Ofte stilte spørsmål om Lærerprofesjonens etiske råd

1. Hva er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet opprettet Lærerprofesjonens etiske råd?

Svar: Profesjonsetikk og et eventuelt råd har vært diskutert på flere landsmøter. På landsmøtet i 2015 ble det vedtatt å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform og har en fri og uavhengig stilling.

2. Er det vanlig at fagforeninger oppretter etiske råd?

Svar: Ja. Eksempler er Legeforeningen, Psykologforbundet, Sykepleierforbundet, Advokatforeningen og lærerforbund i Finland, Sverige og Danmark.

3. Hvordan samhandler rådet og Utdanningsforbundet?

Svar: Utdanningsforbundet har vært opptatt av å ivareta rådets uavhengighet, det er derfor ikke utarbeidet rutiner for samhandling. Enkelte fylkeslag, lokallag og sentralleddet har invitert rådets leder eller medlemmer ved noen anledninger til kurs, konferanser eller kveldsseminarer om for eksempel fagfornyelsen eller rammeplanarbeidet i barnehagen.

4. Hvilke ressurser og rammebetingelser har rådet?

Svar: Rådsmedlemmene møtes fire ganger pr år. Reise, opphold og møtegjodtgjørelse dekkes etter statens satser.Utdanningsforbundet bistår med enkelte praktiske sekretæroppgaver, innkaller til møter og skriver referat. Det er rådslederen som forbereder saker og besvarer innkomne spørsmål i samarbeid med rådsmedlemmene. Samarbeidet mellom møter foregår digitalt og kompenseres ikke. Mandatet til rådet finner dere her.

5. Kan rådet uttale seg på vegne av profesjonen?

Svar: Rådet er gitt et mandat med et formål som sier hva rådet skal, og hvordan rådet kan jobbe. Rådet skal bidra til en etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet består av fem fra profesjonen, og fire med annen relevant kompetanse. Rådet representerer ikke profesjonen, men er opprettet for å kunne uttale seg fritt og uavhengig av Utdanningsforbundets politikk. Rådet kan uttale seg og gi råd i spørsmål av etisk karakter, rådet skal oppfordre til debatt og utfordre prosfesjonen om nødvendig.

6. Hva har rådet gjort til nå?

Svar: Rådet har skrevet en rekke artikler og gitt uttalelser om etiske saker av prinsippiell karakter. Du kan sende inn saker til rådet via nettsiden, rådet svarer alle. Alle innkomne saker diskuteres i rådet. Rådet vurderer behandlingsform i hver enkelt sak. Mer om uttalelser, artikler, inn- og utspill finner du her: http://www.laereretikk.no Rådets medlemmer og leder har også deltatt på ulike kurs, konferanser og møter.

7. Jobber Utdanningsforbundet mindre med profesjonsetikk etter at rådet ble opprettet?

Svar: Nei. Utdanningsforbundet har jobbet systematisk med profesjonsetikk i hele landsmøteperioden.

Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 og Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2016–2019 gir retning for profesjonsetikkarbeidet. Utdanninngsforbundet jobber med å knytte profesjonsetikk og politikkutvikling tettere sammen, blant annet gjennom arbeidet med utdanningspolitiske saker nasjonalt og lokalt, i saker som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, vurdering og fagfornyelsen og rammeplan for barnehagen.

8. Hvilke anbefalinger gir evalueringsrapporten fra OsloMet?

Svar: Kapittel 5 i evalueringsrapporten er et eget diskusjonskapitel. Rapporten belyser hva rådet har lykkes med, og hvordan rådet kan videreutvikles. Her diskuteres blant annet følgende tema:

  1. Realisering av forventninger til rådet
  2. Autonomi, uavhengighet og styring: Overdreven avstand?
  3. Rådets uttalelser
  4. Forståelser av profesjonsetikk, kompetanse og rådets sammensetning
  5. Ideer om representativitet
  6. Profesjonsetikk - for hvem?
  7. Lærerutdanningenes rolle
  8. Profesjonsetikk som profesjonsbestrebelse

9. Hvordan jobber rådet med evalueringsrapporten fra OsloMet?

Svar: Rådet mener at evalueringen er svært treffende og at den gir mange muligheter for videreutvikling av rådets arbeid. De ønsker blant annet å følge opp anbefalingen om å i større grad gjennomføre systematiske etiske analyser og drøftinger, som kan legge et godt grunnlag for informerte diskusjoner. På den måten ønsker de å bidra til å løfte profesjonsetikken inn i profesjonen og ut i offentligheten. Rådet ønsker også å gi forslag til hvordan Lærerprofesjonens etiske plattform kan videreutvikles og hvordan andre lærerorganisasjoner kan trekkes bedre inn i etikkarbeidet. De vil blandt annet bidra mer på kurs og konferanser. Rådet kommer med en artikkelsamling om ytringsfrihet, og planlegger en konferanse med et aktuelt profesjonsetisk tema. Mer om dette på nettsiden: http://www.laereretikk.no