Årsmelding 2013

Årsmelding  2013

Bilde av en glassfasade med bokstaver
Glassfasaden til Lærernes hus, kurs- og konferansesenteret.

Publisert 13.07.2014

Sentralstyrets melding 2013 -Pdf

Vedlegg – Utdanningsforbundets melding for 2013 - Pdf

Kjære alle medlemer, tillitsvalde og andre som er interesserte i kva Utdanningsforbundet arbeider med!

Utdanningsforbundet ønskjer å vere ein open organisasjon. Derfor vil gjerne vi i sentralstyret at alle skal ha høve til å lese meldinga vår. Dette dokumentet er eit av fleire som vil danne grunnlaget for landsmøtesaka Sentralstyrets melding 2013–2015. Sentralstyrets melding fortel i hovudsak om dei politiske prioriteringane som er blitt gjort, det vil seie på kva vis forbundet har følgt opp landsmøtevedtaka frå 2012.

Meldinga presenterer også litt av det omfattande arbeidet som blir gjort for medlemene våre. Denne meldinga representerer berre sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikkje fylkeslaga og lokallaga. Meldinga er krydra med faktaopplysningar om Utdanningsforbundet i året som gjekk.

POLITISK VURDERING

Det politiske landskapet Utdanningsforbundet
opererer i, påvirker våre strategiske valg i større eller mindre grad. Selv om de politiske målene våre forblir de samme, må vi se virkemidler og prioriteringer i sammenheng med hendelser og politiske strømninger både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De samme hendelsene og strømningene vil også i mange sammenhenger være avgjørende for hva vi oppnår og ikke oppnår i de sakene vi velger å prioritere.

I sentralstyrets strategiske plan for 2013 er arbeidet med profesjonsetikk og arbeidstid i barnehage og skole gitt ekstra prioritet. Alle ledd i organisasjonen skal arbeide med disse sakene. Lærerprofesjonens etiske plattform er tatt godt i mot i flere fagmiljøer og av sentrale utdanningsmyndigheter. Arbeidet med å spre kunnskap og skape eieforhold til plattformen blant medlemmer er også godt i gang. Det er en voksende erkjennelse av at etisk bevissthet og ansvar er en viktig del av lærerprofesjonens yrkesutøvelse. Likeså er det tydelig at flere av de store utviklingstrekkene i barnehage og skole, for eksempel det økende test- og rapporteringspresset, inneholder mange etiske problemstillinger og dilemmaer. Den såkalte Sandefjordsaken som ble aktualisert på senhøsten, illustrerer dette. Arbeidet vårt med profesjonsetikk er med å utvide og forbedre argumentasjonen vår i slike saker.

Arbeidstid i barnehage og skole har stått på dagsordenen i mange år, men har blitt særlig aktualisert i 2013 ved brudd i forhandlingene og nemndsbehandling for barnehagen og ny forhandlingsrunde for skoleverket. Hovedmotsetningen går mellom profesjonens ønske om nødvendig handlingsrom og forutsigbarhet i yrkesutøvelsen og arbeidsgivers ønske om lokal tilpasning og styring og regulering av profesjonens yrkesutøvelse. Arbeidsgivers posisjon føyer seg inn i en nærmest tverrpolitisk enighet om et deregulert og desentralisert styringssystem. En konsekvens av det er at presset på sentrale avtaler og nasjonale standarder øker, uansett hvem som sitter med makten. Vår argumentasjon bygger på at kvaliteten i opplæringen er avhengig av at lærerne kan konsentrere seg om kjerneoppgavene, og at de er gitt den nødvendige tillit til å prioritere de oppgavene de mener er viktigst for utvikling av barna og elevenes faglige og sosiale kompetanse. Ved inngangen til et nytt år står disse posisjonene rakt mot hverandre. Utfallet av striden vil få store konsekvenser for utviklingen av barnehage og skole i årene framover.

OECD er en viktig påvirker av norsk utdanningspolitikk, både ved å sette dagsorden og ved direkte innvirkning på tiltak og strategier. Regjeringen legger særlig vekt på OECDs råd når det gjelder forståelsen og utviklingen av kvalitetstiltak og vurderingssystem i utdanningen. Dette preger også vårt arbeid. For Utdanningsforbundet er det viktig å utvikle egne alternativer som utgangspunkt for påvirkning. I 2013 startet vi derfor et arbeid med å beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet og trekke opp rammene for et kvalitetssystem i barnehage og skole. Vi mener at et viktig poeng når kvalitet på opplæringen diskuteres, er å se på hva som frammer barn og unges læring og danning. Vi må, både som lærere og ledere, ha en solid faglig og pedagogisk kompetanse som grunnlag for yrkesutøvelsen. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2014 og vil bli brukt i et langsiktig påvirkningsarbeid overfor myndighetene. Vår vurdering er at vi når lengst i påvirkningsarbeidet ved å ha grundig gjennomarbeidede forslag.

OECD står også bak en rekke internasjonale tester som PISA, TIMSS og Pirls. Disse har stor innflytelse på norsk utdanningspolitikk og tilliten til lærerprofesjonen. I begynnelsen av desember ble resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen offentliggjort. De norske resultatene er temmelig stabile sammenlignet med for tre år siden. Kunnskapsministeren og store deler av media framstilte likevel dette som at vi er inne i en realfagskrise. Utdanningsforbundet har støttet de fleste tiltak – også de som den nye regjeringen har lagt fram – som har som mål å styrke realfagene i norsk skole. Vi har likevel advart mot å la internasjonale og nasjonale tester bli altfor styrende for utdanningen. Norsk utdanning både er og skal være langt mer enn det som blir målt i slike tester. Det er en voksende erkjennelse av at det breie samfunnsmandatet som barnehagen og skolen bygger på, er viktig for samfunns-/arbeidsliv og den enkelte.

10.700.000: Antall kroner Utdannings samlede annonseinntekter i 2013 beløp seg til (totalt for papirutgave, internett og nyhetsbrev).

Utdanning hadde 21 utgivelser i 2013. Godkjent opplagstall per 1. halvår 2013 var 148.711 eks.

Bedre Skole kom ut med fire utgaver i 2013. Godkjent opplagstall for perioden 2. halvår 2012 – 1. halvår 2013 er på 101. 117 eks.

Landet fikk en ny regjering i 2013. Etter åtte års rødgrønt styre går vi nå inn i en periode med blåblå regjering. Skole og utdanning hadde en stor plass i valgkampen. Derimot viste det seg vanskelig å få barnehagen på dagsordenen. Utdanningsforbundet deltok aktivt i valgkampen. For oss er det viktig å være «eksperten i midten». Dette innebærer å ha rollen som den utdanningspolitiske eksperten med fokus på kvalitet i utdanningen, også under valgkampen. Denne rollen ga oss også mulighet til å være uavhengige av ideologi og partipolitikk. Vårt utgangspunkt for egne utspill og for å vurdere og kommentere andres utspill var våre egne kvalitetskrav, ikke hvilke parti eller regjeringsalternativ de kunne tjene. Denne strategien var vellykket, og den hadde stor tilslutning blant tillitsvalgte og medlemmer. Den har også gitt oss mulighet til å utvikle gode relasjoner til ny regjering fra første dag. Regjeringen er en mindretallsregjering. Det gjør at påvirkningsarbeidet mot Stortinget nå er viktigere enn i de siste åtte årene. Det er for tidlig å si hvilke muligheter dette gir oss.

Med statsministeren i spissen har den nye regjeringen gått sterkt ut med at den vil satse på læreren. Vi beklager sterkt at denne satsingen ikke omfatter lærere i barnehagen. Regjeringen vil blant annet øke innsatsen når det gjelder etter- og videreutdanning. Dette har Utdanningsforbundet arbeidet for lenge. Uten vår innsats her, ville det neppe vært så brei tilslutning til at dette er et viktig tiltak. Det har vært et hinder i den tidligere ordningen at kommunesektoren ikke fullt ut har tatt sin del av finansieringsansvaret. Det blir spennende å se om ny regjering lykkes bedre med å få med kommunene.

Utdanningsforbundet har vært en aktiv part i GNISTpartnerskapet siden starten. Bærende prinsipp i et velfungerende partnerskap er likeverdighet og gjensidig forpliktelse. GNIST-partnerskapet har ikke fungert etter denne intensjonen. Forventningene til partnerne har vært uklare, og lojaliteten til og oppfølgingen av saker partnerne har blitt enige om, har vært ujevn. Viktige rekrutteringsmålsettinger er heller ikke nådd. Et annet problem har vært knyttet til et uklart skille mellom hvilke saker og tiltak som ligger i styringslinjen og hva som ligger i partnerskapet. Med bakgrunn i erfaringer fra partnerskapet går Utdanningsforbundet inn for å forandre GNISTsamarbeidet fra partnerskap til felles møtearena, slik partnerskapet også har bestemt.

Like etter landsmøtet i 2012 satte Utdanningsforbundet i gang et arbeid med å utvikle modeller for karriereutvikling i barnehage og skole. Målet er å framme kvalitet i utdanningen ved å stimulere til kontinuerlig utvikling av yrkesutøvelsen, faglig fordyping og spesialisering. Ett av regjeringens første utspill var nettopp å gå i dialog med berørte parter om utvikling av karriereveier. Dessverre ser det ut til at regjeringen ikke vil la tiltaket omfatte barnehagen. Vårt arbeid gir oss et godt utgangspunkt for å påvirke utvikling og innretning på et karrieresystem for lærerprofesjonen.

Et punkt i regjeringserklæringen som er viktig for oss, og som vi har arbeidet for lenge, er at regjeringen vil gjøre om grunnskolelærerutdanningene til en femårig mastergradsutdanning. Stortinget har også bedt om at det blir opprettet en offentlig sektor PhD-ordning. Gjennom lobby-virksomhet i stortinget fikk vi inn en merknad fra de nåværende regjeringspartiene med en presisering om at ordningen omfatter lærere i barnehage og skole, og at denne gruppen skal prioriteres. Utdanningsforbundet har utviklet robust politikk for lærerutdanning og forskning. Dette vil kunne gi oss en posisjon framover der vi kan påvirke innretning og innhold på en lærerutdanning på masternivå, styrking av utdanningsforskningen og en PhD-ordning for lærere.

