– Det blir tøffe krav fra vår side inn i dette oppgjøret for å rette opp i dette. Dette må være et oppgjør der utdanningsgruppene kommer godt ut, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat til Klassekampen.

SSB-analysen er bestilt av partene i lønnsoppgjørene i staten og går inn i det felles kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Analysen omfatter perioden 2016-2020 og viser følgende funn:

• I perioden 2016 til 2020 er det de som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst.
• De med grunnskole som høyeste utdanning har hatt nest best lønnsvekst (11,4).

– Langtidsutdannende i staten må sikres en lønnsutvikling som gjør det attraktivt å være arbeidstaker i staten, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.
Statistikken viser at disse gruppene har hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i staten.

– Denne utviklingen må snus. For å sikre riktig kunnskap, kompetanse og kvalitet i hele kunnskapssektoren i staten, er profilen på oppgjøret viktig, sier Skyvulstad

Dårligst ut kommer statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå med 8,8 prosents vekst. De med forskerutdanning er nest lavest (10,2).
Bachelorutdannede hadde en vekst på 11 prosent.

– Utdanningsgruppene i staten er essensielle for å løse samfunnsutfordringene, både når det gjelder omstilling, grønt skifte, god høyere utdanning og trygghet og sikkerhet. Det er kritisk at man ikke klarer å sikre utdanningsgruppene en bedre lønnsutvikling, sier Guro Lind til Klassekampen.

Les mer her