Årsmelding 2014

Årsmelding  2014

En stor gruppe mennesker som strekker armene i været. De har t-skjorter med teksten Lærerne streiker på.
Lærerne streiket i 2014 etter at medlemmene stemte nei til meglingsforslaget mellom KS og Utdanningsforbundet. Foto: Frode Andresen

Publisert 19.08.2015

Årsmelding 2014 - Pdf

Kjære alle medlemer, tillitsvalde og andre som er interesserte i kva Utdanningsforbundet arbeider med!

Utdanningsforbundet ønskjer å vere ein open organisasjon. Derfor vil gjerne vi i sentralstyret at alle skal ha høve til å lese meldinga vår. Dette dokumentet er eit av fleire som vil danne grunnlaget for landsmøtesaka Sentralstyrets melding 2013–2015. Sentralstyrets melding fortel i hovudsak om dei politiske prioriteringane som er blitt gjort, det vil seie på kva vis forbundet har følgt opp landsmøtevedtaka frå 2012.

Meldinga presenterer også litt av det omfattande arbeidet som blir gjort for medlemene våre. Denne meldinga representerer berre sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikkje fylkeslaga og lokallaga. Meldinga er krydra med faktaopplysningar om Utdanningsforbundet i året som gjekk.

POLITISK VURDERING

I innledningen til sentralstyrets strategiske plan for landsmøteperioden heter det at det politiske landskapet Utdanningsforbundet opererer i, påvirker våre strategiske valg i større eller mindre grad. Selv om de politiske målene våre er de samme, må virkemidler og prioriteringer sees i sammenheng med hendelser og politiske strømninger, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

For 2014 kan vi på mange måter si at det politiske landskapet med tyngde påvirket valg av strategier og virkemidler og ikke minst resultat i viktige saker. Det gjelder først og fremst i konflikten rundt forhandlingene om arbeidstid i skolen, men også i saker som handler om profesjonelt handlingsrom, skjønn og styring både i skole og barnehage, eksemplene kan være Sandefjordsaken og departementets forsøk på å begrense barnehagelæreres handlingsrom ved å gi retten til å velge metoder og pedagogiske verktøy til barnehageeier.

Disse to saksområdene – kampen om arbeidstiden og handlingsrommet – henger sammen og favner vidt i Utdanningsforbundets interessefelt. Vi lar derfor den politiske vurderingen i årsmeldingen for 2014 i hovedsak handle om disse to temaene.

Hva handler arbeidstidssaken om? Den handler blant annet om profesjonsmakt kontra styringsideologier som bygger på mistillit og kontroll. Men, ikke minst slik konflikten utspilte seg i tariffoppgjøret, handler den også om mye mer; om vår egen organisasjon og vår evne til å få fram og lytte til medlemsstemmen, men også om vår evne til å mobilisere de samme medlemmene når det gjelder, om medie- og opinionsmakt, om kraften i nye sosiale medier, og den handler ikke minst om å utvikle og ta i bruk en profesjonsargumentasjon.  Denne gangen gjaldt det skolen. De aller fleste vurderingene vi gjør her, vil være de samme når vi kommer til arbeidstidsspørsmålet i barnehagen.

Arbeidstidssaken vil bli grundig evaluert, både gjennom interne undersøkelser og av eksterne miljø. Det har sentralstyret bestemt. Resultatene av evalueringene vil ikke være kjent før i 2015. De er derfor ikke en del av denne vurderingen. Det innebærer at de endelige vurderingene og konklusjonene må vente til et senere tidspunkt. Uansett evalueringer vil vi neppe komme dit at det er én versjon eller én sannhet som gir oss hele bildet.

Et grunnleggende spørsmål vil være: Hva lå til grunn for at ledelsen anbefalte et forhandlingsresultat som 73 prosent av medlemmene deretter avviste i uravstemningen?

Medlemmenes kontante avvisning er nok uttrykk for frustrasjon og uro over en mangeårig utvikling, der rommet for å utøve yrket slik de fleste mener det bør utøves stadig har blitt innsnevret. Kravet om å binde 7,5 timer daglig til arbeidsplassen var på mange måter dråpen som fikk begeret til å renne over. At vi havnet i denne situasjonen er et tegn på at medlemsstemmen ikke ble fanget godt nok opp og lagt til grunn for beslutningene. Aldri tidligere har vi opplevd et så sterkt og langvarig engasjement i sosiale medier. Hvilken rolle dette engasjementet skal ha framover vil være en del av en diskusjon om kanaler og vilkår for medlemsstemmen. Det er grunn til å tro at mye av kraften som ligger i de nye mediene kommer fra medlemmer som liker å engasjere seg nettopp på denne måten. Det tradisjonelle organisasjonsapparatet er ikke nødvendigvis en alternativ kanal for disse. Det er derfor ingen løsning å prøve på å innlemme disse arenaene i vår egen struktur. Vi må se på de som et supplement til det tradisjonelle apparatet og utvikle samspillet mellom dem. På den måten kan medlemsstemmen i nye medier bli et positivt tilskudd til medlemsdemokratiet.

Vårt budskap under streiken var tydelig, og kom til uttrykk gjennom slagordet: «La lærerne være lærere» - et slagord som uttrykker et klart profesjonsbudskap. Dette lettfattelige budskapet var også sterkt medvirkende til at opinionen ble vunnet. KS greide ikke på noe troverdig vis å forklare hvordan godt lærerarbeid kunne realiseres ved arbeidstidsordninger lærerne ikke ville ha. Den tradisjonelle styringsideologiske argumentasjonen førte ikke fram. Sjelden har motsetningene vært så tydelige: Et enkelt profesjonsbudskap versus utdatert styringslogikk. Dette ga oss også respekt og støtte i opinionen, hos viktige kommentatorer og hos en rekke fagfolk i utdanningsfeltet.

Evalueringen vil gi oss endelig svar, men det bør være liten tvil om at det var dette budskapet og argumentasjonen som omga det – og ikke minst den kraften det ble framført med – som førte fram til et positivt resultat.

Et spørsmål som er stilt i ettertid er om vi nådde lenger ved å streike alene enn vi ville ha gjort i en tradisjonell tariffstreik i juni, der vi ville være en del av et Unio-fellesskap. Hvis svaret på dette er ja, kan «feilvurderingen» fra ledelsen da de anbefalte forhandlingsskissen paradoksalt ha bidratt til et godt resultat. Dette vil likevel være et hypotetisk spørsmål som det ikke er lett å gi et entydig svar på. «Alenegangen» ga oss en enestående anledning til å profilere budskapet vårt uten å måtte ta hensyn til andre organisasjoners interesser. Medie- og opinionsinteressen for vår sak var nok større i august enn den ville vært i juni, men hvor mye dette virket inn på resultatet, er umulig å si.

Kampen om handlingsrommet og hvilke rolle den profesjonelle læreren skal ha i læringsarbeidet, er ikke av ny dato. Men den har forsterket seg og blitt tydeligere i 2014. Både i barnehagen og i skolen har det kommet til overflaten konflikter som har sitt utspring i dette. Satt på spissen handler kampen om et så viktig spørsmål som om vi skal utvikle oss i retning av en profesjon med status, plikter og ansvar som det innebærer, eller om vi skal bli læringsfunksjonærer i et system hvor viktige faglige vurderinger blir tatt i styringslinjen over – ofte med bistand fra eksterne eksperter uten ansvar for det som faktisk skjer i praksis.

På barnehageområdet går debatten om bruken av læringsmetoder, læremidler og testing. Såkalte eksperter med ulik faglig bakgrunn utvikler og tilbyr verktøy, ofte basert på et heller instrumentalistisk læringssyn. Grunnleggende ferdigheter skal innlæres fra tidlig alder, og læringsmålene blir konkretisert slik at resultat kan måles og registreres. Leken og samtalen som læringsmetode kommer i bakgrunnen.

Hvem bestemmer så dette? Vi har ikke full oversikt, men i de fleste tilfeller synes det som om styringskjeden over, fra politiske/administrative organ helt ned til barnehagelærerne, har vært aktivert. Det alvorligste i dette er at valg av metoder og pedagogiske verktøy blir flyttet fra profesjonen til instanser utenfor barnehagen. Dette kan nå bli normalordningen dersom departementets nytolkning av barnehageloven blir stående. Den gir nemlig barnehageeier retten til å avgjøre valg av pedagogiske verktøy. For profesjonen vil dette føre til en klar innsnevring av det faglige handlingsrommet.

I skolen ser vi de samme tendensene. Her handler det mest om ulike former for vurdering og rapportering. Sandefjord-saken har nærmest blitt et symbol for denne utviklingen. I utgangspunktet handlet den om et kommunalt pålegg om bruk av et omfattende system for underveisvurdering og rapportering. Vi har en rekke kommuner og fylkeskommuner som har satt i gang med lignende system for dokumentasjon av underveisresultater.

Kan vi snu denne utviklingen? I barnehagen har vi sett at modige røster har stått fram med sin motstand og sagt fra så høyt at de har blitt lagt merke til. Og de har argumentert så godt faglig at de har vakt interesse både i akademia og i egen organisasjon. Sandefjord-saken kjenner vi utfallet av. Grunnlaget for det positive resultatet ble lagt av to kloke og uredde lærere som nektet å fylle ut vurderingskryss som de mente fungerte negativt i læringsarbeidet. En faglig og profesjonsrettet argumentasjon, ikke minst med utgangspunkt i lærerprofesjonens etiske plattform, ble utviklet av lærere og tillitsvalgte fra lokal- til sentralplan, og brukt i debatter og påvirkningsarbeid. Dette bidro til at saken ble løst.

