Innledende tekst til årsmøtene

Illustrasjonsfoto av Lærernes hus

Denne teksten kan brukes til innledningen av saken på årsmøtene.

Råd eller ikke råd?

Landsmøtet i 2019 skal avgjøre om og eventuelt hvordan rådet skal videreføres. Landsmøtesaken skal bygge på evalueringsrapporten og innspill fra lokallags- og fylkeslagsårsmøtene.

Hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet er at etableringen av rådet var et riktig, viktig og et fremoverrettet initiativ – og at det bør videreføres. Vurderingene og tilrådningene er samlet i rapporten «Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd», etter bestilling fra Landsmøtet.

Forskerne har blant annet sett på mandatet, sammensetningen, rammebetingelsene og måloppnåelse så langt. Formålet med rådet er å støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren og bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier.

På riktig vei?

Forskergruppa er samtidig enige om at rådet ikke har kommet langt i arbeidet, vært synlige nok i profesjonen, eller bidratt aktivt nok i offentligheten. Det vil si at rådet bare har kommet et stykke på vei når det gjelder å oppfylle den interne så vel som eksterne rollen som er formulert i mandatet. Gitt rådets relativt korte eksistens, mener forskergruppa at det kanskje ikke er rimelig å vente noe annet. Det er viktig at man ser rådets funksjon så langt, i lys av de rammevilkårene som rådet har arbeidet under. Forskergruppa mener at profesjonen trenger et etisk råd, samtidig som det er flere områder der rådets arbeid bør klargjøres, støttes og videreutvikles for å kunne fylle sin rolle.

Kontekst

Arbeidet med profesjonsetikk har vært et satsningsområde i Utdanningsforbundet siden 2012. Utdanningsforbundet har systematisert eget arbeid med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform i dokumentene Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 og Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2016–2019. I denne landsmøteperioden har vi rettet arbeidet mot arbeidsplassene ved å knytte profesjonsetikk til pågående politiske prosesser som fagfornyelsen, utvikling av god utdanning og for eksempel arbeidsmiljøspørsmål.
Det å spre kunnskap om Lærerprofesjonens etiske plattform og hva profesjonsetikk er, har også stått sentralt, for eksempel i arbeidet vårt inn mot lærerutdanningene. Etableringen av lærerprofesjonens etiske råd og evalueringen av rådet, ble innarbeidet som ett av mange tiltak i strategiplanen for landsmøteperioden 2016–2019.

Arbeidshverdagen i skolen og barnehagen har blitt mer kompleks. I utdanningssektoren har vi en stadig mer heterogen gruppe med barn og elever, vi møter store teknologiske endringer og vi opplever en økende grad av politisk innblanding og styring. Disse utviklingstrendene medfører mange spørsmål om hva som er etisk forsvarlig praksis. Lærerprofesjonens etiske råd ble opprettet for å løfte fram etiske spørsmål av prinsipiell karakter, inn i profesjonen og ut i offentligheten. Rådet har et mandat som skal bidra til å gi arbeidet med profesjonsetikk en ekstra dimensjon ved å løfte fram andre perspektiver enn våre egne.

Uenighet og dokumentasjon

Det er vanlig at profesjoner som forvalter velferdsgoder på vegne av samfunnet, slik lærerprofesjonen også gjør, oppretter etiske råd. Hensikten er å støtte opp om profesjonsetikken internt og bygge tillit i samfunnet.

I Utdanningsforbundet har vi hatt en mangeårig debatt i organisasjonen om det er riktig å opprette et etisk råd som kan rette et kritisk søkelys mot vår egen praksis og dermed skape debatt i profesjonen og i offentligheten. Debatten på landsmøtet i 2015 gikk i korte trekk ut på at det var ulike syn i organisasjonen på hvordan arbeidet med profesjonsetikk burde videreføres. Spørsmålet var om Lærerprofesjonens etiske råd kunne være et supplement eller ikke, til Utdanningsforbundets eget arbeid med etikk.

Søsterorganisasjonene våre, i de andre nordiske landene, har opprettet råd uten store debatter. I Utdanningsforbundet har det vært en større diskusjon om opprettelsen av rådet vil bidra til at organisasjonen trapper ned eget arbeid med profesjonsetikken. Konklusjonen på denne debatten var at rådet skulle settes sammen og ha et mandat som gjorde det mulig å være et supplement til Utdanningsforbundets eget etikkarbeid. Samtidig er det rådets primæroppgave å løfte fram de etiske verdiene og ansvaret som ligger i Lærerprofesjonens etiske plattform.

Organisasjonens eget arbeid med profesjonsetikk har derfor vært ivaretatt ved at Utdanningsforbundet har hatt en strategiplan som har gitt retning og knyttet arbeidet med profesjonsetikk til politikkutvikling på mange områder, samtidig som vi har tatt ansvaret for å etablere Lærerprofesjonens etiske råd.