Mellomoppgjøret i offentlig sektor ga en økonomisk ramme vi var rimelig godt fornøyd med. Imidlertid bar det generelle lønnstillegget preg av en lavtlønnsprofil, noe som førte til at skoleverket fikk en lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i offentlig sektor. Øvrige medlemsgrupper fikk en lønnsvekst på linje med resten av samfunnet. Uten iherdig innsats fra Unio ville lavtlønnsprofilen vært enda tydeligere.

Yrke kom med fire utgaver i 2013. Godkjent opplagstall i perioden 2. halvår 2012 – 1. halvår 2013 er på 9794 eks.

Første steg kom med fire utgaver i 2013. Godkjent opplagstall for perioden 2. halvår 2012 – 1.halvår 2013 er på 27.919 eks.

Spesialpedagogikk kom med åtte utgaver i 2013. Godkjent opplagstall for perioden 2. halvår 2012 – 1. halvår 2013 er på 7500 eks.

Utdanningsforbundet arbeidet tett med Unios representant i Holden III-utvalget, som la fram sin innstilling i desember. (NOU2013: 13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi). Utdanningsforbundet er fornøyd med at utvalget gikk inn for å videreføre frontfagsmodellen, og at det er lagt vekt på at det er den samlede lønnsveksten i industrien (arbeidere og funksjonærer) som bør være normgivende for de øvrige oppgjørene. Vi er også fornøyd med at utvalget understreker at profilen i oppgjøret i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i den enkelte sektor.

Landsmøtet i 2012 vedtok å styrke den vertikale kommunikasjonen og samhandlingen mellom leddene i organisasjonen. Målet med dette var i større grad å ta hele organisasjonen i bruk både i politikkutvikling og i politikkutøving. En prøvestein på om vi har lykkes med dette, var gjennomføringen av den organisasjonsmessige behandlingen av tariff 2014. Et omfattende apparat var i sving i alle ledd i organisasjonen. Gjennomføringen er oppsummert som svært vellykket. Et lignende opplegg vil bli etablert i arbeidet med andre store saker som for eksempel implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform, karriereveier og i forberedelsen til landsmøtet 2015. Det er også en målsetting at sentralstyrets strategiske plan skal bidra til å utvikle og styrke samhandlingen i organisasjonen, ved at det blir arbeidet med prioriterte satsingsområder i flere ledd. Foreløpig er vi ikke kommet særlig langt med dette.

2013 var første året i en ny treårsperiode med nytt sentralstyre og ny politisk ledelse. Året sett under ett bar preg av høy aktivitet og av mange store saker. Mange av dem er vi kommet i havn med, mens i en del andre saker er det lagt et godt grunnlag for videre arbeid i 2014. Vi har en robust organisasjon preget av aktive medlemmer og dyktige tillitsvalgte. Dette lover godt for utfordringer vi vil møte i et nytt år.

PROFESJONSETIKK I

Landsmøtet har vedtatt at profesjonsetikk er et prioritert satsingsområde i perioden. Prioritert satsing for 2013 var å utvikle en egen strategiplan for arbeidet med profesjonsetikk som skal dekke hele landsmøteperioden.

Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform høsten 2012. På vegne av lærerprofesjonen har Utdanningsforbundet tatt ansvaret for å videreutvikle og styrke læreres profesjonsetikk. I plattformen heter det at «etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet, og er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning for barn og elever».

Som en oppfølging av Landsmøtesak 5, Profesjonsetikk i praksis, og sentralstyrets strategiske plan for landsmøteperioden ble Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015 utarbeidet våren 2013. Den ble lagt fram for representantskapet i juni 2013.

Planen forplikter tillitsvalgte på fylkesnivå, lokallagsnivå og arbeidsplassnivå til å ta aktivt del i å spre kunnskap og skape eierforhold til profesjonsetikken generelt og til Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt på arbeidsplassene og i lærerutdanningene.

Strategiplanen er bygget opp med fem prioriterte satsingsområder:

1) Lærerutdanningene
2) Ledere
3) Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling
4) Samarbeid
5) Profesjonsetikk og politikkutvikling

Landsmøtet 2012 bestemte også at arbeidet med profesjonsetikk skal evalueres. Seint i 2013 ble det derfor ut fra sju gode søknader valgt et forskningsmiljø ved Høgskolen i Østfold som skal følge arbeidet. Lærerprofesjonens etiske plattform er tatt godt i mot av fagspesialister, i forskningsmiljøer, og lærerutdanningsmiljøer, av pedagogstudentene (PS), Kunnskapsdepartementet og av andre sentrale utdanningsaktører. Det forplikter Utdanningsforbundet til å jobbe langsiktig med følgende tre perspektiver i profesjonsetikkarbeidet: politikkutvikling, organisasjonsutvikling og profesjonsbygging. Disse perspektivene må ivaretas for at forbundet skal lykkes i å løfte fram profesjonsetikken som en bærebjelke i praksisutviklingen i skoler og barnehager.

Til støtte i arbeidet med profesjonsetikk i barnehager og skoler utvikles stadig nettsiden med praktiske råd, nyheter, fagstoff og nyttige lenker. Nyhetssakene er også spredd i de andre kanalene våre og i sosiale medier. I tillitsvalgtopplæringen har profesjonsetikk, lærerprofesjonens etiske plattform og profesjonsperspektivet hatt særlig søkelys i 2013.

PROFESJONSUTVIKLING OG KVALITET II

Landsmøtet 2012 ga Utdanningsforbundet i oppdrag å arbeide med faglige karriereveier i barnehage og skole, lage en helhetlig politikk på feltet kvalitet og kvalitetsvurdering, samt å utvikle en helhetlig politikk for lærerprofesjonen. Alle disse tre områdene har vært satsingsområder i 2013, og må også ses i sammenheng med hverandre.

FAGLIGE KARRIEREVEIER

Landsmøtet 2012 la grunnlag for en intensivert innsats på politikkområdet faglige karriereveier. Karriereveier var debattert en rekke ganger i foregående landsmøteperiode og var blant annet en del av tariffhøringen høsten 2011. Likevel var organisasjon ikke kommet særlig langt i konkretiseringen. I vedtaket fra 2012 het det derfor at Utdanningsforbundet skulle definere og bidra til at det utvikles faglige karriereveier i barnehage og skole.

Parallelt med organisasjonens arbeid, har saksfeltet fått økende oppmerksomhet hos eksterne aktører. Karriereveier for lærere har vært tema på de årlige SUMMIT-møtene (årlige internasjonale møter mellom utdanningsmyndigheter og lærerorganisasjoner), samt i GNIST-partnerskapet, og er nå vedtatt politikk av regjeringen. Det har derfor vært en vesentlig del av arbeidet i 2013 å konkretisere organisasjonens politikk som utgangspunkt for involvering, forankring internt og påvirkning eksternt. Utdanningsforbundet kan ikke definere karriereveier alene, men må være parat til å gå i dialog med myndigheter og arbeidsgiver. Derfor var det viktig å jobbe fram en omforent forståelse og politikk på området.

På denne bakgrunnen ble saken om karriereveier behandlet i representantskapet både i juni og oktober 2013. I juni ble det lagt fram en relativt konkret modell som grunnlag for diskusjon. Debatten ga viktige innspill til videre arbeid, men synliggjorde også et behov for ytterligere klargjøring av målsettingen ved å utvikle system for faglige karriereveier og hvilke prinsipp dette bør hvile på. Våren og høsten 2013 ble karriereveier også tematisert i kontaktforum, lederråd, og behandlet i utvalgene. Signaler og tilrådinger herfra ga, i tillegg til en rekke sentralstyrebehandlinger, grunnlag for at representantskapet i oktober kunne blir forelagt et forslag til målformulering og prinsipper for faglige karriereveier i barnehage og skole. Dermed kunne sentralstyret i desember vedta følgende målformulering og overordnede prinsipp som utgangspunkt for videre arbeid internt og eksternt:

Mål for lærerprofesjonens faglige karriereveier:

Faglige karriereveier skal gi lærere som arbeider direkte med barnehagebarn og elever muligheten til å spesialisere seg gjennom en formalisert kobling av erfaringsbasert og formell kompetanse. Gjennom systematisk samarbeid og økt erfaringsdeling skal dette stimulere til vekst og utvikling både for den enkelte og for profesjonen.

På denne måten vil faglige karriereveier bidra til å:

  • framme kvalitet i utdanningen
  • framme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere
  • beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole
  • styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status

Overordnede prinsipper for arbeidet:

Følgende overordnede prinsipper skal gjelde for Utdanningsforbundets arbeid med å utvikle et system for faglige karriereveier i barnehage og skole:

  • Systemet skal definere nye formelle kompetansenivåer. Nivåene fastsettes i lov og forskrift.
  • Kompetansenivåene skal definere spesialistkompetanse som er relevant for lærere. Denne spesialiseringen skal ta utgangspunkt i både erfaringsbasert og formell kompetanse.
  • Systemet skal sikre at alle lærere som ønsker det skal kunne få sin kompetanse vurdert. Vurderingen skal gjøres av personer med relevant fagkompetanse.
  • Lærere som er tilkjent et høyere kompetansenivå skal fortsatt ha faglig-pedagogisk arbeid med barnehagebarn og elever som sin hovedoppgave, og i tillegg bidra til at den økte kunnskapen kommer profesjonskollektivet til gode.
  • Den økte kompetansen en lærer har utviklet, skal benyttes til å fylle ulike ansvarsområder, profesjonsroller og/eller spesialistfunksjoner i tråd med lokale behov.
  • Systemet forutsetter at utvikling og driftsutgifter knyttet til de lov- og forskriftsbaserte ordninger dekkes særskilt av staten.
  • Systemet forutsetter at det legges særskilt til rette for lærere som ønsker å kvalifisere seg til de nye kompetansenivåene.
  • Det nåværende kompetanselønnssystemet for skolen videreføres.

 

POLITIKK FOR LÆRERPROFESJONEN

Landsmøtevedtak i «Morgendagens barnehage og skole» fra 2009 og «Lærerrollen» fra 2012 viser at Utdanningsforbundet arbeider for en helhetlig politikk for en styrket lærerprofesjon.

I mars 2013 deltok Utdanningsforbundet sammen med Skolenes Landsforbund og Kunnskapsdepartementet på "The 2013 International Summit on the Future of the Teaching Profession". Her ble den norske delegasjonen enig om sammen å følge opp tre punkter etter møtet.