Skal vi snu utviklingen i retning av større handlingsrom og autonomi for profesjonen både i barnehage og skole, er dette trolig veien å gå. Enkeltrøstene må få følge av hele profesjonsfellesskapet, et fellesskap av lærere og ledere, basert på tillit. Vi må gjennom argumentasjon, gjennom dialog og på troverdig vis, få fram at profesjonen tar det ansvaret som ligger i å overlate metodevalg og faglig skjønn til lærerne, og dermed slå tilbake alle forsøk på overstyring. Dette vil også kreve at lærere på alle nivå er opptatt av å fornye og utvide sine kunnskaper, blant annet gjennom etterog videreutdanning. Bare slik kan vi bli en sterk profesjon.

2014 ble et spesielt år. Konflikten rundt forhandlingene om lærernes arbeidstid og streiken som fulgte, er på mange måter den alvorligste hendelsen i Utdanningsforbundets tid. Men den viste også fram styrken i lærerprofesjonen. Slik peker den ut over begivenhetene i vår- og sommermånedene dette året.

PROFESJONSETIKK I

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Gjennomføre tiltak som framgår av Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015.
  • Utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd – som utgangspunkt for en organisasjonsmessig behandling.
  • Igangsette en følgeforskning av arbeidet med profesjonsetikk.

Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform i 2012. To år senere ble den i høy grad aktualisert.

Sandefjord-saken, der to lærere med faglige og profesjonsetiske begrunnelser nektet å ta i bruk et vurderingssystem de mente var etisk uforsvarlig, vakte dette året stor interesse. Ikke bare Utdanningsforbundet, men også media, foresatte, utdanningsforskere og lærerutdannere engasjerte seg.

Utdanningsforbundet jobbet med forskjellige sider av denne saken både personalmessige, juridiske og profesjonsfaglige. Saken har med all tydelighet vist at lærerne er under press, og at profesjonens behov for å vise til og bruke Lærerprofesjonens etiske plattform, er klart til stede. Utdanningsforbundet var sterkt involvert i Sandefjord-saken fra lokalt til sentralt nivå.

Strategiplanen, med de målene som er satt for perioden 2013-2015, har også helt konkrete tiltak rettet mot sentralleddet, fylkesleddet, lokalleddet og arbeidsplassnivå. Planen forplikter alle tillitsvalgte til å ta aktiv del i å spre kunnskap og skape eierforhold til profesjonsetikken generelt og til Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Det er jobbet bredt med profesjonsetikk i tillitsvalgtopplæringen og i kursog konferansevirksomheten. Fylkeslag har i tillegg arrangert etikk-kafeer landet rundt.

I 2012 ba Utdanningsforbundets landsmøte om en evaluering av implementeringstiltakene knyttet til Læreprofesjonens etiske plattform. Hensikten var å få et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for videreutvikling av arbeidet med profesjonsetikk generelt og med å gjøre Læreprofesjonens etiske plattform kjent. Følgeforskningen skal bidra i de endringsprosessene som må til for at plattformen blir tatt i bruk som et verktøy i profesjonsutøvelsen.

 

PROSJEKTET ER ORGANISERT I
FØLGENDE FEM DELPROSJEKTER
Delprosjekt 1 Lærerutdanning
Delprosjekt 2 Ledelse
Delprosjekt 3 Profesjonelt arbeid og utvikling
Delprosjekt 4 Politikkutvikling og
implementeringstiltak
Delprosjekt 5 Vurdering og anbefaling
  • Følgeforskerne har fulgt det interne arbeidet i forskjellige deler av Utdanningsforbundets mange organisasjonsledd.

Det siste satsingsområdet som er prioritert er å utrede mandat og sammensetning for et profesjonsetisk råd.

Utredningen «Temanotat 5/2014: Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet» bygger på erfaringer fra lærerorganisasjoner i Finland, Sverige og Danmark, og er skrevet for å gi et solid kunnskapsgrunnlag når sak om profesjonsetisk råd skal utvikles av sentralstyret fram mot landsmøtet i 2015. Følgeforskerne følger prosessen med saken om en mulig opprettelse av et profesjonsetisk råd i Norge med spesiell interesse.

I 2014 kom også følgeforskningsprosjektet «Etikk i profesjonell praksis» (studier av strategi, prioriteringer og måloppnåelse knyttet til Lærerprofesjonens etiske plattform) med sin midtveisrapport.

 

PROFESJONSUTVIKLING OG KVALITET II

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet og trekke opp rammene for et kvalitetssystem for barnehage og skole.
  • Bidra i utviklingen og være en pådriver for at grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå etableres.
  • Arbeide for å videreutvikle en modell for etter- og videreutdanning som er forutsigbar og langsiktig og der profesjonsperspektivet er fremtredende.
  • Utvikle og sette i drift en forskningsportal, og utrede et forskningsfond.
  • Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene.
  • Iverksette en organisasjonsmessig prosess for involvering av medlemmer og tillitsvalgte i det videre arbeidet med faglige karriereveier i barnehage og skole, og intensivere påvirkningsarbeidet rettet mot eksterne aktører.

 

KVALITET

Kvalitet er et tema som Utdanningsforbundet stadig blir utfordret på, og det profesjonelle handlingsrommet er stadig under press. Landsmøtet ba i 2012 organisasjonen om å definere kvalitet på ulike nivå i utdanningen. Det er behov for å utvikle god profesjonsfaglig argumentasjon for å møte ulike definisjoner, kvalitetssystemer og målinger av kvalitet, både lokalt og nasjonalt. Det er sentralt at profesjonen selv er med å definere kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, og at vi kommer frem til et felles språk i organisasjonen om kvalitet og god yrkesutøvelse.

En viktig del av arbeidet har vært å tolke og avgrense hvordan dette bør gripes an, og å bli enige om begrepsbruk og begrepsapparat som kan ramme inn Utdanningsforbundet sin forståelse av kvalitet. Vi skal ta for oss de tre elementene i kvalitetsbegrepet, nemlig strukturer, prosesser og resultater, og se disse i sammenheng. Det har blitt jobbet spesielt med å beskrive kjennetegn på kvalitet i yrkesutøvelsen, for å bli noe mer konkrete når det gjelder prosesskvalitet.

Sentralstyret besluttet i juni 2014 å utarbeide et diskusjonshefte om kvalitet som skulle sendes ut i organisasjonen høsten 2014. På grunn av streiken ble dette utsatt, og det er tydelig at behovene har endret seg noe ute blant medlemmene som en følge av konflikten med KS – mellom annet ved at det blir viktigere å rette søkelyset mot rammevilkårene fremover.

Det var i desember 2014 enighet om at arbeidet med kjennetegn på kvalitet skulle videreutvikles som en del av landsmøtesaken om Profesjonsutvikling og kvalitet - for å finne en god tilnærming som treffer medlemmene der de er nå. Behovene i de ulike medlemsgruppene er sprikende. Hvem som har definisjonsmakten når det gjelder kvalitetsbegrepet, har avgjørende betydning for utviklingen av utdanningssektoren og samfunnet generelt.

GRUNNSKOLEUTDANNING PÅ MASTERGRADSNIVÅ

Utdanningsforbundet vedtok allerede i 2006 å arbeide for at framtidens lærerutdanning for grunnskolen skulle bli på mastergradsnivå. Arbeidet med å påvirke regjeringspartier til å ta samme standpunkt har pågått like lenge.

Femårig lærerutdanning var ett av Høyres store valgløfter, og da Høyre – FrP- regjeringen var et faktum høsten 2013 kunne vi lese i regjeringsplattformen at de ville «gjøre om lærerutdanningen til en femårig lærerutdanning». Dette var bakgrunnen for at sentralstyret ønsket å prioritere saken i 2014. Grunnskoleutdanning på mastergradsnivå har derfor vært et gjentagende tema når Utdanningsforbundet har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet (KD) og utdanningsministeren. Vi har understreket viktigheten av at regjeringen raskt initierer arbeidet med å planlegge og å legge til rette for at en grunnskolelærerutdanning skal kunne etableres på mastergradsnivå. 3. juni 2014 kom pressemeldingen fra KD der det ble kunngjort at alle de store integrerte lærerutdanningene innen få år vil være masterutdanninger.


ETTER- OG VIDEREUTDANNING

Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning (2012-2015) er satsingen på etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. Om lag 3500 lærere er tatt opp på videreutdanningstilbud i skoleåret 2014/15. Disse kommer i tillegg til de 8000 lærerne som har gjennomført etter- og videreutdanning fra oppstarten i 2009.

En hovedutfordring hittil i strategiperioden har vært at kommunene ikke følger opp sine forpliktelser i henhold til avtalen. Kommunenes begrunnelse for manglende oppfølging har i hovedsak vært knyttet til problemer med å skaffe kvalifiserte vikarer. En annen utfordring har vært å bygge opp nødvendig kapasitet i universitets- og høgskolesektoren for å gi relevante videreutdanningstilbud av god kvalitet.

Utdanningsforbundet har deltatt aktivt sammen med de andre partene i et samarbeidsorgan for strategien, både på politisk og administrativt nivå. Vi har der argumentert for betydningen av å få på plass et langsiktig og forutsigbart system, basert på en rett og plikt til etterog videreutdanning for lærere, både i skole og barnehage. Kvalitet og bredde i studietilbudene, og lokal påvirkning i tilretteleggingen av tilbudene, er viktige momenter i Utdanningsforbundets politikk. Vi har også understreket behovet for å se satsingen på etter- og videreutdanning i sammenheng med andre satsinger, og på den måten bidra til en samlet, langsiktig innsats for kompetansebygging.

Utdanningsforbundet har arbeidet aktivt i forhold til egne medlemmer for å formidle mulighetene som ligger i satsingen på etter- og videreutdanning, og å motivere lærerne til å søke. Dette var med og bidro til at over 7000 lærere søkte opptak til videreutdanningstilbud for skoleåret 2014/15.

