Spørsmål og svar om fagfornyelsen

Lurer du på noe i forbindelse med fagfornyelsen? Her får du svar på mange av de spørsmålene som stilles i forbindelse med de nye læreplanene som tas i bruk i august 2020.

OVERORDNET

1. Hva er målet med fagfornyelsen?

Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse peker på at skolen skal sikre at elevene får varig kunnskap og forståelse som bidrar til økt læringsutbytte og sikrer at elevene er godt rustet for et samfunnsliv og arbeidsliv i rask endring. 

De nye lærerplanene skal gi tydelig retning, være konsentrert om det viktigste elevene skal lære og innebære bedre sammenheng mellom fag og mellom fag og overordnet del. 

Omfanget skal reduseres med færre kompetansemål, det skal legges til rette for dybdelæring og tre tverrfaglige tema skal integreres i opplæringen slik at elevene skal utvikle en grunnleggende kompetanse i fag og på tvers av fag. Progresjonen i fagene skal økes og elevmedvirkningen skal styrkes. 

Les også våre tips og råd til arbeid med fagfornyelsen for tillitsvalgte og skoleledere. 

Gjennom Stortinget sin behandling av meldingen ble det slått fast at opplæringen skal innebære et verdiløft ved å innlemme verdigrunnlaget i formålsparagrafen i alle fag på alle nivå i skolen. Stortinget vedtok også at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre valget av metoder og virkemidler for å nå kompetansemål og oppfylle skolens samfunnsmandat.  

2. Når innføres fagfornyelsen?

Fagfornyelsen innføres over tre år. 

  • Skoleåret 2020/2021: 1.-9. trinn og Vg1 
  • Skoleåret 2021/2022: 10. trinn og Vg2 
  • Skoleåret 2022/2023: Vg3 

Alle valgfagene i grunnskolen starter opp skoleåret 2020/2021 

3. Hvilke fag får nye læreplaner? 

Alle fag på alle nivå får nye læreplaner. I videregående opplæring er det også innført en ny tilbudsstruktur. 

På ungdomstrinnet er det innført et nytt valgfag – Praktisk håndverksfag – etter at faget har vært prøvd ut i en forsøksordning. 

SPESIFIKT

1. Hva er de største endringene fra tidligere læreplaner? 

Overordnet del – prinsipper og verdier for grunnopplæringen erstatter tidligere Generell del.  Læreplanene i fagfornyelsen er kortere, mer spisset og har færre kompetansemål for å redusere den opplevde stoff- og måltrengselen.

Læreplanene har fått ny struktur og tre tverrfaglige temaer skal inngå i fag der de er relevante. Dybdelæring og konsentrasjon om det viktigste i fagene skal vektlegges. Elevmedvirkningen skal styrkes.    

2. Hva slags endringer vil elever og lærere oppleve i undervisning, arbeidsmåter og stoffutvalg?  

både utformingen av kompetansemålene i læreplanene, vektleggingen av dybdelæring og tverrfaglige tema, spesifikk vekt på elevmedvirkning og ønsket om en mer praktisk opplæring vil innebære nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter.

Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere. Det er Utdanningsforbundets vurdering at intensjonen med fagfornyelsen innebærer en endret elev-, lærer- og lederrolle.     

3. Blir det nye, fysiske lærebøker, eller vil alt blir digitalisert? 

Det vil bli utviklet både ordinære lærebøker og digitale læremidler. 

4. Vil læreverkene være ferdig til skolestart? 

Målsettingen er at alle læremidlene skal være ferdig til skolestart. Korona-situasjonen har gitt forlagene store utfordringer. Per juni 2020 er det litt usikkert om alle læremidler i alle fag vil være klare til skolestart.

Det er også noe usikkert om det vil foreligge språklige parallellutgaver i alle fag ved skolestart. 

HJELP OG STØTTE

1. Hvilket støttemateriell finnes tilgjengelig for å sette seg inn i fagfornyelsen?   

Utdanningsdirektoratet har utviklet en kompetansepakke som støtte og hjelp for skolene i planleggingen og gjennomføringen av fagfornyelsen. Pakkene er gode og nyttige verktøy, samtidig som de er omfattende og forutsetter stor tidsbruk.