Disse var:
1. Use our partnership to discuss elements in a comprehensive and coherent teacher policy.

2. Mapping and analyzing existing standards, criteria and descriptions of good teaching - based on these results discuss:

  • purpose
  • status of the various elements
  • roles of different stakeholders

3. Initiate projects to try out and evaluate different forms of teacher, school leader and system evaluation.

Dette har på ulike måter vært tema i GNIST-møter i 2013, men uten at arbeidet foreløpig har blitt ytterligere systematisert. Det er heller ikke konkludert på hvilke elementer som skal være med på å definere en helhetlig politikk for lærerprofesjonen. Fra vår side har dette arbeidet i stor grad blitt sett i sammenheng med arbeidet med å beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet (se nedenfor), men også gjennom arbeidet med:

  • System for etter og videreutdanning
  • Faglige karriereveier
  • Arbeid med undervisningsvurdering (lærervurdering)
  • Arbeid med kvalitet
  • Veiledning av nytilsatte

KJENNETEGN PÅ KVALITET

Av vedtaket på landsmøtet 2012 går det fram at Utdanningsforbundet skal starte arbeidet med å beskrive kjennetegn på kvalitet. Kvalitet er et tema som Utdanningsforbundet stadig blir utfordret på og har meninger om. Det står nedfelt i verdigrunnlaget vårt at vi skal være en pådriver for kvalitet i utdanning og opplæring. Vi har mye politikk og utredningsarbeid på feltet. Det som etterlyses er en helhetlig og samlet politikk, som tydeliggjør hva Utdanningsforbundet legger i begrepet kvalitet.

Derfor er det behov i organisasjonen for å diskutere kvalitetsbegrepet og ulike måter å beskrive kjennetegn på kvalitet. Temanotat 2/12 om kvalitet i utdanningen, samt Utdanningsforbundets tidligere arbeid og politikk knyttet til kvalitet, er lagt til grunn for slike diskusjoner i organisasjonen og for det videre arbeidet med kvalitet. Flere aktuelle saker går parallelt, blant annet arbeidet med lærerprofesjonens etiske plattform, undervisningsvurdering og faglige karriereveier. Vi må se alle disse sakene i sammenheng.

Sentralstyret diskuterte i desember 2013 tolkningen av arbeidet med å beskrive kjennetegn ved utdanningskvalitet, og den videre framdriften. Det er oppslutning rundt å fokusere på å beskrive kjennetegn på kvalitet i yrkesutøvelsen i første fase. Vi skal ta for oss de tre elementene i kvalitetsbegrepet, nemlig strukturer, prosesser og resultater, og se disse i sammenheng.

Det å sette ord på hva som er kjernen i lærerarbeidet, og at profesjonen selv er med å definere kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning er med på å øke profesjonsbevisstheten, tillit og stolthet. Her har Utdanningsforbundet mulighet til å framme kjernesakene sine. Andre formål med arbeidet er å være en motvekt til uheldige tendenser knyttet til måling av kvalitet i sektoren, og å kunne svare på ekstern kritikk. Kvalitet og indikatorer for kvalitet i barnehage og skole er også et sentralt tema både for den nye regjeringen og andre sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.

GLØD

2013 var andre året med GLØD. Satsingen handler om å styrke de ansattes kompetanse, heve statusen for arbeid i barnehage og rekruttere flere førskolelærere/barnehagelærere. Ulike organisasjoner er invitert med i en referansegruppe med muligheter til å gi innspill til regjeringens mål for dette. Referansegruppa sentralt har i år blant annet gitt sine vurderinger av Verdens fineste stilling ledig – kampanjen i 2013, og gitt innspill til kampanjens profil i 2014. Referansegruppa var samstemte i at barnehagelæreryrket må framstå som et svært viktig og betydningsfullt yrke.

Utdanningsforbundet prioriterte arbeidet med å gi grundige innspill til forslag til Kompetansestrategien Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020. Våre synspunkter ble dessverre ikke tatt til følge. Det beklager vi sterkt. I vårt skriftlige innspill ble blant annet følgende vektlagt:

  • Dersom mye av kompetanseutviklingen skal skje i barnehagen, må det først satses på å gi barnehagelærerne hevet kompetanse gjennom videreutdanning.
  • Sektoren trenger mer/høyere kompetanse og den trenger flere med barnehagelærerkompetanse.
  • Planen oppfattes som verken klar nok eller forpliktende nok.
  • Staten må legge tydelige føringer og finansiere de tiltakene som prioriteres i strategiperioden.

Også regionalt er Utdanningsforbundet med i GLØDnettverk. Disse koordineres av fylkesmannen og er gitt stor frihet i innretning og organisering.

Evalueringen av Kunnskapsløftet

Våren 2013 kom Meld. St. 20 På rett vei, som var en evaluering av Kunnskapsløftet. I forkant hadde Utdanningsforbundet gitt innspill til meldingen. Våre hovedinnspill var at vi mente at reformen var underfinansiert, og at den bar preg av hastverk i oppstartsfasen. Det var en medvirkende årsak til at man ikke nådde de målene som var satt. Vi mente også det er på tide å legge mer enn ord bak visjonene. Den kommende meldingen måtte ha klare mål og realistiske tiltak for hvordan en skal sikre sammenhengen mellom visjon og virkelighet. Da meldingen ble lagt fram ga vi uttrykk for at meldingen var gjennomarbeidet og solid, og hadde et godt kunnskapsgrunnlag. Samtidig hadde vi nok helst hadde sett flere og mer forpliktende tiltak fra regjeringens side.

STYRING, LEDELSE OG MEDBESTEMMELSE III

Prioriterte satsinger i 2013 har vært å påvirke behandlingen av ny barnehagelov. Vi vil at den skal inneholde bestemmelser både om minstebemanning og om antall barn per barnehagelærer. Videre skulle vi prioritere å utvikle strategier mot økt privatisering i utdanningssektoren, ta initiativ til og inngå allianser for å få til en revisjon av finansieringsmodellen for høyere utdanning, samt reforhandle hovedavtalen i KS-området slik at den sikrer reell bestemmelse for tillitsvalgte på de nivåer hvor beslutninger fattes.

NY BARNEHAGELOV

Utdanningsforbundet hadde store forventninger til regjeringens stortingsmelding om framtidens barnehage. Meldingen skulle oppsummere en rekke utredninger og tidligere stortingsmeldinger, blant annet NOU 2012:1 Til barnas beste, som la fram forslag til en ny barnehagelov med nødvendige bestemmelser for å sikre likeverdige tilbud med høy kvalitet. Utdanningsforbundet utarbeidet både en kommunikasjonsplan og en strategiplan for arbeidet fram mot en ny lov som bedre sikrer kvaliteten. Skuffelsen var derfor stor da melding St. nr. 24. Framtidens barnehage verken inneholdt konkrete nok, eller forpliktende tiltak til å møte de utfordringene sektoren står overfor. Når eventuelt en fullstendig lovrevisjon kommer, ble ikke tatt opp. Den eneste kvalitetsendringen meldingen varslet, var å innføre en bemanningsnorm innen 2020.

Utdanningsforbundet ga skriftlig uttalelse til Familie- og kulturkomiteen og deltok på åpen høring. Følgende områder ble prioritert: behovet for å øke pedagogtettheten, behovet for å lovfeste foreslåtte bemanningsnorm med en gang og behovet for en styrer i hver barnehage. Stortingsbehandlingen førte ikke til endringer i forslagene.

Utdanningsforbundet vil arbeide videre opp mot den nye regjeringen for å få på plass en ny barnehagelov som gir de nødvendige kvalitetssikrende bestemmelsene i sektoren.

PRIVATISERING

Med utgangspunkt i sentralstyrets strategiske plan ble det høsten 2013 utarbeidet utkast til strategier mot økt privatisering av henholdsvis barnehager og skoler. Bakgrunnen for strategiene ble diskutert i sentralstyrets oktobermøte og sentrale problemstillinger ble deretter tatt opp i utvalg og kontaktfora. Strategiene er ment å tjene to formål:

  • Presisere og synliggjøre hva Utdanningsforbundet mener om privatisering
  • Skissere hvilke tiltak som må gjøres lokalt, regionalt og sentralt i arbeidet mot økt privatisering. 

 Strategiene skal behandles av sentralstyret tidlig i 2014.

719: Antallet flere medlemmer Utdanningsforbundet fikk i løpet av 2013. Medlemstallet økte fra 156.239 per 1. januar 2013 til 156.958 per 1. januar 2014.

8% av medlemmene hører til Pedagogstudentene.

41% av medlemmene våre arbeider i grunnskolen.

11 % av medlemmene våre arbeider i videregående opplæring.

7358: Bruttotallene viser at Utdanningsforbundet har mottatt 7358 nye innmeldinger i 2013 – av disse er 3786 studenter.

9% av medlemmene våre arbeider i offentlige barnehager.

FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING

Dagens finansieringsmodell for høyere utdanning ble innført i sammenheng med Kvalitetsreformen for ti år siden. Til tross for at den har blitt revidert to ganger siden det, har Utdanningsforbundet i lang tid pekt på at den er en hemsko for kvalitetsutviklingen i sektoren. Ikke minst har vi påpekt at den rammer profesjonsutdanninger der praksisopplæring inngår i utdanningen, og målet for arbeidet i 2013 var å få til en ny revisjon av hele modellen. I Meld. St.18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter ble det til vår store tilfredshet varslet en gjennomgang og revidering av finansieringsmodellen og i august nedsatte Stoltenberg-regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere hvordan universitets- og høyskolesektoren bør finansieres i framtiden.

Vårt påvirkningsarbeid ble dermed rettet mot utvalget og tenkt koordinert gjennom Unio. Det ble etablert kontakt med Forskerforbundets tillitsvalgte ved Universitetet i Bergen, som var utvalgsmedlem.

Kort tid etter regjeringsskiftet ble imidlertid det offentlige utvalget oppløst av Solberg-regjeringen og arbeidet i Utdanningsforbundet må igjen dreie seg om å få til en revisjon av finansieringsmodellen, avklare hvilke elementer som er viktigst for organisasjonen og utarbeide konkrete innspill som kan brukes i det videre arbeidet, eventuelt mot et nytt offentlig utvalg.

