Sist sommer gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse på vegne av Utdanningsforbundet for å finne ut hvor enkelt – eller vanskelig – det er å få lærerutdannede lærere til ledige stillinger. Undersøkelsen ble gjennomført mot et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere i grunnskoler og videregående skoler. Under intervjuperioden kom det svar fra 85 skoleledere i videregående og 538 i grunnskolen, totalt 623 personer.

Tydelige SSB-tall

SSBs undersøkelser har tidligere vist at nesten hvert femte lærerårsverk består av folk uten lærerutdanning. Denne Respons-undersøkelsen viser også at det har vært meget vanskelig å få lærerutdannede lærere til de stillingene som er blitt utlyst på landets grunnskoler og videregående skoler de siste tre årene.

På spørsmål om hvor lett eller vanskelig det har vært å rekruttere kvalifiserte lærere de siste tre årene, svarer 37 prosent samlet at det har vært nokså eller svært lett, mens hele 41 prosent svarer at det har vært svært eller nokså vanskelig. Vanskeligst er det i grunnskolen, hvor 43 prosent av lederne oppgir at det har vært svært eller nokså vanskelig.

KS har gjentatte ganger påstått det motsatte, og hevder blant annet på sine nettsider at «96 prosent av lærere har godkjent kompetanse». «KS mener det ikke er grunnlag for Utdanningsforbundets påstand om en lærerkrise», skriver de også i den samme saken.

Fortsatt vanskelig for skolelederne å finne kvalifiserte

Utdanningsforbundet er bekymret over at en arbeidsgiver så lett slår seg til ro med tilstanden i landets klasserom der det mangler så mange lærerutdannede lærere, og norske skoleledere sier altså òg det helt motsatte av KS. Også det siste året (før skoleåret 22/23) ga mange rektorer uttrykk for at det hadde vært meget problematisk å få tak i kvalifisert personell til de ledige stillingene ved sin skole: Mer enn hver tredje skoleleder, hele 36 prosent, sa nemlig før årets skoleår at det var svært eller nokså vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere.

Interessant er det videre å merke seg at det ikke er nevneverdige, geografiske forskjeller på hvor lett eller vanskelig det er å få tak i kvalifiserte lærere på skolene. Det eneste å notere seg er at det er marginalt enklere for kommuner som har over 50 000 innbyggere å få lærerutdannede lærere til sine stillinger.

Denne undersøkelsen har tidligere vært presentert i VG, men du kan lese hele undersøkelsen her.

Vikarbruk

Et annet, interessant funn i undersøkelsen er bruken av vikarer. Vikarbruken synes nemlig å være en god del lavere enn det mange later til å tro: Hele 14 prosent av alle grunnskoler setter inn vikarer sjelden eller aldri ved korttidsfravær. Dette er altså for de som jobber med barn i alderen fem til 16 år. For videregående er tallene noe bedre, men hver ellevte skole (ni prosent) forteller at de også setter inn vikarer ved korttidsfravær sjelden eller aldri. Bare hver tiende skole setter alltid inn vikarer. 

Ikke overraskende er det også svært vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere for de skolene som faktisk bruker vikarer: Nesten to av tre (65 prosent) forteller at de i liten grad eller ikke i det hele tatt klarer å skaffe lærerutdannede lærere til kortvarige vikariater.