Et godt råd vil være å tilpasse bruken av pakkene til skolens behov og forutsetninger. Sett av tid slik at lærere, ledere og tillitsvalgte kan diskutere hvordan kompetansepakkene best kan brukes. Hva kan være nyttig for oss der vi er i prosessen? På hvilken måte ønsker vi å bruke fellestid og plandager? 

Pakken er tilbud til skolene og inneholder fem moduler i tillegg til en introduksjonsmodul: 

  • Overordnet del – verdiløft i praksis (modul 1) 
  • Læreplaner for fag (modul 2) 
  • Dybdelæring (modul 3) 
  • Tverrfaglige tema (modul 4) 
  • Profesjonsfellesskapet (modul 5) 

 
Les mer På Udir sine nettsider med støttemateriell: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/stotte-til-innforing-av-nye-lareplaner/  
 
Udir har også en egen Facebook-side med over 12.000 medlemmer hvor fagfornyelsen diskuteres: 
https://www.facebook.com/groups/lareplaner/  

2. Hva kan Utdanningsforbundet bidra med? 

Lærerprofesjonen har fått et stort ansvar for aktiv medvirkning i fornyelsen av læreplanverket. Det er nå lærere og ledere skal gjøre læreplanverket til god praksis. Utdanningsforbundet har hatt en aktiv rolle i utviklingen av de nye læreplanene, og har blant annet utarbeidet eget støttemateriell for tillitsvalgte og medlemmer.  
 
www.udf.no/fagfornyelsen  
 
Her vil du finne tips og råd til hvordan du kan jobbe videre med fagfornyelsen, hvordan lov- og avtaleverket kan hjelpe og hvordan du kan få bistand fra lokal- og fylkeslag. Utdanningsforbundets målsettinger for fagfornyelsen er at: 

  • Overordnet del skal være et viktig verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. 
  • Opplæringen skal bidra til at verdi- og danningsaspektet ved opplæringen kommer til uttrykk i alle fag og på alle trinn. 
  • Opplæringen skal bidra til bedre sammenheng i og mellom fag og legge til rette for dybdelæring og integrering av tverrfaglige tema i relevante fag. 
  • Opplæringen blir mer praktisk innrettet, og har større grad av elevmedvirkning. Den skal støtte elevenes personlige utvikling og forberede dem på et arbeids- og samfunnsliv i rask endring. 
  • Opplæringen har en klar retning, samtidig som det profesjonelle skjønnet blir respektert og ivaretatt. 

Utdanningsforbundet tilbyr også en rekke kurs og konferanser i forbindelse med fagfornyelsen. Følg med på våre nettsider: https://www.utdanningsforbundet.no/kurs-og-konferanser/kurskalender/ 

3. Er det andre tilgjengelige ressurser? 

KORONA-RELATERT

1. Hvorfor blir ikke fagfornyelse utsatt med den situasjonen landet har vært i siden mars? 

Korona-situasjonen har endret forutsetningene for en planlagt innføring av nye læreplaner. Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet og andre har vært i tett dialog om konsekvensene av denne situasjonen. 

Partene legger til grunn at innføring av nye læreplaner er krevende og vil ta tid, og at en læreplanreform med nye prinsipper og nye intensjoner ikke vil utløse en helt ny pedagogisk praksis på kort sikt. Det er også en vurdering at mange i skolen er mentalt forberedt på en oppstart, og at en utsettelse vil kunne oppleves som en ny start på et senere tidspunkt med redusert motivasjon. Det er enighet om å gjennomføre en «tilpasset» oppstart. 