Strategiperioden for Kompetanse for kvalitet er forlenget med ett år, og løper ut studieåret 2015/16. Utdanningsforbundet deltar aktivt i arbeidet med å få på plass en ny forpliktende avtale om videreutdanning, som nå er i gang. Her viderefører vi vår vedtatte politikk og arbeider for en langsiktig og forpliktende avtale som bidrar til bedre kvalitet i undervisningen, samtidig som den bidrar til at det blir mer attraktivt å være lærer. Målet er at en nyavtale skal være på plass i løpet av høsten 2015.

FORSKNINGSPORTAL OG FORSKNINGSFOND

Prosjektleder for Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett startet første september 2014. Prosjektet hadde som utgangspunkt en tydelig retning med grundige føringer for hva nettsiden skulle formidle og bestå av. Det er vedtatt at nettsiden ikke skal underlegges en redaktørplakat, men i stedet ha en redaksjonell erklæring på nettsiden, samt at et redaksjonsråd skulle nedsettes for å vurdere den redaksjonelle praksisen og prioriteringene som tas underveis. Målet for prosjektet er lansering av nettsiden våren 2015. 

Det er også forberedt en landsmøtesak om et mulig forskningsfond.

BARNEHAGEPOLITISK OFFENSIV

Gjennom hele 2014 har det vært jobbet med å utvikle en barnehagepolitisk offensiv, og det er utviklet en strategi for arbeidet. Det er valgt to hovedløp for offensiven. Ett løp som skal påvirke politikere til å lovfeste en barnehagelærernorm på 50 prosent, og et annet løp som skal påvirke politikere og opinion slik at barnehagen blir forstått som første ledd i utdanningsløpet. Det langsiktige målet for offensiven er en ny barnehagelærernorm. Tiltakene på veien er å synliggjøre barnehagen som utdanning og barnehagelærerens arbeid. Hovedbudskapet for offensiven er "Barnas utdanning starter i barnehagen – derfor trengs det flere barnehagelærere". 

Grunnet streiken i sommer og høst ble implementeringsarbeidet på fylkes- og lokallagsnivå utsatt. Offensiven er derfor videreført til også å prioriteres i 2015. Som en del av den videre strategien er det utarbeidet et hefte med argumenter og tips til iverksetting av offensiven lokalt og på fylkesnivå. To kampanjefilmer er også blitt utarbeidet.

+3,7%:  Medlemstallet økte med 5825 medlemmer til 162 723 medlemmer i løpet av 2014. Det innebærer en vekst på 3,7 prosent fra året før. Den største økningen er blant ansatte i grunnskolen og private barnehager.

 

Medlemstallet øker betraktelig mer i partalls- enn i oddetallsår – hovedtariffoppgjørene slår positivt ut. Streiken i 2014 engasjerte mer enn tidligere, og dette viser seg også på medlemsveksten, som var betraktelig større enn tidligere hovedtariffår.

 

Arbeidet med å verve og beholde medlemmer, og spesielt de unge, har vært et prioritert område i 2014. Yrkesaktive medlemmer under 36 år vokste med 5,6 prosent. Av alle innmeldinger i Utdanningsforbundet i 2014 var 52 prosent til Pedagogstudentene.

FAGLIGE KARRIEREVEIER

Med bakgrunn i landsmøtevedtakene i 2009 og 2012 har Utdanningsforbundet arbeidet med å definere og utvikle politikk for faglige karriereveier i barnehage og skole.

Arbeidet med å definere faglige karriereveier har vært krevende fordi selve begrepet gir så mange ulike assosiasjoner og kan fylles med ulikt innhold. Utdanningsforbundets arbeid har vært preget av prøving og feiling, og det har vært nødvendig å ta noen steg tilbake i arbeidet med å bringe faglige karriereveier framover.

Sentralstyrets mål og prinsipper for faglige karriereveier ble vedtatt i desember 2013 og har vært et utgangspunkt for arbeidet gjennom kalenderåret 2014. Disse målene og prinsippene slo blant annet fast at et system for faglige karriereveier skal definere nye kompetansenivåer, og at det må legges særskilt til rette for lærere som ønsker å kvalifisere seg til de nye kompetansenivåene.

Dette ble viktige rettesnorer da Kunnskapsdepartementet startet sitt arbeid med faglige karriereveier. Faglige karriereveier var en del av regjeringsplattformen til Høyre-Frpregjeringen, og våren 2014 startet arbeidet med en pilot for lærerspesialiststillinger med mål om oppstart fra høsten 2015. Utdanningsforbundet kom med innspill underveis i arbeidet med å utforme piloten, blant annet gjennom et samarbeid med KS om faglige kriterier og vurderingsformer. Samarbeidet var konstruktivt, men det viste seg etter hvert likevel vanskelig å komme fram til en pilotordning som alle kunne stå inne for.

For Utdanningsforbundet var det spesielt viktig at en tittel som lærerspesialist må være faglig basert og bygd på faglige kriterier og faglig vurdering. Det var også viktig å definere utdanningsløp for å utvikle spesialistkompetansen. I tillegg la Utdanningsforbundet vekt på at lærerspesialister må få tid til å utvikle den faglige kompetansen og til å jobbe med faglig utvikling på skolene.

Dessverre ble den ordningen Kunnskapsdepartementet landet på langt mindre ambisiøs enn det vi så for oss. Her var det knapt satt av tid til kompetanseheving og faglig utvikling, og de faglige kriteriene og den faglige vurderingen var for utydelig.

Utdanningsforbundet støtter ikke regjeringens pilot for faglige karriereveier, men vil vurdere å utvikle et kvalifiseringsløp mot spesialistkompetanse som er faglig ambisiøst og i tråd med organisasjonens politikk.

STYRING, LEDELSE OG MEDBESTEMMELSE III

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Påbegynne et arbeid med å utforme en overordnet styringspolitikk, som grunnlag for å bidra til et styringssystem som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat.
  • Tydeliggjøre Utdanningsforbundets politikk på utdanningsledelse, og intensivere arbeidet med å synliggjøre denne eksternt og internt.
  • Iverksette og implementere strategi mot økende privatisering av utdanningssektoren i organisasjonen.
  • Fortsette arbeidet for en revidering av finansieringsmodellen for høyere utdanning, som bidrar til økt kvalitet og sikrer de ansattes undervisnings- og forskningsvilkår.
  • Starte arbeidet med en gjennomgang av voksenopplæringsfeltet for å sikre et helhetlig opplæringstilbud.
  • Reforhandle og praktisere hovedavtalen i KS-området slik at den sikrer reell medbestemmelse for tillitsvalgte på de nivå hvor beslutninger fattes.

Nasjonalt fastsatte standarder og normer som en del av den overordnede statlige styringen av barnehager og skoler, har lenge vært den sentrale delen av Utdanningsforbundets politikk for et likeverdig utdanningstilbud. Som en del av dette har forbundet over tid argumentert for lovfesting av en barnehagelærernorm og en forpliktende minstenorm for lærerressurser.

Utdanningsforbundet har i 2014 gjennom flere kanaler argumentert for behovet for slike normer og standarder i nasjonalt regelverk. Når det gjelder norm for lærertetthet var dette det sentrale budskapet i arbeidet med statsbudsjettet for 2015, innspill til opposisjonspartienes alternative budsjetter og bidrag til konkrete representantforslag på Stortinget. Behovet for en minstenorm for lærertetthet var videre et viktig budskap i forbindelse med lærerstreiken 2014. I medlemshøringen i desember 2014 var det også en tydelig tilbakemelding om at færre elever i en undervisningssituasjon var noe Utdanningsforbundet måtte prioritere å jobbe for.

De politiske partiene som uttrykker seg positive til en norm for lærertetthet knytter en slik regulering i hovedsak til læringsmiljøet ved at de ønsker å redusere antall elever lærerne har ansvaret for i en konkret undervisningssituasjon. Flere partier har vist fornyet interesse for sterkere og tydeligere nasjonal regulering av opplæringssektoren, og pekt på norm for lærertetthet som det sentrale virkemiddelet for å bedre læringsmiljøet. For Utdanningsforbundet blir det derfor i 2015 særskilt viktig å presisere og konkretisere politikken og virkemidlene på dette området.

UTDANNINGSFORBUNDETS POLITIKK PÅ UTDANNINGSLEDELSE

Ledelse er dokumentert som en vesentlig faktor for kvalitet i opplæringen. Utforming av tydelig politikk på dette området er viktig for å vise hva Utdanningsforbundet står for, men også for at våre ledermedlemmer skal kunne hente støtte i organisasjonen for å utøve godt lederskap og være trygge i rollen som leder. Fokuset på utdanningsledelse er videreførte fra forrige landsmøteperiode.

Et kortfattet politikkdokument, Profesjonsperspektivet, Ledelse av utdanning, Leder som arbeidsgiver og Samarbeid og tillit, ble sendt ut til fylkeslagene i november. Dokumentet er ment å være overordnet, men samtidig gi retning for hva Utdanningsforbundet vil legge vekt på og presentere som våre prinsipper for god ledelse av utdanning. Utdanningsforbundet lyste ut et forskingsprosjekt der formålet er å få utarbeidet en kunnskapsoversikt på forskning på ledelse i barnehage og skole. SINTEF fikk oppdraget og leverte sluttrapport ved nyttår, Ledelse i skole og barnehage. En kunnskapsoversikt. Rapporten avdekker at det er store kunnskapshull i forskningen, særlig på barnehageområdet.

Det er videre utarbeidet en rekke temanotater i serien om styring og kvalitet. I den videre politikkutvikling vil vi se styringsstrukturer, styringsideologi og vilkår for utdanningsledelse i sammenheng.

