Statsoppgjøret er i gang

Lønnsoppgjøret må sikre de statsansatte reallønnsvekst og gjøre noe med etterslepet fra i fjor. Det var hovedbudskapet da forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i dag la frem Unios krav i årets statsoppgjør.

Lønnsforhandlingene i statlig sektor startet 26. april klokken 10. Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat la frem Unios krav i møte med statens personaldirektør og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne).

– Samfunnet skal nå tilbake til normalen. Det må også gjelde lønnsdannelsen. Konsekvensene av det spesielle oppgjøret i fjor forfølger oss inn i årets lønnsoppgjør. I fjor var lønnsveksten i industrien vesentlig høyere enn i staten. Det må få konsekvenser for årets oppgjør, sa Lind under åpningen av forhandlingene.

Krever reallønnsvekst

Unios hovedkrav er klar reallønnsvekst.

Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst Guro Elisabeth Lind i Unio stat

I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.

– Vi kan ikke få nok et år der det forventes at vi skal sponse opptrappingen av Forsvaret, understreket Guro Elisabeth Lind.

Utdanningsforbundet er også tydelige på at  lønnveksten skal gis som generelt prosentvist tillegg.

– Langtidsutdannende i staten må sikres en lønnsutvikling som gjør det attraktivt å være arbeidstaker i staten, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

  • Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
  • Unio krever at den disponible rammen gis som et prosentvis tillegg på A-tabellen til alle.
  • Ved årets oppgjør krever Unio en klar reallønnsvekst og at etterslepet fra fjorårets oppgjør tas igjen.
  • På bakgrunn av kunstig høy lønnsvekst i Forsvaret vil Unio legge til grunn en gliding på 0,2 prosent i mellomoppgjøret 2021. Dette er det samme som glidningen var i 2017 og 2018.

Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden og at de uorganiserte som tidligere år følger den store avtalen.

Lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet

Statistikken viser at disse gruppene har hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i staten.

Denne utviklingen må snus. For å sikre riktig kunnskap, kompetanse og kvalitet i hele kunnskapssektoren i staten, er profilen på oppgjøret viktig Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.
Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien. Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner.

Partene har frist til midnatt natt til 1. mai for å komme til enighet. Blir det ingen enighet, går oppgjøret videre til riksmekleren.

Her er Unio stats krav 1

Alt om lønnsoppgjøret

Slik foregår lønnsoppgjørene i staten

Sitert

Avbildet: Terje  Skyvulstad
Terje Skyvulstad

1. nestleder