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale. Styreren leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres.

Styreren skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet.
Rammeplan for barnehagen

Disse oppgavene er av en slik art at styrer må jobbe tett på de ansatte, barna og deres foresatte. Utdanningsforbundet har derfor lenge arbeidet for at hver barnehage skal ha en tilstedeværende styrer.

Nye bestemmelser fra januar 2021

Fra januar 2021 innføres nye bestemmelser i barnehageloven der styrer ilegges et stort ansvar. Aktivitetsplikten knyttet til å sikre alle barn et trygt psykososialt barnehagemiljø og krav om internkontroll, vil medføre økte arbeidsoppgaver. Dette tilsier at barnehagene må sikres egen styrer som et minimum.

Styrer er ikke en del av grunnbemanningen, men en lederstilling. Oppgaven som leder er svært viktig og omfatter både et pedagogisk, personalmessig og administrativt ansvar. Omfanget har ført til at styrere delegerer enkelte oppgaver eller ansvar til pedagogiske ledere. Dette skjer særlig når barnehager er slått sammen med en felles styrer. Denne utviklingen må snus.

Pedagogiske ledere skal ikke overta den daglige ledelsen for den enkelte styrer, heller ikke deler av den. Delegering av styrers lederoppgaver går ut over pedagogiske lederes mulighet til å utføre sine egne oppgaver og fører til mindre tid sammen med barna. En slik form for delegering vitner om en manglende respekt for den enkelte barnehagelærers profesjonsutøvelse, og ikke minst en reduksjon i kvaliteten på det pedagogiske tilbudet.

Både regjeringen og Stortinget har sett at dagens unntaksbestemmelser om styrere i hver barnehage ikke fungerer tilfredsstillende. I flere kommuner er hovedregelen nå at de slår sammen barnehager med en felles styrer. Ofte er dette begrunnet i økonomi.

I prp L96 (forslag til lovvedtak blant annet i Barnehageloven) heter det:

Departementet ønsker å fastsette i forskrift når det kan gjøres unntak fra kravet om at hver barnehage skal ha en styrer. Departementet vil be Utdanningsdirektoratet om å utrede spørsmålet nærmere og sende forslag til nye forskriftsbestemmelser på høring. I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 L (2017–2018) ba Stortinget regjeringen om å «gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren», jf. vedtak nr. 801, jf. Innst. 319 L (2017–2018).

Stortinget sluttet seg til følgende forslag: Departementet vil be Utdanningsdirektoratet om å utrede og sende forslag til nye forskriftsbestemmelser om krav til stedlig leder på høring.

Utdanningsforbundet skal være aktiv pådriver i dette arbeidet og følge opp både de sentrale og lokale myndighetene.

Hva vil det koste?

Et krav om minst én hel stilling til styrer i hver barnehage betyr at styrerressursene økes med om lag 800 årsverk. Dette vil koste rundt 600 millioner kroner. Summen utgjør kostnader ved å øke alle styrerårsverkene som er mindre enn ett årsverk til et helt årsverk.

Et annet eksempel er at det skal være minst ett styrerårsverk per 12 ansatte årsverk. I beregningen er det lagt til grunn ansatte i grunnbemanningen i barnehagen. Et slikt krav vil innebære om lag 1000 flere styrerårsverk og vil koste om lag 800 millioner kroner.