PRIVATISERING

Det ble i 2014 utarbeidet strategier mot økt privatisering. Strategiene har tiltak som skal iverksettes lokal, regionalt og sentralt. I 2014 har det på sentralt hold blitt opprettet en egen nettside (under udf.no) for arbeidet mot privatisering. Dette er tenkt som en kunnskapsressurs for tillitsvalgte og andre engasjerte medlemmer. Modul 5-kurs om tema for skolering av tillitsvalgte ble påbegynt høsten 2014 og ferdigstilles i 2015. Videre har Utdanningsforbundet utarbeidet høringssvar til departementets forslag til endringer i privatskoleloven og på andre måter tatt opp med utdanningsmyndighetene utfordringer knyttet til kommersielle aktører i utdanningssektoren.

REVIDERING AV FINANSIERINGSMODELLEN FOR HØYERE UTDANNING

Utdanningsforbundet har i 2014 aktivt arbeidet for en revidering av finansieringssystemet for høyere utdanning. Særlig viktig har arbeidet knyttet til ekspertgruppen som ble oppnevnt i april 2014, og som fikk i oppgave å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler, vært. Utdanningsforbundet har deltatt i de pågående debattene om et nytt finansieringssystem.

Det statlige finansieringssystemet av universitetene og høgskolene er, sammen med universitets- og høyskoleloven, det sentrale styringsvirkemiddelet Kunnskapsdepartementet har over sektoren. Finansieringssystemet er både den viktigste kilden for inntekter til virksomhetene, samtidig som innretningen av systemet har en viktig funksjon som styringssignaler overfor sektoren. For Utdanningsforbundet veier hensynet til langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen tungt, da dette er avgjørende for at virksomhetene kan nyttiggjøre seg av det strategiske handlingsrommet de er gitt gjennom lovverk. Dette ligger også til grunn for Utdanningsforbundets arbeid for et bedre finansieringssystem som både bidrar til økt kvalitet, og som sikrer de vitenskapelig ansattes undervisnings- og forskningsvilkår.

For å gi både medlemmer og tillitsvalgte et oppdatert kunnskapsgrunnlag publiserte Utdanningsforbundet i 2014 et temanotat om finansieringssystemet. Våre anbefalinger ble også spilt inn til ekspertgruppen som etter planen skal legge fram sin rapport primo januar 2015.

Både finansieringssystemet generelt og ekspertgruppens arbeid spesielt har vært gjenstand for mye debatt i 2014. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette også i 2015. For Utdanningsforbundet blir det derfor viktig å følge Kunnskapsdepartementets pågående arbeid med stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren, ettersom ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger inngår som et viktig grunnlagsdokument i dette arbeidet.

VOKSENOPPLÆRING

I strategisk plan for 2014 ble det bestemt å starte arbeidet med en gjennomgang av voksenopplæringsfeltet for å sikre et helhetlig opplæringstilbud. Dette arbeidet påbegynt i 2012 ved utarbeidelsen av en omfattende sentralstyresak som viet plass til arbeidet med et helhetlig tilbud på voksenopplæringsfeltet. I 2014 arrangerte Utdanningsforbundet en stor samling for lærere og tillitsvalgte i voksenopplæringen i henhold til sentral kursplan. På denne samlingen var helhet i voksenopplæringsfeltet et sentralt tema.

2200: Det har blitt gjennomført 51 kurs for drøyt 2200 tillitsvalgte fra lokalplan, fylkesplan og sentralplan i løpet av 2014. På grunn av streiken var det ni kurs som ikke ble gjennomført.

Det ble laget seks filmer med aktuelle etiske dilemmaer i barnehage og skole som blant annet blir brukt i tillitsvalgtopplæringen, og også finnes på nettsiden om profesjonsetikk.

Nettsiden om profesjonsetikk fikk nytt design og oppbygging i 2014 i tråd med revisjon av nettsidene våre generelt. Den faste spalten «Etisk tenketank» ble etablert på nettsiden, noen av casene ble også brukt i Utdanning. På slutten av året ble det startet en etikkstafett. Målet er å lage nye etiske utfordringer, skrevet av tillitsvalgte, medlemmer og andre.

Utdanningsforbundet har også vært engasjert i nasjonale prosesser som handler om helhet på voksenopplæringsfeltet: En av disse er OECD Skills Strategy. Gjennom dette arbeidet har Norge blitt det første av OECD-landene som har latt OECD gjøre en gjennomgang av den helhetlige kompetansepolitikken. Utdanningsforbundet har fulgt prosessen tett og kommet med innspill til arbeidet i møter, samlinger og workshops. Diagnosen av den norske kompetansepolitikken, som OECD presenterte i to rapporter, blir trolig viktig i arbeidet med en ny stortingsmelding fra Kunnskapsdepartementet i 2015. Meldingen vil ha livslang læring og utenforskap som tema. Vi vil følge arbeidet med stortingsmeldingen tett. Dette kan bli en god sjanse til å spille inn vår politikk angående kompetansekrav for lærere i voksenopplæring samt rett til rådgiverressurs og kontaktlærer.

I tillegg til det store, overordnede arbeidet med helhet i voksenopplæringen som Utdanningsforbundet er involvert i sentralt, kommer en rekke beslektede temaer som både sentrale og lokale tillitsvalgte arbeider med. Arbeidsmiljø for voksne under opplæring, sensorordningen i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, leseplikt i voksenopplæringen og rett til kontaktlærer er alle temaer som har sammenheng med et helhetlig tilbud for voksne, og dette er spørsmål som Utdanningsforbundet har engasjert seg i lokalt og sentralt gjennom kalenderåret 2014.

HOVEDAVTALE I KS

Forhandlingene om ny hovedavtale i KS ble tatt inn som en del av hovedtariffoppgjøret 2014. Avtalen videreføres med noen få endringer, blant annet når det gjelder:

  • KS bedrift
  • Tillitsvalgtes rett til kompensasjon for forhandlinger som faller utenfor arbeidstiden.

Avtalen er toårig, og skal reforhandles høsten/vinteren 2015/2016.

Praktisering av Hovedavtalen må ses i sammenheng med tillitsvalgtrepresentasjon på arbeidsplassene. Arbeidsplasstillitsvalgte der vi har medlemmer er en forutsetning for å sikre medlemmene den medvirkningen som partene er enige om at de skal ha gjennom Hovedavtalen. I formålet til Hovedavtalen for KS-området står det blant annet at avtalen gjennom ordningen med tillitsvalgte skal gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen organiseres.

Måten Hovedavtalen praktiseres på i KS-området må derfor ses i sammenheng med det pågående arbeidet med å rekruttere flere arbeidsplasstillitsvalgte, som også er et oppfølgingsarbeid fra LM 2012. Dette arbeidet beskrives under kapittel V – Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid i årsmeldingen.

Hovedansvaret for direkte opplæring i Hovedavtalen gjennom grunnskoleringen og modul 4-kurset om forhandlingskompetanse har ligget hos fylkeslagene. Nye hovedtillitsvalgte fikk i 2014 opplæring på sentrale kurs, hvor medbestemmelse var ett av temaene. Hovedavtalen er også tema på de sentrale kursene i forhandlingsledelse.

LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR IV

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Videreutvikle og praktisere arbeidstidsavtaler i hele utdanningssystemet på en slik måte at det øker lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid.
  • Forberede og gjennomføre hovedtariffoppgjør i alle tariffområder, sentralt og lokalt, på en måte som gir størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets prioriteringer.
  • Opprettholde og videreutvikle gode ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger som er basert på ny folketrygd, og som gir mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP), både i privat og offentlig sektor.
  • Etablere og videreutvikle tariffavtaler for private barnehager og skoler som sikrer lønnsog arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for tillitsvalgte, som i tilsvarende tariffavtaler og hovedavtaler for offentlige virksomheter.
  • Revidere og videreutvikle den lokale lønnspolitikken i kommuner, fylkeskommuner og øvrige virksomheter gjennom samarbeid på tvers av lokallag og organisasjonsnivå.

HOVEDOPPGJØR

Annethvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen. De andre årene er det mellomoppgjør. Her er det i hovedsak bare eventuelle lønnsreguleringer som forhandles. I 2014 var det hovedoppgjør og det ble forhandlet om ulike elementer, som økonomi, arbeidstid og pensjon. Frontfaget legger føringer for den økonomiske rammen som i år var på om lag 3,3 %. Vi kom frem til løsninger i de ulike områdene etter forhandlinger/mekling. I KS-området etter mekling og streik. Resultatet av forhandlingene for de ulike områdene ble som følger:

KS

Det var et krevende hovedtariffoppgjør preget av mange og store temaer utover tradisjonelle lønnsjusteringer. For første gang siden 2006 ble arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet en del av hovedtariffoppgjøret. Ekstraordinært var det også at ny Hovedavtale ble forhandlet parallelt med Hovedtariffavtalen. I tillegg ble det forhandlet om et nytt lønnssystem for kommunalt tilsatte. Endringer i lovbestemmelser om uførepensjon medførte at flere av avtalebestemmelsene om pensjon måtte revideres.

Etter at særavtaleforhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet brøt sammen i januar, ble arbeidstid en del av hovedtariffoppgjøret i KS-området. Forhandlingene mellom partene startet i april med frist for å komme til enighet innen mai. Det ble brudd mellom partene og oppgjøret gikk til mekling. I løpet av mai var det flere møter mellom partene. Mekleren la senere frem et forslag som forhandlingsdelegasjonene fra alle hovedorganisasjonene og KS anbefalte. De andre lærerorganisasjonene (Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag) sa likevel nei til meklerens forslag.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok så at meklerens forslag til ny tariffavtale og ny avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet skulle sendes til uravstemning. Sentralstyret anbefalte medlemmene å stemme ja til meklingsresultatet. Utdanningsforbundets medlemmer i KSområdet skulle ta stilling til hele tariffavtalen da de avla stemme. Deltakelsen var svært god, 67 prosent av medlemmene på KSområdet deltok i uravstemningen. 73 prosent stemte nei til meklerens forslag, 27 prosent stemte ja.

