Spørsmål og svar om Storberget-utvalget

Et utvalg, ledet av Knut Storberget, har levert forslag om endringer av dagens finansiering og regulering av private barnehager. I denne teksten finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene rundt dette forslaget.

Utdanningsforbundet har hatt en representant i utvalget, sammen med KS, Fagforbundet, Virke og PBL. Flertallet i utvalget har skissert rammer for en ny modell. Denne støttes av utvalget, unntatt PBL, som har foreslått en egen modell.

I dette dokumentet har vi forsøkt å svare på noen spørsmål om hvilke endringer som er foreslått av flertallet og hva Utdanningsforbundet mener om disse.

Hva er de viktigste forskjellene på dagens ordning og utvalgets forslag?

Kommunene får større ansvar for å styre hele barnehagesektoren. Og de kan stille flere krav til de private barnehagene, slik de allerde gjør til de kommunale. Kommunene får ansvar for å drive et koordinert opptak for alle barnehager i kommunen, og de får mulighet til å redusere antallet private plasser når barnetallet går ned. Utdanningsforbundet mener at dette er gode tiltak for at barnehagetilbudet skal passe til innbyggernes behov, og at pengene som bevilges brukes til barnehagedrift.

Mener utvalget noe om de ansattes lønns- og arbeidsvilkår?

Utvalget foreslår at ansatte i private barnehager skal sikres lønn og andre arbeidsvilkår som er minst like gode som i relevante landsomfattende tariffavtaler. Utvalget foreslår også at private eiere skal få dekket sine kostnader til pensjon, opp til nivået som kommunen bruker. Dette er gode tiltak.

Hvorfor skal kommunen bestemme mer over opptaket til de private barnehagene?

Kommunen har ansvaret for at alle barn som har rett til barnehageplass, får en plass. Det er for eksempel viktig at alle barnehager kan gi plass til barn med særlige utfordringer, og at dette ansvaret deles. Slik kan kvaliteten i barnehagene bli mer likeverdig.

Skal ikke foreldrene kunne velge barnehage for barnet sitt?

Alle foreldre skal kunne prioritere hvilke barnehager de ønsker, og dette må kommunene ta hensyn til. Men foreldrene kan ikke bestemme hvilken barnehage de får plass i, det ville ikke være mulig å gjennomføre. Utvalgets forslag vil ikke føre til endring av dagens praksis, men når det er nedgang av barn i kommunen, vil koordinert opptak bidra til at reduserte plasser fordeles på private og kommunale barnehager. Kommunen må legge til rette for gode prosesser som involverer de private barnehagene i opptaket.

Hva betyr det for de ansatte i private barnehager at kommunen kan bestemme mer?

Det kan bety at kommunene blir bedre til å innlemme de privat ansatte i kompetansetiltak og i tverrfaglig samarbeid, for eksempel med barnevern og PP-tjeneste. Kommunene bør også involvere de private barnehagene i retningsvalg og prioriteringer.

Hvordan skal man sikre at pengene som bevilges til barnehage går til det de skal?

Forslaget er at alle barnehager skal bli et eget rettssubjekt. Det betyr at eier ikke kan blande barnehagens regnskap med andre selskaper. Da kan vi følge med på at penger som er bevilget til barnehagen, blir brukt til kvalitet for barna og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan ikke brukes i andre selskap. Utvalget har imidlertid ikke foreslått forbud mot utbytte.

Hva skjer med barn og ansatte hvis en barnehage legges ned eller går konkurs?

Utvalget foreslår at kommunen skal ha forkjøpsrett til barnehager som legges ned eller skal selges. Det er i dag mange barnehager som kjøpes og selges i løpet av et år. For de ansatte betyr dette ny arbeidsgiver. I fremtiden vil det kunne skje oftere at kommunen er kjøper. De ansatte har da krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som andre i kommunale barnehager.

Hvordan blir de små, uavhengige barnehagene ivaretatt i utvalgets forslag?

Utvalget foreslår at kommunene kan gi et likt grunntilskudd til alle barnehager, enten de er små eller store. I tillegg kommer tilskudd per plass. Det vil gi en omfordeling i favør av de minste. Det vil kompensere litt for at det er dyrere å drive en liten barnehage. Dessuten foreslår utvalget å lage et nasjonalt register over ideelle barnehager. Et slikt register kan hjelpe kommuner til å velge ideelle barnehager, framfor kommersielle.

Hvordan vil en ny modell virke inn på kvaliteten i barnehagene?

Ny modell for finansiering kan bety større sikkerhet for at pengene brukes til barnehagens drift, ikke til utbytte eller til annen virksomhet. Det ligger også i forslaget at kommunen kan stille kvalitetskrav til private barnehager. Hvis kommunen for eksempel ansetter spesialpedagog i sine barnehager, kan de stille krav til de private om at de skal gjøre det samme.

Når kan en ny finansieringsmodell innføres?

Storberget-utvalgets rapport er et innspill som gir bakgrunnskunnskap for politikere som ønsker å lage en ny finansieringsordning. Alle partier mener at det trengs en ny modell. Den må vedtas av Stortinget, etter et forslag fra regjeringen. Et slikt forslag vil nok ikke komme før etter høstens stortingsvalg. Derfor tror vi at finansiering av private barnehager vil bli et tema i valgkampen.

Hva mener Utdanningsforbundet om private barnehager?

Utdanningsforbundet har en barnehagepolitikk for alle barnehager – uansett eierform. Vi har ingen mening om hvorvidt barnehagene skal være aksjeselskap, stiftelser eller ha en annen organisering. Vi mener at det skal være enkelt å få innsyn i hvordan barnehager drives, og at penger som bevilges til barnehage skal gå til barnehage. Utdanningsforbundet er opptatt av god og likeverdig kvalitet til alle barn, og gode og likeverdige arbeidsvilkår for alle ansatte.