Usikkert om matte-eksamen gjennomføres som planlagt

Kunnskapsminister Guri Melby ville i stortingets spørretime i går ikke konkludere om forslag til ny eksamensordning i matematikk for videregående skole blir stående. Utdanningsforbundet har vært kritisk til den nye ordningen.

Utdanningsforbundet og faglærerne ved mange av landets videregående skoler var kritiske til Utdanningsdirektoratets (Udir) nye forslag til eksamensoppgaver da disse kom i november i fjor. I forrige uke kom Udir med reviderte forslag til oppgaver. Utdanningsforbundet mener at disse har blitt noe bedre, men de grunnleggende innvendingene består. Udir legger fortsatt opp til at eksamen skal være heldigital, og det blir ikke mulig å gjennomføre en del av eksamen på papir uten hjelpemidler. Dessuten vil første del av eksamen fremdeles bestå av flervalgsoppgaver. Med en slik eksamen svekker man muligheten til å teste elevenes grunnleggende matematikkompetanse og regneferdigheter. Utdanningsforbundet frykter at dette vil gå utover de elevene som sliter mest i faget fra før.

Utdanningsforbundet mener regjeringen bør snu og legge bort den nye eksamensordningen i matematikk for vg1. Les mer om vårt synspunkt og våre argumenter her

Sterke advarsler

I går tok Senterpartiet opp de nye eksamensoppgavene i stortingets spørretime.

– Utdanningsdirektoratet har ensidig besluttet at den første delen av den todelte eksamenen i matematikk skal erstattes av en flervalgsoppgave og at alle hjelpemidler skal tillates på hele eksamenen. Dette skjer til tross for sterke advarsler fra faglærere og fagmiljøene i matematikk som frykter at dette vil føre til svakere grunnleggende matematikkforståelse og regneferdigheter, spesielt blant elevene som sliter mest i faget fra før. Mener statsråden en slik omlegging er tilrådelig når nær alle faglige råd går i motsatt retning? Spurte Marit Arnstad (Sp).

Kunnskaps - og integreringsminister Guri Melby (V) trakk i tvil Arnstads påstand om at nær alle fagmiljøene er imot endringene.

– Direktoratet har utarbeidet eksamensoppgavene i samarbeid med mattematikksenteret på NTNU og har også knytta til seg fagressurser i utviklinga av oppgavene. Men når det er sagt, vil jeg legge til at jeg tar kritikken som er kommet på stort alvor. Jeg ønsker å lytte til motforestillinger. Det har allerede blitt gjort en rekke justeringer av oppgavene basert på de innspillene som har kommet, og det vil helt sikkert bli foreslått nye justeringer basert på de nye oppgavesettene som er blitt lagt ut i forrige uke. Skoler, lærere og fagmiljøet har fortsatt gode muligheter til å gi sine tilbakemeldinger, svarte Melby.

Tilpasset fagfornyelsen

I fjor høst ble de nye læreplanene i fagfornyelsen innført på vg1 i videregående. Til våren skal elevene ha eksamen etter de nye læreplanene. Utdanningsdirektoratet har lenge varslet at eksamensordningene i hvert fag skal tilpasses fagfornyelsen. Forslag til nye eksamensoppgaver i engelsk og matematikk ble lagt ut i fjor. Da kom det mange innvendinger fra faglærere som mente at de nye oppgavene rett og slett ikke holdt faglige mål. Statsråden mente likevel i stortingets spørretime at matteoppgavene var faglig godt forankret.

– Eksamensoppgaver i matematikk har aldri blitt pilotert før og testa ut på elever. Derfor er det kjempebra at det blir gjort nå. Dette er en eksamen som er tilpasset fagfornyelsen. Det er likevel slik at vi er i et skoleår som er preget av stor usikkerhet for lærere og elever. På nåværende tidspunkt kan vi derfor ikke konkludere med om eksamen i matematikk skal gjennomføres som planlagt i 2021, sa Melby.

Bidrar til økt usikkerhet

Arnstad ble imidlertid ikke beroliget av svaret:

– Denne beslutningen bidrar til økt usikkerhet. Det er bare fire måneder igjen til eksamen. Likevel sier statsråden at hun skal bruke tiden framover til å vurdere oppgavesettene hun nettopp har lagt ut. Det er risikabelt å innføre en ny eksamensordning med bare et par måneder igjen til eksamen. Bør en ikke gjennomføre eksamen som normalt i år og ikke utsette elevene for denne type eksperiment nå? spurte hun.

Melby hadde forståelse for at det blir lite tid til å forberede seg:

– Jeg skjønner at lærere skulle ønske de hadde bedre tid. Dette skal vi vurdere når vi skal bestemme om vi skal fortsette som planlagt eller om vi skal gjøre endringer. Det kommer ikke til å ta lang tid før vi beslutter dette fordi sektoren trenger tid på å forberede seg godt til eksamen, sa Melby.

Flervalgsoppgaver

Statsråden svarte slik på Arnstads bekymring om flervalgsoppgaver:

– Det er ikke nødvendigvis sånn at flervalgsoppgaver bidrar til å endre noe i faget. Denne oppgavetypen har vi hatt i nasjonale prøver i veldig mange år, og jeg har ikke registrert at det har vært noe kritikk mot den måten å vise fram kompetanse på. Det å ha ulike typer oppgaver som lar elever vise fram kompetansen sin på forskjellige måter, tror jeg er viktig både for at faglig sterke og svake elever får vise kompetansen sin, avsluttet Melby.