Da resultatet fra uravstemningen var klart uttalte Utdanningsforbundets ledelse følgende: «Avstemningsresultatet er et kraftig signal fra landets lærere om manglende tillit til sin arbeidsgiver, både sentralt og lokalt.» Fra juli var Utdanningsforbundet i streik med 33 medlemmer. Senere på sommeren ble 5500 medlemmer tatt ut, og totalt sett var nesten 8000 medlemmer tatt ut før streiken ble avsluttet.

Nytt forslag til avtale ble lagt fram 1. september. Forslaget fikk tilslutning fra alle lærerorganisasjonene. Sentralstyret sendte deretter en ny anbefalt hovedtariffavtale, og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet, ut til uravstemning blant medlemmene i KS-området. Om lag halvparten av medlemmene på KS-området deltok, og av disse sa 79 prosent ja til den nye tariffavtalen.

Økonomi
Rammen for oppgjøret var på om lag 3,3 prosent. Dette er på nivå med anslaget for lønnsveksten i industrien (frontfaget). For mellomoppgjøret i 2015 er det avtalt at dersom den beregnede lønnsutviklingen i industrien i 2014 viser seg å bli høyere enn i KS-området, så skal differansen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten 2014 – 2015 i frontfaget.

Det generelle tillegget ble på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner, og konsekvensen av streiken er at tilleggene ble gitt per 1. september (etter at streiken var slutt) og ikke 1. mai, og rammen ble dermed mindre. I tillegg ble det gitt ytterligere sentrale lønnstillegg som varierer mellom de ulike stillingsgrupper og ansiennitetstrinn. Disse lønnstilleggene gis i sin helhet på toppen av den enkeltes årslønn. 1 prosent ble satt av til lokale forhandlinger med virkningsdato 1. juli 2014.

For ledere og andre ansatte som bare har lokal lønnsdannelse (kap. 3.4.2 og kap.5), gjennomføres i tillegg særskilte lokale forhandlinger.

Nytt lønnssystem og tillegg for 2015
Som en del av resultatet ble det forhandlet fram tillegg for 2015 i årets oppgjør.

Fra mai 2015 blir det også innført et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og lønnstillegg i prosent av garantilønnen ved 2, 4, 6, 8 og 10/16 års lønnsansiennitet, som i sin helhet kommer på toppen av den enkeltes årslønn.

Arbeidstid
Avtalen, som gjelder fra 1. august 2015 og ut 2017, slår fast at lærerne ikke kan pålegges mer bunden tid enn tidligere, men legger opp til lokale forhandlinger om tilstedeværelse på den enkelte skole. Arbeidstid på skolen fastsettes ved enighet mellom rektor og tillitsvalgte på den enkelte skole. Hvis man ikke kommer fram til et annet forhandlingsgrunnlag, kan forhandlingene ta utgangspunkt i modeller skissert i en egen tabell i avtalen. Ved uenighet sendes saken inn til partene på kommune- og fylkesnivå. Hvis heller ikke de blir enige, gjelder minimumskravet til tilstedeværelse – slik det var tidligere.

Det skal også forhandles om antall arbeidsdager arbeidsåret skal fordeles på. Forhandlingene finner sted enten på kommunenivå eller på den enkelte skole, og tar utgangspunkt i skoleårets lengde + seks dager til planlegging etc. Blir partene ikke enige, løses uenigheten i sentrale bistandsforhandlinger:

Andre viktige elementer i den nye avtalen:

  • Dagens overtidsregler opprettholdes.
  • Lærerne har fått den femte ferieuken på samme måte som andre arbeidstakere; det innebærer blant annet at lærerne nå også har krav på å få disse dagene erstattet ved sykdom.
  • Tidsressurspotten skal gå til lærere, ikke administrativt personell.
  • Lærere som hadde fengselstillegg per 30. april 2014 beholder dette som en del av årslønna, forutsatt at de fortsetter med fengselsundervisning.
  • Musikk- og kulturskolen har beholdt gammel ordning.
  • Det skal fremdeles gis uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag hvis disse anses som relevante, selv om de ikke er med i lærerplanen i lærerens skoleslag.
  • Nyutdannede lærere sikres redusert undervisningstid med inntil 6 prosent det første skoleåret.
  • Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning.

Det vil foreligge en særskilt evaluering av oppgjøret i KS på nyåret i 2015.

STAT

Årets oppgjør hadde en ramme på 3,3 prosent, et resultat som er i samsvar med frontfaget og de andre av vårens avsluttede oppgjør. Oppgjøret var delt i to, med et generelt tillegg på cirka 1,98 prosent fra 1. mai og en avsetning til lokale forhandlinger på 1,75 prosent fra 1. august.

Det ble dessverre ikke satt av midler til sentralt justeringsoppgjør, noe som var et viktig krav for Utdanningsforbundet. Dette skyldes at de lokale arbeidsgiverne gjennom flere år har hevdet at de sentrale justeringsoppgjørene forrykker etablerte relasjoner mellom ansatte i virksomheten, og at virksomhetene er de nærmeste til å identifisere behovet for kompetanse og tiltak som må iverksettes.

OSLO KOMMUNE

Økonomi
Den økonomiske rammen ble tilsvarende KS på om lag 3,3 prosent. Hovedkravet var prosentvise tillegg på lønnstabellen og en pott til sentrale lønnsmessige tiltak. Sentrale justeringer var det viktigste tiltaket for å få uttelling for utdanning og kompetanse samt rette opp lønnsmessige skjevheter mellom våre lærergrupper i KS og Oslo kommune. Vi fikk en prosentvis tillegg på lønnstabell på 1,9 prosent minimum 8000 kr med virkning fra 1. mai. Dette gav et høyt knekkpunkt på over 420.000 kroner, som betyr at det generelle tillegget hadde en kraftig lavtlønnsprofil. Det ble avsatt en pott til sentrale lønnsmessige tiltak (0,42 prosent på årsbasis fra 1. mai). Det ble også avsatt en pott til lokale forhandlinger (0,6 prosent på årsbasis fra 1. juli) som ikke var i tråd med våre krav.

Arbeidstid skole
Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Osloskolen videreføres. Partene er videre enige om et utviklingsarbeid hvor det iverksettes to ulike forsøk på 40 skoler, cirka 20 skoler i hvert forsøk fra skoleåret 2015 – 2016. Oslo kommune og Utdanningsforbundet er videre enige om at partene i Utdanningsetaten skal følge 20 forsøksskoler særskilt for aktivt å bidra til utviklingsarbeidet.

Arbeidstid barnehage
Det ble ingen endringer i særbestemmelsen vedrørende arbeidstid i barnehagene (ubunden tid). Et av Oslo kommunes prioriterte krav var å fjerne ordningen med ubunden tid for barnehagelærerne. Vi er svært fornøyde med at vi forhindret det.

PBL

Økonomi
Utdanningsforbundet hadde som mål at de ansatte i private barnehager skulle få en samlet årslønnsvekst på linje med det kommunalt ansatte har fått i år. Oppgjøret hadde en økonomisk ramme på om lag 3,3 prosent, som var på linje med det som er gitt i de fleste andre lønnsoppgjørene. Det ble gitt differensierte kronetillegg på de ulike ansiennitetstrinnene i lønnsstigen, og minstelønnssatsene ble justert tilsvarende.

Kronetilleggets størrelse varierer fra kr 11.800 til kr 16.800 for våre medlemmer og gir en tilnærmet lik prosentvis lønnsutvikling for alle grupper. I tillegg er det kommet inn en endring for tilleggs og videreutdanning hvor ansatte med utdanning på masternivå skal lønnes høyere enn ansatte med tilleggsutdanning.

Arbeidstid
Dagens arbeidstidsordning videreføres. Det samme gjelder mulighetene for lokale forsøk (jf. vedlegg 6 i hovedtariffavtalen). Endring i vedlegg 6 er at ikke alle barnehager skal drøfte den totale bruken av arbeidstid, men at man bør ha en slik drøfting.

SPEKTER

Helse - områdene 4 og 10 Unio krevde høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar i forhandlingene med Spekter i 2014-oppgjøret. Kunnskapsrike medarbeidere med høyrere utdanning er avgjørende for å sikre en spesialisthelsetjeneste og andre velferdstjenester med høy kvalitet.

I lønnsoppgjøret la Unio til grunn at forhandlingene om økonomi tar utgangspunkt i et troverdig anslag på samlet lønnsvekst i industrien, det utvidede frontfaget, samt kompensasjon for eventuelt etterslep i foregående tariffperiode.

A1-forhandlingene innebærer de sosiale bestemmelsene for 10 Helseforetak og 4 Lovisenberg sykehus. Utdanningsforbundet gjennomførte disse forhandlingene sammen med de andre organisasjonene i Spekterområdet. Det er Unio, som på vegne av sine forbund/foreninger, gjennomfører disse forhandlingene. I realiteten ble de sosiale bestemmelsene, tilsvarende fellesbestemmelsene, videreført uforandret, men et spørsmål knyttet til vold fra klient og skade på reise ble utestående til de avsluttende forhandlingene, hvor det ble enighet om å ta det inn i avtalen.

17 788: Utdanningsforbundet er nevnt i 17 788 mediesaker i redaksjonelle kilder som er fanget opp av medieovervåkingsbyrået Retriever. Utdanningsforbundet er omtalt langt flere ganger i 2014 enn i de tre foregående årene. Årsaken til dette er tariffoppgjøret og streiken.

 www.udf.no hadde totalt 4 millioner besøk i 2014, og 1,4 millioner unike besøkende. Dette er nesten en dobling av tidligere bestenotering fra 2012. Vi hadde 13,7 millioner klikk/sidevisninger. Tidligere bestenotering er på 10,3 millioner klikk fra 2010.