I mellomtiden har Solberg-regjeringen varslet en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og uttalt at det er behov for å se nærmere på sammenhengen mellom økt kvalitet og relevans på den ene siden og finansieringen av forskning og høyere utdanning på den andre.

Utdanningsforbundet vil arbeide videre for en finansieringsmodell som frammer kvalitet og kvalitetsutvikling i sektoren.

HOVEDAVTALEFORHANDLINGER

Hovedavtalen på KS-området skal reforhandles av Unio i januar 2014. Forløpet for forhandlingene har vært en intern prosess i Utdanningsforbundet. Fylkeslagene kunne komme med innspill fram til midten av oktober 2013. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår og organisasjonsutvalget har kommet med råd om forhandlingstemaer og prioritering av disse.

Vi ser at problemene vi har med avtalen i dag, hovedsakelig dreier seg om praktiseringsproblemer og ikke nødvendigvis avtaleteksten. Vi ønsker å legge betydelig vekt på å få forsterket opplæringen i avtalen lokalt og foreslår at det gjennomføres en fellesopplæring i regi av de sentrale parter i 2015. Videre ønsker vi, blant annet, at formålsparagrafen i hovedavtalen må bli tydeligere på de ansattes innflytelse på faglig utviklingsarbeid. Vi ønsker også en tydeligere fastsettelse av tillitsvalgtstrukturen og ressurser til lokalt tillitsvalgte.

Fullmakt til å vedta Utdanningsforbundets krav ble delegert til forhandlingsdelegasjonen for KS-området.

I Spekter ble det framforhandlet ny hovedavtale 3. desember 2012, med virkning fra 1. januar 2013.

I Virke ble det framforhandlet ny hovedavtale 10. desember 2013, med virkning fra 1. januar 2014.

 

7% av våre medlemmer arbeider i private barnehager.

4% av medlemmene arbeider innen Faglig-administrativt støttesystem

1% arbeider innen Universitet- og høgskolesektoren.

18% av medlemmene våre er pensjonister.

8812: Antallet på ledermedlemmer i Utdanningsforbundet per 1. januar 2014.

LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR IV

Innenfor området lønns- og arbeidsvilkår var det en rekke prioriterte satsninger i 2013. For eksempel arbeidstidsavtaleforhandlinger, nytt lønnssystem, tariffavtaler for private barnehager og så videre.

Innenfor området lønns- og arbeidsvilkår var det en rekke prioriterte satsninger i 2013. For det første skulle vi prioritere å forhandle fram arbeidstidsavtaler for lærere i barnehage og skole som skal øke lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. Videre har vi prioritert å videreutvikle lønnssystemet i KS-området slik at det gir bedre sammenheng mellom sentrale og lokale bestemmelser som regulerer lønnsdannelsen, samt revidere og videreutvikle den lokale lønnspolitikken i den enkelte kommune/fylkeskommune gjennom samarbeid på tvers av våre organisasjonsnivåer.

Sammen med Unio skulle vi prioritere å utvikle en lønnsstrategi i det statlige tariffområdet som gir bedre lønnsmessig uttelling for høyt kvalifiserte ansatte i staten generelt og for lærerutdannere i UH-sektoren spesielt. Vi ville også prioritere å etablere og videreutvikle avtaler for private barnehager og skoler som sikrer lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for tillitsvalgte – som i tilsvarende offentlige virksomheter. Det har også vært et mål å opprettholde og videreutvikle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger både i privat og offentlig sektor som også gir mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Til slutt har vi prioritert å legge grunnlaget for at den interne prosessen i forkant av hovedtariffoppgjøret gir bedre sammenheng mellom utdannings-, profesjons- og tariffpolitiske målsettinger.

ARBEIDSTID

Barnehage
Forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i barnehagen startet opp i juni og endte opp med brudd 14. august 2013. Utdanningsforbundet og kommunesektorens organisasjon, KS, sto alt for langt unna hverandre til at de kunne enes om en løsning.

For Utdanningsforbundet var det viktig å sikre tid til faglig planlegging og oppfølging. For at barna skal få barnehager med god kvalitet, må barnehagelærerne ha tid til å forberede og følge opp det som skjer der. Utdanningsforbundet gikk derfor inn i forhandlingene med krav om tid til planlegging og faglig ajourføring på minst seks timer ukentlig for pedagogisk personale. Vi krevde også at minst fire av de seks timene skal settes av til individuelt arbeid.

KS ville ikke ha sentrale bestemmelser om slik planleggingstid. KS ville heller ha uforpliktende formuleringer om at "Det gis nødvendig tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende".

En nemd ble nedsatt for å gi en kjennelse. Nemnda har en nøytral leder oppnevnt av Riksmekleren. I tillegg sitter representanter fra KS og Utdanningsforbundet i nemnda.

Nemnda hadde sitt første møte 15. oktober 2013 og vi forventer en kjennelse i januar 2014.

Inntil videre gjelder avtalen om prøveordningen som partene er inne i. Prøveordningen for arbeidstid er et resultat av at også forrige runde med forhandlinger brøt sammen og endte i en nemnd.


Skole

Forhandlinger om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) startet 20. november 2013. Forhandlingene gjelder for undervisningspersonale og skoleledere i kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo. Den nåværende avtalen går ut ved årsskiftet, men forhandlingene var ikke sluttført per 31. desember 2013.

For å sikre kvaliteten på det samlede undervisningsoppdraget frammet Utdanningsforbundet krav om:

  • Reduksjon i årsrammene for undervisning og en tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning.
  • Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket.

Og for å sikre god ledelse av læringsarbeidet i skolen krever Utdanningsforbundet:

  • En arbeidsavtale som gir lærerne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjerneoppgaver og som gir dem et profesjonelt handlingsrom til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst for utvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanser.
  • En arbeidstidsavtale som tydeliggjør kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre ledelsen nok ressurser og handlingsrom til å prioritere pedagogisk ledelse av skolen.

Utdanningsforbundet mener at lærernes arbeidstidsavtale skal sørge for et vern mot for høy arbeidsbelastning og sikre at lærere og ledere får et profesjonelt handlingsrom slik at de skal kunne ivareta samfunnsoppdraget og de profesjonsetiske forpliktelsene. Lærere må, både individuelt og kollektivt, få økt innvirkning på organiseringen av arbeidet og hva arbeidstiden skal brukes til.

KS ønsker en mindre detaljert sentral avtale med et større rom for forskjeller mellom den enkelte kommune og skole. De la i sitt første krav blant annet følgende til grunn for forhandlingene:

  • Dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid oppheves
  • Et mindre komprimert arbeidsår
  • Endring/oppmyking av systemet med årsrammer for undervisning

Partene skal forhandle videre i januar 2014. Ved brudd i forhandlingene, vil avtalen bli en del av hovedtariffoppgjøret til våren.

Påvirkningsarbeid arbeidstid

Utdanningsforbundet startet et systematisk påvirkningsarbeid allerede ved opptakten til valgkampen. Vi ville bruke disse månedene til å forsterke vår posisjon som "eksperten i midten" (profesjonsorganisasjonen), samt på ulike måter vise at lærerkompetanse er kritisk for samfunnet og at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal lykkes i skolen. Dette preget sakene vi valgte å være spesielt aktive med i valgkampen, for eksempel etter- og videreutdanning og det økende antall ukvalifiserte lærere i skolen.

På tampen av valgkampen lanserte vi også kampanjen "La lærerne være lærere". Målet var å sørge for et tydelig etterlatt inntrykk i befolkningen om at det nå er fullt på lærernes bord. Les mer om valgkamparbeidet og kampanjen i kapittel V. Vi fikk også produsert en film like før jul – en barneskolelærers åpne brev til politikerne, som skal spres i januar. Den viser hvordan en lærers arbeidsdag kan se ut.

I tillegg har Utdanningsforbundet initiert en rekke medieoppslag og kronikker for å rette søkelyset på temaer som posisjonerte oss foran forhandlingene.

Også for barnehagen startet dette arbeidet med opptakten til valgkampen, som vi brukte for å forsøke å løfte fram barnehagelærerprofesjonen – blant annet ved å problematisere det store antallet dispensasjoner fra pedagogkravet i barnehagene. La lærerne være lærere-kampanjen omfattet også lærerne i barnehagene.

Foran forhandlingene hadde vi en egen medlemsundersøkelse blant pedagoger om blant annet kontorforholdene i barnehagene og deres ønske og mulighet til etterutdanning, nettopp for å fokusere på profesjonens bidrag til den gode barnehagen. Undersøkelsen ga medieoppslag for oss. Utdanningsforbundet har også jobbet mye med internkommunikasjon, for å sette medlemmer og tillitsvalgte bedre i stand til å videreformidle Utdanningsforbundets argumenter. For eksempel fikk fylkeslederne tilsendt et "presseopplegg" for hvordan Utdanningsforbundet kan utfordre ordførerne i alle landets kommuner ved å spørre om deres arbeid og meninger om arbeidstid i barnehagen, og ikke minst hvilket mandat de har gitt KS.

Erfaring viser likevel at det er vanskeligere å få oppmerksomhet om barnehage enn om skole i media, og dermed også hos politikerne. Samtidig må vi erkjenne at barnehagen ikke ble satt høyt nok på dagsordenen i Utdanningsforbundet i 2013. Derfor er det initiert en barnehagepolitisk offensiv for 2014.

MELLOMOPPGJØR

Annethvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen. De andre årene er det mellomoppgjør. Her er det i hovedsak bare eventuelle lønnsreguleringer som forhandles. I 2013 var det mellomoppgjør og forhandlingene dreide seg i hovedsak om økonomi. Vi kom fram til forhandlingsløsninger i de ulike områdene og unngikk mekling. På grunn av forskjellige overheng i tariffområdene varierer tilleggene som ble gitt. Resultatet av forhandlingene for de ulike områdene ble som følger:

KS
Partene kom til enighet tirsdag 30. april. Resultatet av årets oppgjør:

  • Et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, minimum 3100 kroner.
  • Minstelønnen justeres tilsvarende.
  • Laveste grunnlønn for arbeidstakere i full stilling med minimum 20 års ansiennitet vil etter 1. mai 2013 være 350 700 kroner.
  • Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2013.