2. Hvem har ønsket at iverksettingen skal gå som planlagt? 

Det er ikke registrert sterke ønsker om utsettelse. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de sentrale partene konkludert med at en tilpasset oppstart er den beste løsningen. Se også innlegg i Dagbladet 6. mai 2020 fra kunnskapsministeren, Steffen Handal m.fl.: «Til høsten skal skolen fornyes» 

3. Gjøres det endringer i forhold til det planen opprinnelig var? 

Tidsplanen for oppstart vil bli fulgt. Samtidig har koronasituasjonen endret forutsetningene for oppstart i vesentlig grad. Utdanningsforbundet mener derfor at oppstarten må tilpasses situasjonen. Det innebærer: 

  • at partsamarbeidet må legges til grunn for den lokale tilpasningen av oppstarten 
  • at forventningene til hva kommuner og skoler kan få til på kort sikt må justeres, jf. Dagbladet 6. mai 2020: «Prøv å senke skuldrene»  
  • en romslighet for at planleggingen ikke har vært optimal 
  • en aksept for at lærere og skoleledere vil kunne ha behov for ekstra støtte 
  • en forventning om at fagfornyelsen skal prioriteres og at noe må legges til side 
  • en forventning om god organisering og klok bruk av planleggingstid 
  • en forventning om god informasjon, også til elever og foresatte 

TIPS OG RÅD TIL ARBEIDET MED FAGFORNYELSEN

1. Hvordan kan jeg som arbeidsplasstillitsvalgt jobbe med dette? 

Som arbeidsplasstillitsvalgt jobber du både med profesjonsfaglige og arbeidslivsrelaterte saker, hvor klubbmøtene er en viktig arena for å diskutere aktuelle saker. Hvordan ønsker dine kolleger å jobbe (videre) med fagfornyelsen? Hva betyr fagfornyelsen for den enkelte lærer, for profesjonsfellesskapet og for elevene deres? 

 
Samarbeidet mellom den arbeidsplasstillitsvalgte og skoleledelsen er sentralt. På drøftingsmøter kan du som arbeidsplasstillitsvalgt formidle innspill fra klubben og diskutere hvordan dere ønsker å jobbe med fagfornyelsen. Skoleledelsens ansvar for fagfornyelsen må blant annet baseres på medbestemmelse med de tillitsvalgte og et godt samarbeid med de ansatte. 

Tips til tillitsvalgte: 

  • Diskuter fagfornyelsen med klubben din. Forslag til tema finner du lenger ned i denne artikkelen. 
  • Sett opp saken på drøftingsmøter. 
  • Bruk formelle og uformelle former for samarbeid med skoleledelsen. 
  • Samarbeid gjerne med tillitsvalgte fra andre fagforeninger. 
  • Snakk med skoleledelsen om du kan delta i skolens plangruppe/utviklingsgruppe. 
  • Ta kontakt med ditt lokallag eller fylkeslag hvis du ønsker støtte og hjelp. De kan blant annet sette deg i kontakt med andre arbeidsplasstillitsvalgte for at dere på tvers av skolene kan dele erfaringer og ideer med hverandre. Du finner mer informasjon om fylkes- og lokallagenes rolle lenger ned i denne artikkelen. 

2. Hvordan kan jeg som skoleleder jobbe med dette? 

Skoleleder skal legge til rette for at skolen planlegger, gjennomfører, tilpasser og vurderer opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen som de nye læreplanene beskriver. I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.    

Skoleledelsens ansvar for fagfornyelsen må blant annet baseres på medbestemmelse med de tillitsvalgte og et godt samarbeid med de ansatte. 

  • Bruk partssamarbeidet til å bli enige om en hensiktsmessig bruk av arbeidstid til arbeidet med fagfornyelsen. Pass på at det også blir tid til de øvrige arbeidsoppgavene. Vær tydelig overfor skoleeier om at de ikke må pålegge skolene (mange) andre utviklingsområder i denne perioden. Kanskje bør fagfornyelsen få status som hovedsatsingsområde i en periode? 
  • Vurder om de tillitsvalgte ved skolen bør være en del av skolens plangruppe/utviklingsgruppe eller liknende. 
  • Fagfornyelsen har direkte innvirkning på lærerens arbeid i klasserommet. Diskuter hvordan profesjonsfelleskapet til enhver tid kan være et læringsfellesskap i det videre arbeidet med fagfornyelsen. 
  • Ta kontakt med ditt lokallag eller fylkeslag hvis du ønsker støtte og hjelp. 