 50 000 Vi hadde nær 50 000 tilhengere på Facebook ved utgangen av 2014. Det gjør Utdanningsforbundet til den største norske fagforeningen på Facebook. Det kom 707 000 besøk fra Facebook til udf.no. Det er mer enn en tredobling fra forrige bestenotering, 214 000 i 2013. Utdanningsforbundet har også rundt 9000 følgere på Twitter.

I A2-forhandlingene, som foregår mellom Utdanningsforbundet og Spekter og gjelder for område 10 Helse og område 4 Lovisenberg, ble det er avtalt sentrale tillegg, og partene ble enige om å gjennomføre lokale forhandlinger i helseforetakene.

Etter bistandsforhandlinger i ett helseforetak oppnådde Utdanningsforbundet enighet i lønnsforhandlingene med Spekter. Oppgjøret resulterte i alle medlemmer var sikret et generelt tillegg på minimum 3,3 prosent etter sentrale og lokale forhandlinger.

Alle minstelønnssatsene er hevet med fra 3,5 prosent til 4,2, og for 10-årstrinnet ble de hevet ytterligere til 5,5 og 5,7 prosent.

Vi fikk ikke uttelling for vårt krav om egen stillingsbetegnelse for «Spesialist» men innretningen på oppgjøret var god og det er grunn til å være fornøyd med at vi, sammen med Spekter, nedfelte en prioritering av spesialister og ledere ved de lokale forhandlingene.

OMRÅDE 9

Unio hadde samme innretting på oppgjøret i område 9, hvor avtaler og lønnsdannelse forhandles i tre faser, innledende, B-delsog avsluttende forhandlinger (mot fem faser i områdene 4 og 10). I dette område endte vi både noe over og på én virksomhet noe under rammen for frontfaget.

NORLANDIA

Barnehagene tilknyttet Norlandiakonsernet, meldte seg ut av PBL og inn i Spekter ved starten av 2014. Arbeidet med å få på plass en tariffavtale startet allerede før sommeren og man kom ikke til enighet innen årets slutt. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2015 og spørsmålet om pensjonsform og hvorvidt pensjon skal være en del av tariffavtalen er sentrale forhandlingstema.

VIRKE

Forhandlingene med Virke ble ført før ferien for seks overenskomster. Spesialisthelsetjenesten ble forhandlet etter ferien.

Resultatet for overenskomstene for Utdanning, Barnehager, Helse og sosiale tjenester og Virksomheter § 27 tilsvarer resultatet i KS. Resultatet for overenskomstene for Høyskoler, Museer og andre kulturinstitusjoner og Virksomheter § 26 tilsvarer resultatet i Staten. Resultatet for overenskomsten for Spesialisthelsetjenester tilsvarer resultatet i Spekter område 10.

Frelsesarmeen og de fleste Kirkens bymisjoner har meldt seg ut av Virke og inn i Abelia. Arbeidsgivere begrunner dette med at ytelsespensjon er for kostbart og de prøver å bytte arbeidsgiverorganisasjon for å komme over til «billigere» og for arbeidstakerne dårligere ordninger («tariffhopping»).

KA

Resultatet i KA er på nivå med kommunal sektor. Sammenlignbare grupper har en lik minstelønnssats som i KS. I KA er det utviklet et 16-års trinn som blant annet gjelder for våre medlemmer i barnehage. Det gis et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500,-. I tillegg kom andre sentralt tillegg til de fleste ansiennitetstrinnene i de fem lønnsgruppene. Det er satt av en pott på 1,0 prosent til lokale forhandlinger. KA vil i 2015 gå over til nytt lønnssystem. Dette vil være det samme lønnssystemet som i KS. Arbeidstidsordningen i barnehagene er videreført.

FUS

Resultatet i FUS-barnehagene ligger på nivå med kommunal sektor og PBL-området med en ramme på omkring 3,3 prosent. Ettersom FUS er et korresponderende område med PBL, spesielt når det komme til lønn, er det også i dette oppgjøret fokusert på like minstelønnssatser som for PBL. Pensjonsordningen og arbeidstidsordningen i barnehagene er videreført i FUS.

PRIVATE VIRKSOMHETER

Arbeidet med å få tariffavtaler i private barnehager og skoler har pågått med, tidvis, stor intensitet. I 2014 ble fokuset i noe større grad rettet mot arbeidet med tariffavtaler i private skoler og året ble ressursmessig sterkt preget av prosesser i PBL og Norlandia.

Det ble ikke inngått noen standard tariffavtaler i 2014, men det foregikk en frivillig mekling med to barnehager i Os kommune uten at dette førte frem. Arbeidet vil strekke seg inn i 2015.

Nemndskjennelse arbeidstid barnehage KS Etter bruddet i forhandlingene om SFS 2201 kom nemnda med sin kjennelse i januar 2014. Slutningen var en prolongering av avtalen fram til 31.12.2015. Dette innebar at avtalen ikke lenger var en prøveordning, men en ordinær særavtale. Fra forrige nemndskjennelse inneholdt særavtalen SFS 2201 pkt. 3.2 en tekst som så ut som følger:

3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger)

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller de kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.

Fra 01.08.2012 - Pedagogisk personale i barnehager 

Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.

I etterkant av dette har partene, Utdanningsforbundet og KS, ikke blitt enige om hvilken tekst avtalens punkt 3.2 består av og dermed hvilken tekst som skal prolongeres. KS har ønsket å stryke hele første ledd, som gjelder skolefritidsordningen. Dette har partene en tvist om. SFS har vært fungerende i 2014 og forberedelser til reforhandling skal intensiveres i 2015.

86 000: Som et ledd i miljøsatsingen ønsker Utdanningsforbundet å begrense utsendinger av forsikringsdokumenter på papir. Totalt har mer enn 86 000 medlemmer sagt ja til elektroniske dokumenter per utgangen av 2014.

Ved utgangen av 2014 var antall kollektive forsikringsdekninger 378 897, noe som er 10 164 (eller 2,8 prosent) flere enn ved utgangen av 2013.

PENSJON

Pensjon har vært et sentralt tema også i 2014, særlig på de private tariffområdene. Utdanningsforbundet møter fast i Unios pensjonsgruppe, og har representert Unio på flere møter i pensjonspolitisk arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet.

Offentlig pensjon
Hovedorganisasjonene var i februar i Stortinget og la frem felles lovforslag om ny uførepensjon i offentlig sektor. Hovedorganisasjonenes forslag ble ikke vedtatt.

Det vil blant annet si at det fortsatt er en nedre grense på uførhet på 20 prosent, og at personer med aldersgrense 70 år skal over på alderspensjon fra fylte 67 år. De får bare medregnet tjenestetid fram til fylte 67 år. I tillegg ble ikke parameterne i uføreberegningen hevet. Hovedorganisasjonene mente at de var for lave og innebar en svekkelse av kjøpekraften etter skatt.

Private pensjonsordninger
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) I tariffoppgjøret på PBL-området ble partene etter mekling enige om at dagens pensjonsordning skulle videreføres. Det ble videre avtalt at det skulle nedsettes et partssammensatt utvalg som skulle utrede spørsmål knyttet til pensjonsordningen i PBL-området.

Norlandia
Norlandia meldte seg ut av PBL og inn i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter fra 1. mai 2014. Organisasjonene krevde at pensjon skulle være en del av tariffavtalen, og at den ytelsesbaserte alderspensjonen i PBL-avtalen fortsatt skulle gjelde, noe som også inkluderte krav om etterlatte- og uførepensjon. Norlandia ønsket imidlertid ikke at pensjonsrettigheter skulle være en del av tariffavtalen, slik at de ensidig kunne bestemme disse rettighetene. Alle organisasjonene brøt forhandlingene.

ARBEIDSMILJØ

Det ble inngått ny IA-avtale mellom partene i arbeidslivet i 2014, og avtalen gjelder til og med desember 2018. Hoved og delmålene i den tidligere avtalen ble videreført. Sykelønnsordningen består uendret, men det er i den nye avtalen noe mer fokus på forebygging av sykefravær. Partene ble også enige om en forenkling av reglene knyttet til oppfølgning av sykmeldte, og de aktuelle lovbestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven ble endret som følge av dette.

IA-samarbeidet mellom KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner – «Best sammen» – kom i gang igjen, etter at ny IA-avtale ble inngått. Utdanningsforbundet er representert i arbeidsgruppa gjennom Unio. Gruppa har utarbeidet ny handlingsplan for sitt arbeidet.

Når det gjelder delmål 3 i IA-avtalen, ble samarbeidet mellom UNIO, KS og Senter for seniorpolitikk videreført i 2014. Partene arrangerte regionale seniorpolitiske konferanser, og ble det arrangert en sentral konferanse høsten 2014. Det var god deltakelse på alle arrangementene.

ARBEIDSMILJØLOVEN

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har vært ute til høring. Regjeringen ønsket gjennom sitt forslag blant annet å utvide adgangen til midlertidig tilsetting, liberalisere arbeidstidsbestemmelsene, øke aldersgrensene, fjerne arbeidstakerorganisasjonenes innflytelse på overtidsbruk og fjerne enkelte straffebestemmelser samt regler om allmenngjøring av tariffavtaler. Utdanningsforbundet er uenig i de foreslåtte endringene i lovforslaget, og har avgitt høringsuttalelse gjennom UNIO. De foreslåtte endringene medførte at UNIO sammen med YS og LO i desember, besluttet å gå til en to timers politisk streik i januar 2015.

KONTORARBEIDSPLASSER

Etter at arbeidstid og mer tid på arbeidsplassen har fått fokus både i barnehage og skole, har kontorarbeidsplasser blitt et aktuelt tema, noe som gjenspeiles både på Utdanningsforbundets nettsider og kurs for tillitsvalgte. Det ble på tampen av året laget en medlemsbrosjyre om hvordan en går frem for å sikre at en har en tilfredsstillende kontorarbeidsplass i barnehage og skole som vil bli distribuert i 2015.