Rammen i årets lønnsoppgjør ble beregnet til om lag 3,5 prosent. Dette er 0,1 prosent høyere enn resultatet i privat sektor. Totalt sett var det lite penger å fordele i årets oppgjør og vi hadde ønsket en bedre uttelling for yrkesgruppene med høyere utdanning, men vi valgte likevel å akseptere tilbudet fordi det ga alle våre medlemmer reallønnsvekst og dermed mer penger i lommeboka.

Stat
Partene kom til enighet tirsdag 30. april. Et generelt tillegg på hovedlønnstabellen fordeles slik:

  • kr 4200 i lønnstrinn 19 og stigende opp til kr 4500 i lønnstrinn 41
  • kr 4500 fra lønnstrinn 41 til og med lønnstrinn 51
  • 1,07 prosent fra og med lønnstrinn 52 og oppover
  • Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2013. Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 3,5 prosent. Med begrenset økonomi fikk vi likevel en akseptabel totalramme som gir reallønnsvekst til alle i staten.

Oslo kommune
Partene kom til enighet tirsdag 30. april. Resultatet av årets oppgjør:

  • Et generelt tillegg på lønnstabellen på 9700 kroner til og med lønnstrinn 26, og 2,55 prosent fra og med lønnstrinn 27 og oppover.
  • Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2013. Et forholdsvis lavt kronetillegg og tilsvarende høyt prosenttillegg, viser vilje til å imøtekomme krav om at utdanning skal lønne seg bedre.

PBL-A
Partene kom til enighet mandag 10. juni for private barnehager tilknyttet arbeidsgiverseksjonen til PBL.

  • Rammen for lønnsoppgjøret er på linje med offentlig sektor, om lag 3,5 prosent.
  • Minstelønnssatsene reguleres med virkning fra 1. mai 2013. De generelle tilleggene spesifiseres under de enkelte stiger og er inkludert i minstelønnssatsene.

Det betyr at alle ansatte fikk en lønnsøkning som tilsvarer kronetillegget på det aktuelle ansiennitetstrinn, også dersom man allerede har et lønnsnivå som ligger over sentralt avtalt minstelønn. Samlet sett fikk vi godt gjennomslag for våre krav.

Tall for 2013 viser at Utdanningsforbundet er nevnt i 5678 mediesaker som er fanget opp av medieovervåkingsbyrået Retriever, mot i 5650 i 2012. Tilsvarende tall for 2011 og 2010 er 6539 og 5885.

I 2013 hadde utdanningsforbundet.no 777 000 besøkende mot 754 000 i 2012. Antall besøk fra Facebook økte fra 140 000 til 214 000.

Antall tilhengere på vår Facebook- side er mer enn doblet det siste året – fra rundt 21 000 i 2012 til 43 000 i 2013.

Forbundsnytt sendes tillitsvalgte på alle nivå, inkludert ledere, og trykkes i et opplag på 22 500. Bladet kom med ni utgaver i 2013.

Spekter
Partene kom til enighet mandag 6. mai i A2- forhandlingene i tariffområdet Spekter Helse område 4 og 10.

  • Alle får en lønnsøkning på minst 0,75 prosent, og minstelønnssatsene heves tilsvarende.
  • Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2013.
  • Det ble i tillegg gjennomført lokale forhandlinger med frist 31. mai.

Det har vært større fokus på kompetanse og lang utdanning for Utdanningsforbundets grupper også i dette oppgjøret og Spekter har erkjent prinsippet om uttelling for dette, ved at det generelle tillegget var større for pedagoger med lengst utdanning enn det var for andre grupper.

Utdanningsforbundet kom til enighet med arbeidsgiver i alle helseforetakene og forhandlingene i Spekter-områdene 10 og 4, som ble avsluttet 10. juni, har gitt sluttresultater som er på linje med oppgjøret i offentlig sektor.

Virke
Partene kom til enighet onsdag 12. juni i forhandlingene i tariffområdet Virke.

Det økonomiske resultatet ble tilsvarende som i de korresponderende områdene i offentlig sektor, det vil si tariffområdene stat, KS og Spekter.

Forhandlingsresultatet gir økonomiske tillegg i form av generelle tillegg og justering av minstelønn med virkning per 1. mai 2013.

KA
Partene kom til enighet torsdag 14. juni i forhandlingene i tariffområdet Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon (KA).

Det gis et generelt tillegg på 0,75 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2013, minimum kr. 3 100,-. Tillegget gis til alle ansatte i stillinger som omfattes av HTA kapittel 4. Lønnstillegget gjøres gjeldende med virkning fra 1. mai 2013.

FUS
Partene kom til enighet tirsdag 26. juni i lønnsforhandlingene i FUS-området. Resultatet gir våre medlemmer i FUS tilsvarende satser som i PBL-A-området. Tillegg og minstelønnssatser er blitt justert.

LØNNSSTRATEGIER OG LØNNSPOLITIKK

Ved hovedtariffoppgjøret i 2012 ble det nedsatt et partsammensatt utvalg som har arbeidet med et system som bedre kan ivareta lokale lønnstillegg/-relasjoner ved ny/-endret minstelønn i Hovedtariffavtalens kapittel 4, herunder lønnstillegg for ansiennitet. Utvalget videreføres inn i 2014.

Det arbeides også kontinuerlig med å revidere og videreutvikle lønnspolitikken i den enkelte kommune/fylkeskommune, blant annet gjennom tillitsvalgtopplæring, forhandlingslederkurs og andre kurs. Dette arbeidet videreføres i 2014.

I 2013-oppgjøret prioriterte Utdanningsforbundet et generelt prosentvis tillegg på A-lønnstabellen, som treffer alle medlemmene. I tillegg videreførte Utdanningsforbundet og Unio prioritert krav fra 2012-oppgjøret; krav om forbedringer for lønnsramme 25, der blant andre lektorene i universitets- og høgskolesektoren er innplassert. Opplæring og veiledning av lokale tillitsvalgte i å utvikle den lokale lønnspolitikken og i å bruke det lokale handlingsrommet, har vært et prioritert arbeid.

HR: Antall ansatte i Utdanningsforbundet sentralt er 124 kvinner og 63 menn. Stillingsstørrelse (målt i årsverk) er 122 for kvinner og 61,9 for menn. Utdanningsforbundet sentralt tilsatte 20 nye i 2013 (ansatt i minst 6 mnd.), av disse var 16 kvinner og 4 menn.

Medlemsservice: Utdanningsforbundets medlemsservice svarte på om lag 40 000 e-poster, om lag 15 500 telefonhenvendelser og 22 600 meldinger mottatt via nettsidene i 2013.

Fond: Det var mottatt 55 søknader til tildeling av stipend fra Oslo Lærerinnelags Fond i 2013. Styret tildelte totalt kr. 514 500 ved årets tildeling av stipend. Skolefrontens Solidaritetspris på kr 50 000 ble i 2013 tildelt Den internasjonale Solidaritetsklassen ved Bekkestua Skole, Bærum.

TARIFF 2014 – ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING

Sentralstyret fattet i mai 2013 vedtak om at det skulle gjennomføres en organisasjonsmessig behandling fram mot hovedtariffoppgjøret 2014.

Målene for den organisasjonsmessige behandlingen
var:

  • God dialog/kommunikasjon i hele organisasjonen om aktuelle prioriteringer/veivalg ved hovedtariffoppgjøret i 2014, basert på sammenhengen mellom organisasjonens utdanningspolitiske, profesjonspolitiske og tariffpolitiske målsettinger.
  • Gjennomføre en demokratisk prosess i hele organisasjonen som skal lede fram til de endelige prioriteringer/veivalg som organisasjonen skal fronte ved hovedtariffoppgjøret i 2014 lokalt og sentralt.
  • Mobilisere og aktivisere medlemmer og tillitsvalgte i hele organisasjonen blant annet gjennom møteplasser på arbeidsplassnivå, lokallagsnivå og på tvers av organisasjonsnivåene.
  • Økt fagforeningsbevissthet og samhold basert på organisasjonens felles utdanningspolitiske, profesjonspolitiske og tariffpolitiske målsettinger.
  • Bevisstgjøre hele organisasjonen på sammenhengen mellom sentrale og lokale bestemmelser/beslutninger vedrørende lønns- og arbeidsvilkår slik at organisasjonen sammen kan vurdere hvilke utfordringer som søkes løst lokalt, og hvilke utfordringer som søkes løst på sentralt nivå.

Som grunnlag for høringen fikk de enkelte medlemsgruppene tilsendt dokumenter som omfattet deres tariffområde med spørsmål om tariff 2014 og sentralstyrets foreløpige standpunkter.

Selve høringsprosessen ble gjennomført i september og oktober gjennom innledninger og diskusjoner på klubbmøter på arbeidsplassene og medlemsmøter i lokallagene. På mange av medlemsmøtene i lokallagene deltok det representanter fra sentralstyret, fylkesstyret og lokallaget i tillegg til medlemmer og arbeidsplasstillitsvalgte. Vi utarbeidet en plan med oversikt over alle medlemsmøter i Utdanningsforbundets lokallag.

På grunnlag av de innspill som kom fra medlemmer og tillitsvalgte på disse møteplassene, har først lokallagene og deretter fylkeslagene oppsummert innspillene og gitt sine konklusjoner til sentralstyrets foreløpige standpunkter.

Sentralstyret har med bakgrunn i oppsummeringen av fylkeslagenes konklusjoner drøftet innretning og prioriteringer når det gjelder sentralstyrets overordnede tariffkrav. Disse kravene skal sentralstyret behandle og vedta i januar 2014.

Sentralstyret vurderer den organisasjonsmessige behandlingen som gjennomgående positiv og har en opplevelse av at målet om vertikal kommunikasjon og medlemsnærhet langt på vei er nådd. Sentralstyret mener dette har vært en verdifull prosess for organisasjonen. I tillegg har det vært en merverdi for sentralstyret å møte lokale tillitsvalgte og medlemmer. Gjennomføringen av møtene har variert i både organiseringsform, mobilisering og lokal forberedelse, men gjennomgående har møtene vært positive og engasjerende. Erfaringen viser at det også var nyttig å ha tid og mulighet til å forklare spørsmål og begreper rundt tariff ettersom dette er komplisert.

På nyåret bør det gjennomføres en mer systematisk evaluering av gjennomføringen av de ulike deler av høringsprosessen. En mer helhetlig evaluering av hele høringsprosessen, tariffkravene og resultatet av forhandlingene gjennomføres i forbindelse med den ordinære tariffevalueringen høsten 2014.