3. Hva er gode temaer og problemstillinger til diskusjon i lærerkollegiet? 

Om gode prosesser og samarbeid på skolen 

  • Hvordan kan vi på vår arbeidsplass oppnå bedre medvirkning i utviklingsarbeid? 
  • Hva kan den tillitsvalgtes rolle være i dette arbeidet? 
  • Hvilke endringer må gjøres i vårt formelle samarbeid? 
  • Hva blir ledelsens rolle? 
  • Hvilke rutiner har vi på skolen for å legge til rette for godt læringsarbeid? 
  • Hvordan bruker vi fellestiden til beste for elevenes læring? 
  • Hvilke samhandlingsrutiner må videreutvikles? 

For dere som nettopp har startet: 

  • Overordet del beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Hva gjør vi allerede i dag som støtter opp under verdigrunnlaget i kapittel 1 i overordnet del? Er det noen av de seks områdene vi bør jobbe spesielt med i arbeidet med fagfornyelsen? Hvorfor og hvordan?  
  • Overordnet del – prinsipper for læring, utvikling og danning. Hvordan kan verdier og prinsipper i overordnet del integreres i de ulike fagene og på tvers av fag, og dermed bidra til å realisere et verdiløft og ivareta skolens brede samfunnsmandat? 

For dere som er midt i prosessen 

  • Hvordan kan vi bruke ulike læringsarenaer og organiseringsmåter i opplæringen? Hvilke muligheter har vi nå? Hvilke nye muligheter kan vi skape? 
  • Hvordan kan vi sikre god progresjon i opplæringen – mellom trinn og mellom skoleslag? 
  • Hvordan jobber vi med tverrfaglige tema? Lage planer for arbeidet, hvem har ansvar for hva? Hvordan samhandler vi som underviser i de ulike fagene 
  • Hvordan skape sammenheng i opplæringen? 
  • Hvordan kan vi lese læreplaner på tvers for å finne gode tverrfaglige tema 
  • Hvordan kan vi gi elevene muligheter til medvirkning i opplæringen? Hva involverer vi elevene i og når? 
  • Hvordan er vurderingspraksisen ved vår skole? Hva kreves av endringer i lys av fagfornyelsen? Er det spesielle områder vi må videreutvikle? 

4. Hvordan kan lov- og avtaleverket brukes? 

For å oppnå et best mulig arbeid med fagfornyelsen på din skole kan du bruke lov- og avtaleverket, og hovedavtalen legger premissene for medbestemmelse på din arbeidsplass. Her heter det at medbestemmelse kan skje gjennom formelle drøftinger, uformell dialog og/eller samhandling mellom arbeidsplasstillitsvalgt og rektor.

Det betyr at arbeidstakerne skal ha reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles. 

5. Hvordan kan lokallag og fylkeslag støtte lærere, ledere og tillitsvalgte i det videre arbeidet? 

Trenger du tips og råd til hvordan du kan gjennomføre et godt klubbmøte med fagfornyelsen som tema? Trenger du hjelp til å få til et bedre partssamarbeid og medbestemmelse på skolen din?  Ønsker du å utveksle erfaringer om arbeidet med fagfornyelsen med andre tillitsvalgte og/eller skoleledere? Da kan lokallaget eller fylkeslaget hjelpe deg.  

Og kanskje du kan hjelpe lokallaget og fylkeslaget også? Ditt lokallag/fylkeslag vil alltid høre om hva som foregår på arbeidsplassen for å kunne gjøre en best mulig jobb for sine medlemmer. Lokal- og fylkeslag følger også opp arbeidet i kommunene og fylkeskommunene, deltar på politiske møter og driver annet påvirkningsarbeid. Derfor er tilbakemeldingene fra deg også viktig i det videre arbeidet med fagfornyelsen på disse nivåene. 

  • Inviter gjerne en fra lokallaget til et klubbmøte om fagfornyelsen, gjerne sammen med skoleledelsen. 
  • Spør om lokallaget kan hjelpe med å opprette nettverk for tillitsvalgte og/eller nettverk for skoleledere. Det er verdifullt å tilrettelegge for erfaringsutveksling og dialog på tvers av skolene. 
  • Snakk med lokallaget om å skape møtepunkter mellom arbeidsplasstillitsvalgte og skoleledere i kommunen/fylkeskommunen, gjerne i samarbeid med arbeidsgiver. Sammen bør tillitsvalgte og ledere delta i arbeidet med fagfornyelsen på kommune-/fylkeskommunenivå.