VERNEOMBUDSKONFERANSEN

Det var også i år stor interesse for Unios verneombudskonferanse. Kun en tredel av Utdanningsforbundets medlemmer som søkte, kunne tilbys plass på konferansen. Verneombudene signaliserte at det er stort behov for slik skolering.

ORGANISASJONSUTVIKLING OG PÅVIRKNINGSARBEID V

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Legge til rette for forankring og nødvendig organisasjonsmessig behandling av prioriteringene i Utdanningsforbundets strategiske plan.
  • Rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer og bidra til etablering av nettverk for tillitsvalgte på tvers av arbeidsplasser, lokallag og fylkeslag.
  • Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen med særlig vekt på å styrke tillitsvalgtes kompetanse lokalt og fremme profesjonsperspektivet.
  • Utvikle og starte implementeringen av Min side for å sikre effektiv og god informasjonsog kommunikasjonsflyt i organisasjonen.
  • Utarbeide strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjon for ledere.
  • Forberede og legge til rette for at alle nivå i organisasjonen skal få reelle muligheter til påvirkning i forbindelse med landsmøte 2015.

I 2014 ble gjennomføringen av hovedtariffoppgjøret organisasjonens klart største utfordring. Medlemsdemokratiet i Utdanningsforbundet ble satt på prøve i et tariffoppgjør der grunnleggende rammebetingelser for lærernes profesjonelle utøvelse var satt i spill. Medlemmenes stemme gjennom uravstemningen i KS-området var sterk og tydelig; medlemmene ville et annet resultat enn det politisk ledelse anbefalte.

Samtidig har årets erfaringer bekreftet verdien av å sende forhandlingsresultater på uravstemning, og Utdanningsforbundet har med all tydelighet vist hvilken kraft fagforeningene representerer når medlemmene samler seg og står sammen om tydelige krav. Streiken innen KS- området ga et historisk utfall ved at avtalen ble endret gjennom at partene gikk tilbake til forhandlingsbordet.

FORANKRING OG ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING

Sentralstyrets strategiske plan er primært et styringsdokument for sentralstyret, men har utviklet seg til i større grad å bli styrende for fylkeslagenes arbeid. Det er en etablert holdning til at planens hovedprioriteringer skal gjelde for hele organisasjonen. Fylkeslagene bruker planen aktivt, og mange av dem har selv har valgt å bruke planen som utgangspunkt for egne prioriteringer. Det viser seg også at enkelte lokallag har gjort det samme. Dette er en ønsket utvikling, og det er derfor viktig å utvikle videre involveringsarbeidet i forkant av sentralstyrets beslutninger. Det legges derfor opp til en mer systematisk organisasjonsmessig behandling omkring prioriterte innsatsområder for hele organisasjonen gjennom det landsmøteforberedende arbeidet i 2015.

REKRUTTERE TILLITSVALGTE OG BIDRA TIL ETABLERING AV NETTVERK

Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser
Arbeidet har på mange måter vært delt i to perioder: Periode én fra nyttår og fram til streikeforberedelsene (januarmai), og periode to etter streiken (september-desember). I den første perioden fortsatte arbeidet med å identifisere tillitsvalgtrepresentasjonen blant de ulike medlemsgruppene. Høsten 2014 ble det utarbeidet en strategi for satsningen. Her skisseres en rekke tiltak som bør gjennomføres på alle nivåer; ti tiltak på sentralt nivå, åtte tiltak på fylkesnivået, fem tiltak på lokallagsnivået, og tre tiltak på arbeidsplassnivået. Strategiutkastet tar utgangspunkt i at rekruttering av tillitsvalgte er en utfordring som først og fremst må forankres lokalt.

Arbeidsplassnivået og lokallagsnivået utfører den faktiske rekrutteringen, mens fylkesnivået og sentralt nivå må være gode tilretteleggere. Det å skaffe stedlige tillitsvalgt på alle arbeidsplasser er altså en utfordring for hele organisasjonen, men de forskjellige nivåene har ulike roller i arbeidet. I løpet av det andre halvåret har også fylkeslagene oppnevnt en ATV-koordinator i hvert fylkeslag. Disse koordinatorene er sentrale nøkkelpersoner når tiltak skal realiseres lokalt.

Nettverk
Landsmøtet 2012 vedtok at det skulle etableres nettverk for avtaletillitsvalgte der det er naturlig. I løpet av 2014 har det blitt arbeidet med nettverk. Disse ble etablert innenfor Bufetat, fylkeslagene har kommet langt i etablering av nettverksetablering i voksenopplæringen, og det ble også diskutert i private skoler og for tillitsvalgte innenfor FAS.

TILLITSVALGTOPPLÆRING

Revisjon og videreutvikling av tillitsvalgtopplæring er fulgt opp høsten 2014 med et forprosjekt som har beskrevet formålet med utviklingsarbeidet et forslag til plan for hovedprosjektet «Ny tillitsvalgtopplæring» som vil foregå i perioden 2015-2016. Prosjektet har undertittel «Ny plan for læring og utvikling av tillitsvalgt med fokus på medlemsnærhet, profesjonsforankring og fagforeningsbevissthet».

MIN SIDE

Forprosjektrapporten om min side ble levert høsten 2013. I løpet av 2014 har oppfølgingen av rapporten blitt vurdert, blant annet i forhold til øvrige behov for utvikling av forbundets nettsider. Noen konkrete tiltak for å bedre den vertikale kommunikasjonen i organisasjonen – som var hovedmålet for prosjektarbeidet – er også gjennomført eller igangsatt. På grunn av tariffarbeidet og senere den store lærerstreiken har imidlertid framdriften i utviklingen av Min side ikke vært så god som ønsket i 2014.

Forbundsnytt ble oppgradert til et større og langt mer leservennlig magasin, med egen app til den elektroniske utgaven. Det ble besluttet å innføre årsmeldinger (framfor treårsmeldingen), slik at medlemmene kan følge SSTs arbeid fra år til år, og ikke bare fra landsmøte til landsmøte. Foran på nettsiden udf. no etablerte vi siden «Vi mener», der tillitsvalgte og medlemmer raskt kan gå inn og finne bakgrunn for og hovedbudskap til UDFs politikk på en rekke områder. Arbeidet med en medlemsapp (som etter hvert kan utvikles til en tillitsvalgtapp) ble startet opp og app'en leveres tidlig i 2015. Det har også blitt arbeidet med innlogging på nettsidene. I tillegg har veileder i drift og ledelse av lokal- og fylkeslag blitt arbeidet videre med – denne vil være en sentral del av ekstranettet/Min side når det kommer på plass i ny form.

I løpet av 2014 har det blitt tydeliggjort et behov for en generell oppgradering av alle nettsidene til Utdanningsforbundet. Dette prosjektet ble igangsatt i slutten av 2014, og i prosjektet inngår også ekstranettet/Min side. Det vil også bli vurdert en kontorstøtteplattform for lokallagene som gir større muligheter for samhandling og deling av informasjon enn det en vurderte som mulig i forprosjektrapporten.

LEDERSTRATEGI

Landsmøtet 2012 vedtok igangsetting av et prosjekt med oppdrag å utrede ledermedlemmenes posisjon i organisasjonen, blant annet ved å utvikle en strategi for «å styrke Utdanningsforbundet som organisasjonen for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere».

Det er etablert en prosjektgruppe og en styringsgruppe. En tiltaksplan er vedtatt i sentralstyret, og denne har vært utgangspunktet for arbeidet. Hovedfokus er:

  • Medlemsnærhet og ivaretakelse, blant annet gjennom etablering av lokale / regionale møtearenaer for ledermedlemmer.
  • Videreutvikle skoleringen av tillitsvalgte med vekt på rolle- og partsforståelse. Sørge for tilbud om fellesskolering av ledere og tillitsvalgte.
  • Videreutvikle Utdanningsforbundets politikk i utdanningsledelse. Økt deltakelse og involvering av ledermedlemmene i dette arbeidet.
  • Styrket intern og ekstern kommunikasjon og om ledelse i utdanningssektoren

PÅVIRKNING AV LANDSMØTET

Høsten 2014 ble Utdanningsforbundets medlemmer oppfordret til å sende inn innspill til de ulike saksområdene som skal behandles på landsmøtet 2015. Cirka 5500 medlemmer svarte på den elektroniske medlemshøringen. Resultatet av denne undersøkelsen, samt resultatet av den utvidede evalueringen og medlemsundersøkelsen i kjølvannet av tariff 2014, blir et viktig bakteppe for landsmøtesakene i 2015.

Dette kommer i tillegg til den tradisjonelle organisasjonsmessige saksgangen der lokallagsårsmøtene via fylkesårsmøtene sender inn sine LM-saker innen fristen 1. juni.

VERVING

Året 2014 startet med en sentralstyresak om medlemsutvikling i Utdanningsforbundet og føringer for vervearbeidet. Medlemsutviklingen viste at det er nødvendig å satse mer på å verve unge medlemmer. Aktuelle tiltak har vært satsing på studenter i samhandling med Pedagogstudentene med særlig oppmerksomhet på overgangen til ordinært medlemskap i Utdanningsforbundet.

Studentmedlemmene har hatt en økt og mer systematisk verveinnsats med både stand, klasseromsbesøk og andre reklametiltak. Dette har gitt svært gode resultater.

I sommermånedene var det en større kampanje rettet mot avgangsstudenter hvor de som meldte overgang fikk en sekk. Det har vært flere overganger i år, og vi ser at overgangene i større grad er blitt konsentrert rundt sommermånedene.

Utdanningsforbundet feiret i 2014 medlem nummer 160 000.

PENSJONISTMEDLEMMENES VILKÅR

I saken om organisasjonsutvikling på landsmøte 2012 ble det vedtatt at sentralstyret skulle ta initiativ overfor pensjonistene til et samarbeid om politisk innflytelse. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som sluttførte sitt arbeid i juni 2014. Arbeidsgruppens rapport er behandlet av arbeidsutvalget (sak AU 31/14). Rapport og vedtak følges opp videre frem mot landsmøtet 2015.

