Slik kan lærere forebygge mobbing

Lærere kan jobbe mot mobbing i klasserommet ved å bruke det de kan: Pedagogiske metoder og undervisning.

– I en sosialt orientert forståelse av mobbing er fravær av inkludering og sosial tilhørighet sentralt. Det betyr det at hvis undervisningen kan fremme inkludering og tilhørighet, så vil det også forebygge mobbing, sier forsker Frode Restad ved Høyskolen Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk.

Nylig presenterte han en studie på den internasjonale mobbekonferansen WABF i Stockholm, der Partnerskap mot mobbing var medarrangør. Utdanningsforbundet er en av 14 organisasjoner i dette partnerskapet sammen med regjeringen.

 

Faglig og didaktisk kompetanse 

I studien, som er en del av Restads doktorgradsarbeid,  så han blant annet på hvordan lærere brukte sin faglige og didaktiske kompetanse til å forebygge mobbing gjennom en helhetlig tilnærming til undervisningen. Les mer om den ferske doktorgradsavhandlingen og studien her. 

– Mobbeforebygging kan jobbes med fra innsiden og ut, og starte med det lærere kan aller mest om – nemlig å undervise, sier Restad, som også deltok i en paneldebatt om læreres rolle.

Restad observerte undervisningen i norsk og naturfag i fire skoleklasser på 8. og 10. trinn, og så lærere undervise på måter han mener kan bidra til å skape både tilhørighet og gode, inkluderende læringsmiljø.

– Det vil gi god mobbeforebygging, mener forskeren.

I foredraget på WABF viste han til et eksempel på en slik undervisning:

En lærer skulle ha seksualundervisning, og i forkant kunne elevene legge anonyme spørsmål om tematikken i en godt synlig plassert boks ved klasserommet. Så brukte læreren disse spørsmålene aktivt inn i undervisningen, og svarte på spørsmålene med både faglighet og personlig erfaring.

– Slik ble elevenes og lærerens liv knyttet tettere sammen i klasserommet. Det handler om å gjøre læringen levende, nær og meningsfull som et felles prosjekt, slik at undervisning også virker mobbeforebyggende, mener Restad som har fulgt mobbefeltet i flere år som tidligere sekretariatsleder for Partnerskap mot mobbing og seniorrådgiver i Udir.

– Det har vært forsket for lite på mobbeforbygging med utgangspunkt i pedagogikken og feltet mangler derfor mye kunnskap om hvordan skolens kjerneoppgaver kan bidra til å motvirke mobbing, sier forskeren.

imageu6mm2.png
Frode Restad har forsket på om læreplaner og undervisning som mobbeforebygging. Foto: Vigdis Alver

Sosiale nettverk 

Under WABF presenterte UNESCO en ny og bredere definisjon av skolemobbing. I denne foreslåtte definisjonen fremheves at mobbing er atferd som forekommer i et sosialt nettverk, og påvirkes av sosiale og institusjonelle normer. Dette er en utvidelse fra en tidligere anvendt definisjonen som primært fokuserte på mobbing som gjentagende aggressiv atferd fra dominerende enkeltindivider.


– Mobbing er et komplekst sosialt fenomen, vi kan ikke bruke én metode og forvente at den skal løse alt. Derfor trenger vi også å se nærmere på hvordan læreres kunnskap om undervisning, deres faglige og didaktiske kompetanse, kan bidra i dette arbeidet, mener Restad.

Rektor Kari Vårdal ved Florø ungdomsskole og Oslos mobbeombud Kjerstin Owren deltok også på konferansen, og er bidragsytere i boka «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv» som ble presentert der.

Klassen som hovedarena

I boka skriver Vårdal at hovedarenaen for inkludering i skolen er i klassen, noe som også gjør klassen til en hovedarena for mobbing.

– Jeg mener at det å skape inkluderende og rause klassemiljø, der det blir lagt til rette for at alle elever kan lære, utvikle seg og som fremmer god helse er skoleledelsens viktigste oppgave, sier Vårdal.

Hun peker på alle de beslutningene en lærer tar hver eneste dag som alle påvirker elevenes utvikling og læring.

– Inn i dette blir det viktig at man i profesjonsfellesskapet jobber fram felles forståelse blant skolens lærere for hvordan barn og ungdom lærer og utvikler seg. Et sentralt spørsmål er: Hvordan leter vi etter det gode i barnet og ungdommen, og etter kommunikasjonsmåter som fremmer den enkeltes utvikling i fellesskapet? spør rektoren.

Owren trekker også fram klasserommet.

– Blir individene der akseptert for den de er? Hva opprettholder en kultur preget av sterke sosiale hierarkier, og hva forteller det oss om gyldigheten av fellesskapet? Dagens elever er også morgendagens naboer, kolleger og foreldre. Vi må passe på at vi ikke oppdrar en generasjon som ser hverandre som problemer, sier mobbeombudet, og viser til måten vi tenker og handler på.

– Det handler om forskjellen på inkludering og tilhørighet, og om å skape en kultur i klasserommet der elevene anser hverandre som viktige. Dette er altså ikke bare mobbetips, men dreier seg om det fellesskapet de skal ha sammen, sier Owren.

 Hør mer om mobbing:

I episode 6 av podkasten Lærerrommet er mobbeombud Kjerstin Owren av  gjestene. Hvilken mobbing er det de voksne ikke ser og ikke klarer å ta tak i? Episoden ble publisert i september 2018, men er fortsatt aktuell. Hør den direkte her:

Episode 6: Mobbing