Et av Utdanningsforbundets medlemstilbud er kollektive forsikringer. Ved utgangen av 2013 er antall kollektive forsikringsdekninger 368 733, noe som er 9413 (2,6 prosent) flere enn ved utgangen av 2012.

TARIFFAVTALER I PRIVATE VIRKSOMHETER

Arbeidet med å få tariffavtaler i private barnehager og skoler har pågått med, tidvis, stor intensitet. I 2013 ble fokuset i noe større grad rettet mot arbeidet med tariffavtaler i private skoler.

Skole
På bakgrunn av mekling ved Akademiet videregående skole i Bergen ble det i 2013 etablert et partssammensatt utvalg mellom Utdanningsforbundet og Abelia/NHO med tanke på å få etablert en eventuell landsomfattende tariffavtale for skoler. Det har vært flere møter mellom partene. Arbeidet er ennå ikke avsluttet.

Utdanningsforbundet har per nå, standard tariffavtale med 22 private skoler som er godkjent etter privatskoleloven og med en skole som er godkjent etter opplæringsloven. Det har i 2013 pågått en prosess for å få etablert tariffavtaler med de katolske skolene i Norge og denne vil strekke seg over i 2014.

Barnehage
Ved utgangen av 2013 var 92 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer som jobber i private barnehager, omfattet av en tariffavtale.

I mai 2013, besluttet PBL og PBL-A at de skulle slå seg sammen til en arbeidsgiverorganisasjon. Dette har krevd ekstra oppmerksomhet fra Utdanningsforbundets side. I august ble de sentrale partene enige om unntaksbestemmelser for tariffbinding i PBL. Videre var det enighet om å finne en overgangsordning fram til 30. april 2014 når det gjelder tjenestepensjonsordning for de virksomhetene som ble overført fra PBL til PBL-A.

PENSJON

Regjeringen la i oktober fram lovforslag om ny uførepensjon i offentlig sektor. Foreslått ikrafttredelse er 2015. Utdanningsforbundet har avgitt en høringsuttalelse til Unio, etter at den var behandlet av sentralstyret. Alle hovedorganisasjonene hadde felles høringssvar, men departementet tok ikke hensyn til dette da de la fram lovforslaget, som vil bli behandlet i Stortinget i februar 2014.

Når det gjaldt den varslede utredningen om alderspensjon for yngre årskull i offentlig tjenestepensjon, sendte hovedorganisasjonene brev med egne innspill til Arbeidsdepartementet i begynnelsen av januar 2013. Departementet har ennå ikke besvart Unios brev til statsråden.

Finansdepartementet la i oktober 2013 fram lovforslag om et nytt skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt for privat sektor – med basis i Banklovkommisjonens utredninger. Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget 10. desember. Det nye alderspensjonsproduktet er et alternativ til dagens ytelsespensjonsordninger og innskuddsordninger. Utdanningsforbundet har gjennom Unios representant i Banklovkommisjonen øvet sterkt påtrykk for at kommisjonen skal utrede en ny type ytelsesbasert tjenestepensjon. Dette vil kommisjonen avgjøre i februar 2014.

Finansdepartementet sendte i desember 2013 NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger på høring. Høringsfristen er mars 2014.

Utdanningsforbundet møter i Unios pensjonsgruppe, i tillegg har vi representert Unio på flere møter i pensjonspolitisk arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet.

Utdanningsforbundet er medlem av paraplyorganisasjonen Education International (EI), som representerer over 30 millioner medlemmer i om lag 400 lærerorganisasjoner fra 170 ulike land.

I Norge har Utdanningsforbundet samarbeidsavtaler med FORUT, Flyktninghjelpen, Amnesty Norge og Naturvernforbundet.

Utdanningsforbundet har ni samarbeidsprosjekter med lærerorganisasjoner i ulike land, finansiert med Norad-midler. I tillegg har vi sju samarbeidsprosjekter finansiert over eget budsjett.

Holden-utvalget
Den 3. desember 2013 la Holden III-utvalget fram sin innstilling (NOU 2013: 13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi). Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug, har vært medlem i Holden III-utvalget. Utvalget gikk inn for å videreføre frontfagsmodellen med tilsvarende sammensetning av frontfaget som har vært praktisert fram til i dag. Utvalget fremholdt videre at det er den samlede lønnsveksten i industrien (arbeidere og funksjonærer) som bør være normgivende for de etterfølgende oppgjør. Utvalget anbefaler at «NHO i forståelse med LO skal angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien». Samtidig påpekte utvalget at det er partene i de ulike forhandlingsområdene som selv har ansvar for fordelingen på ulike grupper innen sitt område.

Holden III-utvalget har påvist at det også de siste 10 år har foregått en sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor, og at dette særlig har rammet undervisningspersonalet i kommunal sektor. Holden III påviser at den årlige gjennomsnittlige årslønnsveksten for «industri i alt» i perioden 2000-2012 var 4,6 prosent og for undervisningspersonalet i perioden 2003–2012, 4,0 prosent.

For Utdanningsforbundet blir det viktig å sørge for at denne utviklingen ikke fortsetter, ikke minst gjennom hovedtariffoppgjøret 2014.

Arbeidsmiljø
Utdanningsforbundet arbeider kontinuerlig for at barn, elever og medlemmer skal ha et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet har i 2013 jobbet med arbeidsmiljø både i egen organisasjon og gjennom Unio. Oppfølging av IA-avtalen er et viktig arbeid som handler om inkludering, forebygging, sykefraværsarbeid, å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og å øke pensjoneringsalderen.

«Best sammen» er et samarbeid mellom kommunesektorens organisasjon, KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner. Utdanningsforbundet er representert i arbeidsgruppa gjennom Unio. Arbeidsgruppa har til sammen utarbeidet seks hefter om arbeidet med de ulike delmålene i IA-avtalen rettet inn mot kommunesektoren. Det siste heftet «Sammen om flere yrkesaktive år» kom i november 2013. Arbeidsdepartementet bevilget penger til en informasjonskampanje om dette partssamarbeidet, og denne kampanjen ble avholdt i desember 2013.

Utdanningsforbundet, Unio, KS og Senter for seniorpolitikk har i 2013 gjennomført en undersøkelse om seniorpolitikk i seks kommuner. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2007. Formålet var å se om det seniorpolitiske engasjementet ble opprettholdt som en varig og bærekraftig ordning over tid og under skiftende forhold. Undersøkelsen viser at det seniorpolitiske engasjementet for å få fram en god politikk for seniorer ikke holder over tid. Den viser også at økonomiske utfordringer gjør at kommunene sparer, og at dette går ut over en virkningsfull seniorpolitikk. Partene som gjennomførte undersøkelsen har i løpet av 2013 holdt konferanser om seniorpolitikk i Oslo, Tromsø og Kristiansand.

Unio arrangerte for første gang konferanse for verneombud i september 2013. Det var stor interesse for konferansen og tilbakemeldingene var gode.

ORGANISASJONSUTVIKLING OG PÅVIRKNINGSARBEID V

En viktig prioritering i 2013 har vært å legge til rette for forankring av prioriteringene i Utdanningsforbundets strategisk plan og utvikle organisasjonen i tråd med disse. I tillegg har prioriteringene vært å etablere flere møtearenaer for vertikal kommunikasjon mellom sentralstyret og lokalleddet og utvikle ekstranettet for å sikre effektiv og god informasjons- og kommunikasjonsflyt i organisasjonen. En annen viktig prioritering har vært å forberede og gjennomføre en god dialog i hele organisasjonen i forbindelse med forberedelsene av tariff 2014, denne er omtalt i kapittel IV. Andre prioriteringer har vært å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer. I tillegg skal det bygges nettverk for tillitsvalgte på tvers av arbeidsplassene der det er nødvendig.

MIN SIDE

Et av tiltakene for å bedre den vertikale kommunikasjonen i organisasjonen er å videreutvikle Min side. Våren 2013 ble det derfor igangsatt et forprosjekt for å utrede dette. Rapporten fra dette arbeidet ble behandlet i sentralstyremøtet på høsten og oppstart av selve utviklingsprosjektet ble utsatt til 2014.

VERTIKAL KOMMUNIKASJON

Landsmøtet 2012 vedtok forsøk med sammensetningen av sentrale kontaktfora og lederråd. Tillitsvalgte fra alle fylkeslag ble oppnevnt av sentralstyret etter forslag fra fylkeslagene som faste representanter i kontaktforaene og lederråd. På den måten legges det til rette for en forbedret kommunikasjon mellom sentralt nivå og fylkesplan.

Ledermøter

Høsten 2013 ble det utarbeidet en plan for deltakelsen til sentralstyret på ledermøtene (lokallagsledere/hovedtillitsvalgte) i fylkeslagene. Reisevirksomheten til sentralstyret innad i organisasjonen ble på denne måten systematisert med en målsetting om at alle fylkeslag skulle få besøk på sine ledermøter. Denne høsten var profesjonsetikk og tariff 2014 prioriterte temaer for møtene. Sentralstyret planlegger å videreføre en slik plan for reisevirksomheten våren og høsten 2014.

I 2013 arrangerte Utdanningsforbundet 10 konferanser. Vi holdt 26 kurs for ansatte i barnehagen, grunnskolen og videregående skole, samt åtte kurs for spesialiseringsutdanningen.

I tillegg arrangerte Utdanningsforbundets tillitsvalgtopplæring 60 sentrale kurs for våre tillitsvalgte.

Over 200 engasjerte tilskuere i salen fikk høre Gunn Karin Gjul (Ap), kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og Linda Hofstad Helleland (H komme med sine løfter for barnehagen da Utdanningsforbundet arrangerte barnehagedebatt før stortingsvalget.

REKRUTTERING OG NETTVERKSBYGGING

Et av målene i 2013 har vært å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser med medlemmer. Derfor sendte Utdanningsforbundet ut en fylkesinfo med oppfordring til alle fylkes- og lokallag om å prioritere arbeidet med å tilrettelegge for dette.

Utdanningsforbundet satte også i gang et arbeid med å kartlegge mangelen på stedlig tillitsvalgt innenfor de ulike medlemsgruppene og de ulike tariffområdene. Dette er et tidkrevende arbeid, og innsatsområdet er derfor også prioritert i 2014.

