Slik jobber sentralt pensjonistråd

På forrige landsmøte ble vedtektene endret slik at leder av sentralt pensjonistråd skal innkalles til sentralstyremøtene i Utdanningsforbundet, og ha tale- og forslagsrett. Hva har skjedd siden?

– Vi føler at vi blir tatt mer på alvor og at vi kanskje blir sett på en annen måte enn tidligere. At vi har en plass i organisasjonen og at pensjonistene faktisk har noe å bidra med på bakgrunn av tidligere erfaringer, sier leder for det sentrale pensjonistrådet, Unni E. Hegstad.

Men hun sier også at det tar tid å finne ut av rollen og hva det innebærer å være et utvalg på lik linje med de andre sentrale utvalgene.

Det sentrale pensjonistrådet for perioden 2020-2023 ble oppnevnt av sentralstyret. Rådet har nå representanter fra 5 av 11 fylkeslag.

Etter at rådet konstituerte seg selv ble Unni E. Hegstad fra Trøndelag valgt til leder for denne perioden. Hun har deltatt på alle sentralstyremøtene siden juni 2020.

Skal gi tilrådinger til sentralstyret

I tillegg til å ha en direkte stemme inn i sentralstyret er sentralt pensjonistråd også et rådgivende organ på lik linje med andre utvalg. Det gir tilrådinger til sentralstyret i saker rådet har drøftet. Alle tilrådingene framkommer i referatene fra rådets møter, som det er inntil fem av i året.

– Pensjonistrådet vil fortsatt ha søkelys på kommunikasjonen mellom nivåene, selv om rådet ikke viderefører den «fadderordningen» som forrige pensjonistråd hadde, sier Hegstad.

Rådet ønsker framover at det skal jobbes systematisk med å opprette pensjonistråd i lokal- og fylkeslag. Det er viktig for å bevisstgjøre medlemmene og lage møteplasser for pensjonistene. Leder av disse rådene har på samme måte som nevnt ovenfor en plass i lokallags- eller fylkesstyret.

– Vi skal følge opp pensjonistsakene fra forrige landsmøte og medvirke til at pensjonistmedlemmene blir ivaretatt i organisasjonen. Hvert nivå i organisasjonen har ansvar også for pensjonistene, sier lederen for rådet.

Pensjonistene som del av medlemsdemokratiet

Hegstad synes det er et lite paradoks at pensjonistene i dag utgjør over tjue prosent av medlemsmassen i Utdanningsforbundet, som er en organisasjon for yrkesaktive.

– Utdanningsforbundet må ta en diskusjon på hvorfor de ønsker å ha pensjonistene som medlemmer, sier Hegstad.

Derfor blir behandlingen av landsmøtesaken om pensjonistenes representativitet og valgbarhet en viktig sak.

– Det er viktig for pensjonistene at de også blir en del av medlemsdemokratiet, det vil si at de kan velge hvem som skal representere gruppa på de ulike nivåene og at det ikke oppnevnes medlemmer til pensjonistrådene som i dag, sier hun videre.

I fjor satte sentralstyret søkelys på status for pensjonistarbeidet ute i organisasjonen. Sak om dette ble satt opp på møte med fylkeslederne der det ble dialog og erfaringsutvikling. Sentralt pensjonistråd mener at slikt fokus og ansvarliggjøring av fylkeslederne bør gjentas i seinere møter.

Det har lenge vært gjennomført årlige/halvårlige samlinger for pensjonistledere i fylkeslagene i regi av sentralnivået. Ansvaret for disse samlingene er forankret i seksjon kurs- og konferanser i sekretariatet på samme måte som øvrige kurs og nettverkssamlinger forbundet holder. Pensjonistrådet vil selvfølgelig delta i planleggingen av samlingene. Første samling var 24.mars.

Pensjonistene i Utdanningsforbundet er en voksende gruppe. Utdanningsforbundet vil evaluere gjeldende ordning med pensjonistråd på alle tre organisasjonsnivå samt den generelle valgbarheten, for å skaffe grunnlag for å utvikle og sikre pensjonistmedlemmenes representasjon i organisasjonen.

Jobber mye opp mot trygdeoppgjøret

Utdanningsforbundet jobber tett med Unio i arbeidet med det årlige statsbudsjettet og trygdeoppgjøret. Den ansvarlige i sekretariatet deltar i møtet til pensjonistrådet og får med seg innspill til hva organisasjonen bør vektlegge.

– Det er Unio som representerer Utdanningsforbundet i trygdedrøftingene. Selv om vi ikke er med i forhandlingsdelegasjonen til Unio slik som tidligere, så gir vi innspill i forkant og har tett samarbeid. Det er viktig, sier Hegstad.

Hun peker også på viktigheten av å ha et godt samarbeid med andre organisasjoner som er sentrale i drøftingene.

  • Sentralstyret oppnevner i hver landsmøteperiode rådgivende sentrale utvalg. I utvalgene sitter medlemmer med spesiell kompetanse og interesse for utvalgets fagområde
  • Utvalgsmedlemmene skal supplere sentralstyrets samlede faglige og politiske kompetanse. Utvalgene tar opp saker innenfor sitt fagområde og er rådgivende for sentralstyret
  • Ordningen med utvalg skal sikre at saker som behandles har aktualitet på alle nivåer i organisasjonen og bidra til at politiske saker ikke bare initieres av sentralt nivå i organisasjonen