Utdanningsforbundet har dokumentert arbeidet med profesjonsetikk og opprettelsen av råd med en intern utredning og to eksterne forskningsrapporter. I begge forskningsrapportene anbefales det å opprette et råd som kan bidra til å støtte opp om arbeidet med Lærerprofesjonens etiske plattform. Plattformen skal blant annet understøtte etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler, høyne tilliten mellom lærerprofesjonen og samfunnet og tydeliggjøre utad hva lærerprofesjonen står for. Rådet kan bidra til Lærerprofesjonens etiske plattform holdes i hevd, og brukes på arbeidsplassene.

Landsmøtet i 2012 ville ha et godt kunnskapsgrunnlag før landsmøtet skulle beslutte om rådet skulle opprettes. Utdanningsforbundet skrev derfor et temanotat som skisserte ulike måter å organisere råd på, Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet kom i 2014.

Utredningen bygget på erfaringene fra lærerorganisasjonene i Finland, Sverige og Danmark. I 2015 ble også følgeforskerrapporten som evaluerte Utdanningsforbundets eget arbeid med Lærerprofesjonens etiske plattform ferdigstilt. Følgeforskerrapporten Etikk i profesjonell praksis (HiØ 2015). Også i denne rapporten fikk Utdanningsforbundet en anbefaling om å ta initiativ til å opprette et etisk råd.

Evalueringsrapporten som nå skal ligge til grunn for organisasjonsmessig behandling peker på styrker og svakheter ved rådet, og forskerne kommer med klare råd og anbefalinger.

Den siste evalueringsrapporten og innspill fra lokal- og fylkeslag skal ligge til grunn for sentralstyrets innstilling i landsmøtesaken. Beslutningen om og eventuelt hvordan rådet skal videreføres, fattes på landsmøtet i 2019.

Nyheter og ressurser om profesjonsetikk legges fortløpende på våre nettsider.

Lærerprofesjonens etiske råd har etablert en egen nettside og en Facebookside. På nettsiden finner du uttalelser, omtaler av saker, filmsnutter og lignende. Du kan også levere inn saker til rådet via nettsiden.

Evalueringen

I evalueringsrapporten sier forskerne at forståelsen av profesjonsetikk bør videreutvikles, fordi det er ulike syn på hva profesjonsetikk for lærere og ledere er, bør være, og hvordan det best kan jobbes med etiske utfordringer. Disse spenningene finner forskerne både i rådet selv, hos aktører utenfor rådet og også i forskningsfeltet. Forskerne påpeker at diskusjonen om profesjonsetikk er viktig å fortsette, fordi feltet fremdeles er nytt i utdanningssektoren.

Forskerne mener rådet må vise hvordan profesjonsetikken skiller seg fra de juridiske og politiske tilnærmingene til å styre en profesjons arbeid. Forskerne har illustrert dette med eksempler fra vurderingsfeltet.

Evalueringen kommer ellers med argumentasjon om hvorfor lærerprofesjonen trenger et etisk råd. Anbefalingene om videreutvikling av rådet er knyttet til sammensetning, autonomi og rammebetingelser for rådet. Dette kommer frem av det vedlagte faktaarket.

Sammensetning

Når det gjelder sammensetning tilrådes det å se nærmere på hvilke forståelser av representativitet som ligger til grunn for rådets organisering og sammensetning. De peker på at medlemmene i rådet først og fremst skal oppfatte seg som forsvarere av lærerprofesjonens verdier og etikk, ikke som representanter for en bestemt sektor eller medlemsgruppes interesser.

Behov for flere perspektiver?

Samtidig spør forskerne om det er behov for en styrket kompetanse i etikk i rådet, og om leder og elevperspektivet står sterkt nok i dagens råd. En konkret tilråding fra forskerne er å opprette en referansegruppe. Tanken er at en referansegruppe kan være en måte å ivareta hensynet til representativitet på, og at referansegruppa kan bidra med ulike faglige perspektiver knyttet til sakene rådet skal behandle og spre kunnskap om.

For mye autonomi?

Forskerne mener det er bra og viktig for rådsarbeidet at Utdanningsforbundet har gitt rådet stor grad av autonomi. Forskerne spør om Utdanningsforbundet har overdrevet vektleggingen av rådets autonomi og på den måten unnlatt å bidra til å gi rådet en bredere forankring. Forskergruppa peker på at det finnes måter Utdanningsforbundet kan vise uavhengighet på samtidig som de bidrar til å fremme rådets arbeid. Det omtales også i rapporten andre former for rammevilkår som kunne ha styrket rådets kunnskapsgrunnlag og prosess for å kunne jobbe mer effektivt.