Organisasjonsutvikling

I løpet av 2013 er det gjort en del andre viktige tiltak når det gjelder organisasjonsutvikling, som ikke er satt opp som prioritert satsingsområde i strategisk plan. Vi synes likevel det er verdt å omtale noen av disse tiltakene i meldingen.

Pensjonistmedlemmenes vilkår

I saken om organisasjonsutvikling på landsmøte 2012 ble det vedtatt at sentralstyret skulle ta initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innflytelse. Derfor er det laget et mandat for dette arbeidet og opprettet en arbeidgruppe. Selve utredningsarbeidet blir utført i løpet av 2014.

Profilering

Det er satt i gang et systematisk arbeid for å ruste opp profileringsarbeidet med særlig vekt på synlighet på ulike arrangementer ved hjelp av betjente eller ubetjente stands med målrettede brosjyrer knyttet til verving, profesjon og ikke minst lærerprofesjonens etiske plattform. Det å være synlig som organisasjon både på interne og eksterne arrangementer er en viktig del av profileringsarbeidet.

Hvert semester utarbeides det en oversikt og plan over ulike arrangementer der Utdanningsforbundet skal være synlige og hvem/hvilket nivå i organisasjonen som eventuelt er ansvarlig for å betjene standsplassene. Alle nivå i organisasjonen har deltatt i dette arbeidet. Det har vært betjente eller ubetjente stand på de fleste av Utdanningsforbundets åpne kurs og konferanser og det har vært kjøpt standsplass på aktuelle arrangementer av andre aktører.

Det er også satt i gang et arbeid med å oppgradere organisasjonens nettbutikk slik at produktene oppleves som attraktive og nyttige, samt ivaretar Utdanningsforbundets vedtatte grønne profil.

Ledermedlemmenes vilkår

Landsmøtet i 2012 vedtok at det skulle nedsettes en prosjektgruppe med oppdrag om å utrede ledermedlemmenes posisjon i organisasjonen. I landsmøteperioden skal gruppa legge en strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjonen for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere. I tråd med dette ble det høsten 2013 etablert en prosjektgruppe bestående av ressurspersoner i sekretariatet, og en styringsgruppe med tre seksjonsledere (ansatte), leder i sentralt lederråd og en leder av fylkeslag.

Gjeldende strategiplan for verving, vedtatt i sentralstyret i 2012, samt medlemsundersøkelser og Unios analyse av trender, utfordringer og muligheter for fagorganisering; «En fagbevegelse for framtiden», er viktige grunnlagsdokumenter for arbeidet. En tiltaksplan skal vedtas i sentralstyret første kvartal 2014. Tiltaksplanen blir første fokus i arbeidet til prosjektgruppa og styringsgruppa, og planen vil være et viktig styringsdokument fram mot landsmøtet i 2015.

Utdanningsforbundet har gitt om lag 40 innspill til ulike høringer i løpet av 2013.

Organisasjonsøkonomi

Landsmøtet 2012 vedtok en økning i fylkeslagenes totalressurs som skulle dekke fylkesnivåets kostnader med regnskapsføring for lokallagene og arbeidet med medlemmer på fylkeskommunalt avtaleområde. Lokalplan hadde tidligere blitt belastet for disse kostnadene. Følgelig måtte prinsippene for fordeling av driftsmidler internt på fylkesplan tilpasses. Derfor ble det gjort en justering av fordelingsnøklene for antall medlemmer, antall lokallag og reisefaktoren.

Driftsmiddelfordelingen for lokalplan ble justert med samme begrunnelse som nevnt over, men også som følge av at ordningen med lokallag VGO/FYK opphørte per 1. august 2012. En ny faktor ble lagt inn i fordelingsprinsippet, ved at 3,3 prosent av driftsmidlene ble fordelt etter antall medlemmer i fylkeskommunalt område. Som følge av disse omleggingene ble det også gjennomført endringer i retningslinjene for lokallag.

Begrensningsordningen for egenkapital i fylkesog lokallag ble vedtatt videreført. Reglene om egenkapitalbegrensning på 45 prosent av årets kontingentinntekt gjør at flere fylkeslag i 2013 har omdisponert overskuddsmidler til beste for sine lokallag. For 2012 var det overskuddsmidler i fylkeslagenes resultatregnskaper på rundt to millioner kroner. Sentralstyret vil i 2014 behandle saken om hvordan disse midlene skal tilgodeses fylkesnivået på best mulig måte. Begrensningsordningen har ennå ikke vært aktiv tilstrekkelig lenge til at man kan trekke konklusjoner og gjøre noen evaluering av gjeldende prinsipper.

Utdanningsforbundet har også startet på en gjennomgang av fordelingsprinsippene på fylkes- og lokallagsnivå, uten å konkludere med noe i 2013.

Påvirkningsarbeid

Utdanningsforbundet arbeider med påvirkningsarbeid på mange arenaer, og mange flere enn de som er beskrevet her og også i saker beskrevet i andre kapitler i denne årsmeldingen. Her har vi likevel valgt å trekke fram noen utvalgte områder som var viktige for oss i 2013, som ikke dekkes av de andre saksområdene.

Internasjonalt

Utdanningsforbundet bygger på fagbevegelsens prinsipper om solidaritet, nasjonalt og internasjonalt. Retten til kvalitetsutdanning for alle er et av våre prioriterte mål. En strategi i dette arbeidet er å bidra til å bygge sterkere og mer profesjonelle fagforeninger slik at de kan innta en sentral pådriverrolle i egne land. Regjerningen Stoltenberg la fram sin visjon for den framtidige utviklingspolitikken i Stortingsmeldingen «Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken». I Utdanningsforbundets og Unios innspill til høringsuttalelser framhevet vi at fagbevegelsen i offentlig sektor utgjør vesentlige byggesteiner knyttet til samfunn og samfunnsdeltakelse og at sterke fagforeninger er viktige for en rettferdig fordeling av ressurser og skape gode offentlige tjenester, slik som utdanning. Utenrikskomiteens medlemmer, med unntak av representantene fra Framskrittspartiet, stilte seg positive til dette.

Utdanningsforbundet inngikk en ny avtale med Norad for 2013–2015. Overordnet mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid er å bidra til styrking av lærerorganisasjoner globalt, slik at de i større grad blir aktive pådrivere for arbeidsvilkår og kvalitetsutdanning i egne land.

Likestilling og diskriminering

I 2013 ble det feiret og markert at kvinner har hatt stemmerett i 100 år. Utdanningsforbundet markerte dette på vårt likestillingskurs i januar, gjennom Unios 8. marsarrangement, og på våre hjemmesider. Det ble laget en presentasjon av jubileet som politikere og foredragsholdere brukte på kurs og møter. Utdanningsforbundet oppfordret alle arbeidsplasser om å delta på lokale markeringer rundt jubileet.

I januar 2013 leverte Utdanningsforbundet sitt høringssvar på NOU 2012:15 Politikk for likestilling både gjennom Unio og direkte til Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Utdanningsforbundet var fornøyd med at likestillingsutvalget la rettferdighetsprinsippet til grunn for arbeidet og støttet de fleste av tiltakene som Skjeieutvalget foreslo i sin utredning. Barnehage og skole hadde en sentral plass i implementeringa i flere av forslagene og tilrådingene i NOU'en.

I desember 2013 ble Temanotatet Likestilling – et sammensatt landskap utgitt. Temanotatet belyser spørsmålet om hva som er de nye og sentrale utfordringene på feltet likestilling, og hvordan Utdanningsforbundet kan møte noen av disse utfordringene for å framme likestilling i utdanningssystemet i årene som kommer. Unios likestillingspolitiske plattform «Veien mot et likestilt arbeidsliv» ble vedtatt på Unios representantskapsmøte i desember 2013. De tre hovedtemaene i plattformen er arbeidsliv, familie og omsorg og barnehage og skole.

EI, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Skolenes Landsforbund med støtte fra NLSorganisasjoner frammet Bahrains fagforeningsledere som kandidater til Arthur Svensson-prisen. Prisens hovedformål er å framme arbeidet for å styrke fagforeningsarbeid og faglige rettigheter internasjonalt. De nominerte aktivistene fra lærerfagforeningen BTA var sterke kandidater. Prisen gikk imidlertid til en russisk fagforeningsleder i diamantindustrien. Det vurderes å framme de bahrainske fagforeningslederne i 2014.

Utdanningsforbundet har gitt innspill til utredningen Stortinget bestilte om konsekvenser ved tiltredelse av tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Utdanningsforbundets hovedpunkt i høringsuttalelsen var at tilleggsprotokollen vil styrke rettsvernet for barn både nasjonalt og internasjonalt. Videre at tilleggsprotokollen vil påvirke menneskerettighetsarbeidet internasjonalt i positiv retning.

Utdanningsforbundet har gjennom allianser og ved egne innspill til norske myndigheter gitt uttrykk for at det er brudd på Barnekonvensjonen at asylsøkere under 18 år ikke tilstås rett til videregående opplæring. I høring om endringer til Opplæringsloven har departementet foreslått å lovfeste en rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom over opplæringspliktig alder som er under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. Utdanningsforbundet har også krevd at Barnekonvensjonens regel om «barnets beste» må veie tyngst i asylsaker.

Stortingsvalget

Utdanningsforbundets arbeid med stortingsvalget 2013 ble behandlet i representantskapet i så vel februar som i juni. I tillegg var valgarbeidet tema på flere av fylkesledersamlingene som sentralstyret hadde ansvaret for. Evalueringen av valgarbeidet tydet på at organisasjonen var svært godt fornøyd med denne forankringen.

På representantskapsmøtet i februar var det enighet om at til grunn for vårt valgarbeid ble det valgt en overordnet strategi der målet ikke var å vinne én spesiell enkeltsak i valgkampen. Målet var å bruke valgkampen på å styrke vår posisjon som eksperten i midten. Denne strategien innebar at vi valgte saker og temaer som nettopp bygget opp under en slik omdømmebygging. De fleste fylkeslagene mente at strategien var riktig og klok. Det ble trukket fram at det ga Utdanningsforbundet stor troverdighet som partipolitisk uavhengig organisasjon, gjorde det lettere å vinne fram i saker og at vi blir tatt med på råd i større grad. Noen av fylkeslagene ønsket en sterkere tale og flere fagforeningssaker.