Faktaboks:30 000: Den nasjonale refleksdagen ble markert med en kampanje der Utdanningsforbundet sendte ut rundt 30 000 gratis reflekser til skoler og barnehager over hele landet. Dagen er en effektiv måte å kombinere skadeforebyggende virksomhet og markedsføre Utdanningsforbundet.

Faktaboks:Utdanningsforbundets klimapris for 2014 ble delt ut til Vøyenenga skole i Bærum. Nyhetssaker om utmerkelsen kom i Supernytt på NRK, og var førstesideoppslag i Budstikka, og fikk også flere helsider inne i avisa.

Faktaboks:«Vi har noe å si!» var tema for Barnehagedagen 2014, som hadde grunnlovsjubileet som bakteppe. 14. mars var barna i Kapellveien barnehage i Oppegård i audiens hos Kongen hvor de overrakte barnas egen grunnlov. 18. mars besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Fremmerholen barnehage i Ålesund sammen med lederne i Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager. Her fikk kunnskapsministeren overrakt barnas grunnlov av barna i barnehagen.


INTERNASJONALT

Utdanningsforbundet er aktiv på internasjonale arenaer for å søke å påvirke politiske prosesser og for å utveksle informasjon og erfaringer med andre lærerfagforeninger. Vi bruker vårt medlemskap i Education International (EI) til å påvirke global utdanningspolitikk og får kunnskap om internasjonale prosesser og trender. Utdanningsforbundet er representert i styret for EI ved forbundsleder Ragnhild Lied og har fast plass i ETUCE-styret som er Europaregionen i EI. Nestleder Steffen Handal har innehatt dette vervet i 2014.

Kampanjen «Unite for Quality Education» har preget arbeidet i de to styrene. Utdanningsforbundet har bidratt gjennom påvirkningsarbeid nasjonalt. Vårt budskap om å sikre profesjonell frihet og kvalitet i utdanningen - slik det ikke minst framkom under streiken - støtter opp om kampanjens budskap.

Utdanningsforbundet har i 2014 fornyet samarbeidsavtalene med Amnesty og Flyktninghjelpen. Avtalen med Amnesty er inngått fordi vi har felles mål om å femme menneskerettighetene, med særlig fokus på fagforeningsrettighetene, retten til utdanning og retten til ytringsfrihet. Hensikten med avtalen er å motivere til engasjement og deltakelse i ulike menneskerettighetskampanjer. Samarbeidet med Flyktninghjelpen er inngått for å fremme retten til utdanning for alle og kvalifiserte lærere til alle – også for barn i krise- og krigssituasjoner.

I forbindelse med regjeringens arbeid med stortingsmelding nummer 25 (2013- 2014), Utdanning for utvikling, bidro Utdanningsforbundet med skriftlige og muntlige innspill både i forkant og i etterkant av at meldingen ble lagt fram. Hovedbudskapet var retten til god og gratis grunnutdanning som prinsipp og at dette best ivaretas innen det offentlige. Videre har lærerens betydning for trivsel, trygghet og læring blitt understreket. Norske myndigheter må stille krav og bidra til at lærerfagforeningene oppfattes som naturlige partnere i arbeidet med å sikre utdanning for alle.

De Forente Nasjoner (FN) vil høsten 2015 vedta nye globale bærekraftige utdanningsmål. Utdanningsforbundet har drevet aktivt påvirkningsarbeid ovenfor både utenriks- og kunnskapsdepartementet. Vårt hovedbudskap har vært at utdanning for alle er, og må være et eget mål for utviklingen globalt. I tillegg har vi understreket behovet for utdanning av lærere. Regjeringen går inn for at utdanning skal være ett hovedmål i de nye målene for en bærekraftig utvikling.

Utdanningsforbundet har sammen med Education International hatt møter med statssekretærene i Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet for å understreke rettighetsperspektivet i utdanning for alle og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet.

Utdanningsforbundet samarbeider med lærerorganisasjoner verden over. Tema for samarbeidsprosjektene varierer noe: intern organisasjonsbygging og kompetanseutvikling, likestilling og rettigheter (urfolk), politikkutvikling og samfunnsansvar, samt enhet og samarbeid med andre organisasjoner. Utdanningsforbundet har en avtale (om økonomisk støtte) med Norad for perioden 2013–2015.

BARNS RETTIGHETER

Utdanningsforbundet deltok på høring i Stortinget om Tilleggsprotokoll 3 til Barnekonvensjonen. Tilleggsprotokollen handler om barns individuelle adgang til å klage internasjonalt på behandling i Norge. Tilleggsprotokollen ble ikke ratifisert av Norge.

I forbindelse med at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, hadde vi stor aktivitet på nettet og i media om barns rett til barnehageplass i asylmottakene. Etter en forskriftsendring sommeren 2014, skulle lengeværende barn og deres familier få anledning til å få prøvet sine saker på nytt, men midler til advokathjelp ble ikke bevilget. Utdanningsforbundet gikk inn og støttet Rettshjelpsdugnad for lengeværende barn med kr 50.000. Dette var et signal om at uten rettshjelp, vil ikke forskriftsendringen bli reell. Vi er kjent med at asylsøkerbarnas vanskelige situasjon også får betydning for skole- og barnehagemiljøene der asylsøkerne bor. Utdanningsforbundet var medarrangør av Forum for barnekonvensjonens høstseminar, som hadde tittelen «Et lag rundt eleven». Lederråd deltok og hadde innledning.

LIKESTILLING

Utdanningsforbundet har levert et innspill til en Stortingsmelding om likestilling, som er ventet i første halvdel av 2015. I Utdanningsforbundets tilbakemeldinger ble det lagt vekt på at vi mener Skjeieutvalgets innstillinger fra 2011 og 2012 bør være grunnlagsdokumentene til meldingen.

Vi har videre uttrykt skepsis til at regjeringen ønsker et mannsperspektiv i meldingen, og at regelendringene om foreldrepermisjon er et skritt i feil retning for å oppnå likestilling. Likelønnsproblematikk og sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked har vi også framhevet, som utfordringer for likestillingsarbeidet.

ARTHUR SVENSSONS MINNEPRIS:

De tre norske EI-fagforeningene, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Forskerforbundet, fremmet også i år våre bahrainske kollegers kandidatur til denne prisen. Det er tredje året på rad at vi forsøker å få juryen til å se hvor vanskelig menneskerettighetssituasjonen er for lærere og lærerfagforeningen i dette landet, også elever og studenter fengsles. Lederen av Bahrain Teachers Association (BTA) er på listen over Amnestys samvittighetsfanger. Nestlederen er ikke lenger fengslet, men får ikke jobbe som lærer, og skjøtter fagforeningsvirksomheten nå. I Amman i desember fikk Utdanningsforbundet anledning til å samtale med nestlederen i BTA. EI og flere medlemsorganisasjoner har nominert og støttet BTAs kandidatur.

KLIMA OG MILJØ VI

Prioriterte satsinger i 2014:

  • Bedre tilgangen på kompetanseheving innen utdanning for bærekraftig utvikling.
  • Sikre lærere i barnehage og skole nødvendig tid, rom og ressurser for å kunne drive utdanning for bærekraftig utvikling.

Sentralstyret har vedtatt en handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og miljø. I tråd med landsmøtets vedtak fra 2012 vektlegger planen Utdanningsforbundets arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Handlingsplanen gir en kort redegjørelse for hva utdanning for bærekraftigutvikling er, og planen beskriver videre områder det skal arbeides med i landsmøteperioden. Det er formulert konkrete tiltak som skal bidra til realisering av landsmøtevedtaket.

Utdanningsforbundets klimapris ble delt ut for tredje gang i 2014. Prisen deles ut til en barnehage, skole eller lærerutdanningsinstitusjon som har involvert og engasjert barn, unge eller studenter i arbeidet med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene og klimaløsningene. Vøyenenga skole ble tildelt prisen i 2014.

Vøyenenga skole har utmerket seg med en bred og solid satsing på miljø og bærekraftig utvikling. Helt fra skolens oppstart i 2007 har utdanning for bærekraftig utvikling vært en sentral del av skolens virksomhet. Skolens klimaog miljøarbeid er i stor grad elevinitiert og -drevet, og har egen miljøgruppe drevet av elever. Høsten 2009 bestemte elevene ved valg at Vøyenenga skole skulle bli miljøfyrtårn. Elevene fungerer som miljøambassadører på skolen og informerer om arbeidet på allmøter. Miljøgruppa har blant annet vært pådrivere for å redusere papirbruken, hatt panteaksjoner og arrangert miljøkonkurranser. Vøyeneng-uka er et viktig bidrag og inspirasjon i skolens arbeid. I Vøyenenguka får alle elevene kunnskap om sentrale begreper og emner knyttet til bærekraftig utvikling som CO2, drivhuseffekt, klima, lokale og globale konsekvenser av klimaendringer, artsmangfold, energiforbruk, eget forbruk og økologiske varer.

Utdanningsforbundet arrangerte for andre gang Klimakonferansen i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Målgruppen for konferansen var lærere i grunnopplæringen. Tema for konferansen var blant annet oppsummering FNs klimapanels femte hovedrapport, og sammenhengen mellom endringer i klimasystemet og konsekvenser for natur og samfunn. Videre ble det fokusert på hvordan kan vi tilpasse oss, og hvordan klimagassutslippene kan redusere. Årsaker til at vi ikke handler miljøvennlig når vi har kunnskapen som skulle tilsi endret atferd ble også behandlet på konferansen.

Tidlig i 2015 vil Utdanningsforbundet spille inn temaet «klima og miljø» overfor rammeplanutvalgene, i 2014 var det imidlertid få anledninger til å løfte fokus på disse temaene.