Stortinget vil i morgen behandle regjeringens lovforslag om tvungen lønnsnemnd i Unio-streikene både i KS-området og Oslo kommune. Et flertall av representantene vil stemme for lovforslaget. Det er dermed avgjort at det blir tvungen lønnsnemnd i begge tariffområdene.

– Vi tar Stortingets beslutning til etterretning. Det er arbeidsgiverne som har presset fram en politisk beslutning om våre medlemmers mulighet til lønnskamp. Tvungen lønnsnemnd løser på ingen måte den samfunnsutfordringen streiken har handlet om. Utfordringene med å rekruttere og beholde lærere, sykepleiere og andre kommunalt ansatte med høy kompetanse og lang utdanning blir ikke borte av dette, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune.

Alvorlig av arbeidsgiverne

Handal synes det er alvorlig at arbeidsgiverne opptrer på denne måten. Forhandlingsleder for Unio Oslo, Aina Skjefstad Andersen, er enig.

– Streikeretten bidrar til en helt avgjørende maktbalanse i arbeidslivet og er et fundament for demokratiet. For fagbevegelsen er streikeretten av strategisk betydning, sier hun.

De to mener streikene var både ansvarlige og rettmessige.

– Når streikene ble stanset ved tvungen lønnsnemnd, understreker det tydelig hvor uunnværlige våre medlemmer er for det norske samfunnet.

Etterlyser handling

Handal og Skjefstad Andersen mener de sentrale politikerne tar på seg et stort ansvar når de griper inn i konfliktene i KS og Oslo kommune.

– Vi er lei av å høre at det er vår tur neste gang. Unio er ikke ferdig med denne kampen. Vi må se arbeidsgivere og politikere med en plan for hvordan de skal løse utfordringene vi har snakket om. Politikerne som skal representere oss på Stortinget må fortelle oss hva deres plan er, sier Handal.

Neste år er det hovedoppgjør.

– KS og Oslo kommune må da vise at de tar et reelt arbeidsgiveransvar, og sørge for lønnstillegg som bidrar til å rekruttere og beholde flere kompetente folk med høyere utdanning. For å kunne gjøre dette må også kommuneøkonomien styrkes, understreker han.

Han minner om måten lønnsoppgjørene gjennomføres på og fagbevegelsens demokratiske og samfunnsbyggende rolle:

– De er med på å bestemme hvor store forskjeller det blir i landet vårt. De virker inn på hvordan samfunnsviktig kompetanse verdsettes og rekrutteres. De er med på å sikre grunnlaget for nasjonens og statens inntekter og dermed fundamentet også for velferdsstaten. Streikeretten er en helt sentral del av dette.

Det er ikke ventet at Rikslønnsnemnda skal behandle saken før til høsten. Dato er foreløpig ikke fastsatt. Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale.

Fram til saken er behandlet ferdig, gjelder lønns- og arbeidsvilkår slik de var per 30.4.2021.

Se mer om lønnsoppgjøret her