For første gang deltok Utdanningsforbundet og Unio under Arendalsuka. Skoledebatten som vi arrangerte ble opplevd som klart vellykket. Mange kom, deriblant viktige lokale aktører. Sentrale politikere deltok i panelet og debatten fikk fram klare meningsforskjeller. Våre folk stod flere dager på Unio- stand. Fylkeslederne var også samlet til møte i Arendal.

Tilstedeværelse under Arendalsuka ble opplevd som nyttig. Det innebar mulighetene til å treffe politikere, politiske rådgivere, journalister, kommentatorer og andre interesseorganisasjoner med arbeidsfelt som er relevante for oss.

I de siste ukene fram til valgdagen var det hektisk aktivitet. Det ble opplevd som svært positivt at Utdanningsforbundet arrangerte et eget debattmøte om barnehagen. Dette var et av mange forsøk på å sette barnehagepolitikk på dagsordenen i valgkampen, noe vi dessverre ikke lyktes med. Men det store oppmøtet tydet på at mange av våre medlemmer og andre som er opptatt av barnehagen hadde savnet dette.

Utdanningsforbundets valgkamparbeid bygget på å utnytte mangfoldet av mediekanaler. Evalueringen tydet på at vi var godt synlige i tradisjonelle medier som aviser, radio og TV. Resultater fra flere spørreundersøkelser gjennomført av meningsmålingsbyråer på oppdrag fra Utdanningsforbundet ble offentliggjort. Hovedfunn ble slått opp og aviser bragte dette videre. Innhold til løpesedler ble laget sentralt, og spredd til fylkeslag og lokallag.

Vi var aktive i sosiale medier under TV-sendte valgdebatter på kveldstid – både for å spre lærernes syn og for å gi velgere og politikere fakta og bakgrunn om sakene som diskuteres. Det har skapt et stort engasjement, både blant medlemmer og andre. Vi spredte generelt mye valgstoff på Facebook og Twitter.

Utdanningsforbundet sentralt opprettet en egen nettside. På denne siden ble det lagt ut flere tematiske artikler om den gode barnehagen og den gode skolen. I tillegg ble det lagt ut oppsummeringer av partienes landsmøter, resultater fra våre egne undersøkelser, en del statistikk og en fane som var forbeholdt våre tillitsvalgte. Nettsiden var utgangspunktet for det meste vi la ut i sosiale medier.

Hovedinntrykket var at Utdanningsforbundet, på mange nivåer, utviste stor aktivitet med å påvirke politikernes prioriteringer helt fram til valgdagen. Evalueringen internt i organisasjonen viste at et klart flertall var godt fornøyd med arbeidet som ble gjort i forbindelse med stortingsvalget. I evalueringen trakk flere fram at en ikke syntes spørsmål om barnehager var synlige nok.

Kampanjen La lærerne være lærere

Medlemmene våre, både i skolen og barnehagen, har lenge påpekt at skolens tidstyver i økende grad stjeler tid og oppmerksomhet fra kjerneoppdraget deres. Rapporteringsmengden, og ikke minst de mange ekstraoppgavene lærerne pålegges på grunn av manglende støttepersonell i skolen, dannet grunnlaget for aksjonen «La lærerne være lærere» som Utdanningsforbundet gjennomførte fra midten av august, i forkant av arbeidstidsforhandlingene for skolen.

En stor medlemsundersøkelse – som ble offentliggjort over to sider i VG like før valgdagen – avdekket at mange lærere bruker mye tid og oppmerksomhet på arbeidsoppgaver som egentlig bør utføres av andre yrkesgrupper, som for eksempel vaktmestere, renholdspersonell, kontor- og IKT-ansatte, miljøarbeidere og helsesøstre. Problemet er størst i barneskolen. Undersøkelsen dannet utgangspunkt for en stor underskriftskampanje, som per i dag har fått ca 20 000 underskrifter. Vi rykket også inn helsides avisannonser i alle riksavisene og et stort antall regions- og lokalaviser for å sette fokus på situasjonen. Kampanjen varte til november, og omfattet lærere i barnehage og skole. Det ble også utarbeidet plakater med tekst og slagord La lærerne være lærere som ble sendt barnehager og skoler.

Unite for Education

EI er initiativtaker til en kampanje for å styrke kvaliteten i utdanning, og øke bevisstheten om hvor viktig god utdanning er. Slagordet er "Unite for Education: Better Quality Education for a Better World".

Kampanjen varer et år fra oktober 2013 til oktober 2014, og alle lærerorganisasjonene i EI skal i løpet av kampanjen bidra etter hva som er mulig og nødvendig i sitt land. I Norge har vi bygget videre på det arbeidet vi allerede gjør, ettersom profesjonsidealet og god læring allerede står så sentralt i Utdanningsforbundets arbeid. Enkelte av våre tiltak passer spesielt godt inn i kampanjen, blant annet reklamekampanjen "Kunnskap kommer ikke av seg selv". Den har hovedfokus på kompleksiteten i læreryrket og behovet for kvalifiserte lærere gjennom å anskueliggjøre mangfoldet i alt et barn skal lære i løpet av utdanningsløpet, fra barnehage til videregående. Også valgkampen vår hadde hovedfokus på kvalitet i skole og barnehage og nødvendigheten av kvalifiserte lærere.

Global Campaign for Education: Global Action Week

Behovet for kvalifiserte lærere var EIs verdensomspennende utdanningsfokus våren 2013 – med mottoet «Alle barn og unge fortjener en lærer».

Utdanningsforbundet markerte uken med avisinnlegg om temaet, og en stor og omfattende annonsekampanje både i riks- og i regionsavisene der vi pekte på omfanget av ukvalifiserte lærere i skolen og barnehagen i Norge i dag, og på alvoret i denne situasjonen. Annonsene førte til flere medieoppslag, ikke minst i lokal- og regionmediene. Tallene dannet utgangspunkt for et stort VG-oppslag innledningsvis i valgkampen, der omfanget av ukvalifiserte lærere i skolen og barnehagen ble satt på dagsordenen. Vi forsøkte å holde fokus på dette gjennom valgkampen, men politikerne plukket ikke opp hansken.

I månedene før jul rykket vi også inn helsidersannonser med samme budskap i en rekke magasiner.

KLIMA OG MILJØ VI

Prioriterte satsinger i 2013 har vært å forsterke forankringen av utdanning for bærekraftig utvikling i rammeplaner og læreplaner (barnehage, skoleverk og lærerutdanningene), samt inkludere kunnskap om utdanning for bærekraftig utvikling i tillitsvalgtopplæringen.

Sentralstyret har vedtatt en handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og miljø. I tråd med landsmøtets vedtak fra 2012 vektlegger planen Utdanningsforbundets arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Handlingsplanen gir en kort redegjørelse for hva utdanning for bærekraftig utvikling er, og planen beskriver videre områder det skal arbeides med i landsmøteperioden. Det er formulert konkrete tiltak som skal bidra til realisering av landsmøtevedtaket.

En viktig del av arbeidet for bærekraftig utdanning er å forankre bærekraftig utdanning i rammeplaner og læreplaner. I 2013 ble det gjennomført en læreplanrevisjon av læreplanene i gjennomgående fag i skolen, altså norsk, naturfag, matematikk og samfunnsfag. I høringsprosessen argumenterte Utdanningsforbundet mot å fjerne det vi anså som sentrale læreplanmål under hovedområdet «Bærekraftig utvikling». Vi påpekte at gode kunnskaper om økologiske prosesser er avgjørende for å forstå hvordan naturens systemer henger sammen. Dette fikk vi delvis gjennomslag for. Videre engasjerte vi oss for tydeligere kunnskapskrav til elevene med den begrunnelsen at kompliserte temaer som mangfold i naturen og bærekraftig utvikling, er avhengig av solide fagkunnskaper.

I revisjonen av læreplanen i samfunnsfag påpekte Utdanningsforbundet det samme. Vi reagerte på at formålet i faget har ambisiøse målsetninger, blant annet når det gjelder bærekraftig utvikling, mens kompetansemålene dessverre ikke er presise nok på innholdssiden til å sikre elevene gode nok kunnskaper til å forstå kompleks tematikk.

Bærekraftig utvikling er et av mange områder som krever en tverrfaglig tilnærming og praktiske arbeidsformer. Utdanningsforbundet har argumentert med at det i forbindelse med reviderte læreplaner burde settes av midler til praktisk og tverrfaglig undervisning, blant annet gjennom ekskursjoner.

De nye rammeplanene for lærerutdanningene trinn 8–13 ble vedtatt i 2013. I den forutgående høringsprosessen påpekte Utdanningsforbundet at kunnskap om bærekraftig utdanning er avgjørende for studentene ved lærerutdanningene.

Kursmodulen knyttet til grunnopplæringen (modul 5-kurs) har vært tilgjengelig i perioden. Kursmodulen skal bevisstgjøre, motivere og sette tillitsvalgte i stand til å arbeide med klima- og miljøspørsmål i kraft av rollen som tillitsvalgt. Enkelte fylkeslag har samarbeidet med Naturvernforbundet i forbindelse med gjennomføringen av modulen, og erfaringene fra dette samarbeidet tas med i en gjennomgang av nåværende kursmodul for tillitsvalgte med tanke på forbedring og økt bruk.

Utdanningsforbundets klimapris ble delt ut for andre gang. Hensikten med prisen er å motivere barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner til å arbeide med klimautfordringer samt mulige løsninger på disse utfordringene. Prisen skal framme arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling i hele utdanningsløpet. Det er et mål at prisen også skal skape oppmerksomhet om klimautfordringene og -løsninger i samfunnet generelt og innenfor utdanning spesielt. Prisen er på 50 000 kroner.

Klukhagan barnehage på Hamar og Dahlske videregående skole i Grimstad ble tildelt årets pris. Klukhagan barnehage har implementert mange miljøtiltak i hverdagen. Barnehagen har drivhus og gartneri, og alle barna bytter på å være miljøagenter og sørger for å spare strøm. I tillegg har barnehagens søppelsorteringsinnsats redusert avfallet med utrolige ett tonn i året.

Dahlske videregående skole arrangerer blant annet et årlig klimaseminar, hvor forskere og klimalobbyister besøker skolen. Elevene har også en fornybardag med foredrag om klima og energi, og de har en dag i fjæra, hvor de ser på det biologiske mangfold i samarbeid med Havforskningsinstituttet.