Dette kommer fram i en underveisrapport fra forskningsgruppen som evaluerer innføringen av ny rammeplan for barnehagene.

For å få innsikt i hvordan prosessen med ny rammeplanen har fungert i barnehagen, har det som et ledd i evalueringen vært sent ut en surveyundersøkelse til alle landets barnehagestyrere. I rammeplanen er styrerrollen klart definert og har en helt sentral rolle i arbeidet med å implementere den på barnehagenivå.

Derfor har det vært relevant å undersøke hvordan barnehagestyrerne oppfatter rammeplanen, og hvordan de har erfart arbeidet med implementeringen av den på barnehagenivå, ifølge forskerne.

Styreren er i rammeplanen gitt det daglige ansvaret i barnehagen; pedagogisk, personalmessig og administrativt. Resultatene fra undersøkelsen viser at styrerne mener at det mest avgjørende for å lykkes med å iverksette rammeplanen ligger i barnehagen. Tid og økonomi fremheves som særlig viktig, men også tydelig ledelse og motiverte ansatte.

Etterlyser barneperspektivet

Halvparten av kommunene mener at barnehagene ikke har kapasitet til å følge opp planen, noe forskerne peker på kan være et varsko om at barnehagen er i en presset situasjon.

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, sier at Utdanningsforbundet lenge har etterlyst kunnskap om hvordan rammeplanen endrer barnehagens praksis og hvordan barns tilbud påvirkes av ny rammeplan.

– Dette er svært sentralt i arbeidet med å realisere rammeplanen, og vi hadde ønsket at disse faktorene ble undersøkt og diskutert mer i rapporten, sier han.

Barnas stemme er ikke med i evalueringen, og det er bare en håndfull barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter som kommer til orde.

– Vår klare oppfordring er at evalueringen i det videre arbeidet går mer i dybden på det som i skjer i barnehagen. Vi har flere ganger påpekt at en slik evaluering også må ha et barneperspektiv. Derfor lurer vi på hvorfor ikke barn er definert som «sentrale aktører» i rammeplanarbeidet, sier Handal videre.

Må gå mer i dybden

Denne rapporten vil bli etterfulgt av årlige rapporter med en sluttrapport i 2023.

Utdanningsforbundet mener det er avgjørende å undersøke nærmere hvordan barnehagen kan få den tiden og økonomien som skal til for at de skal kunne lykkes med oppdraget sitt. Vår klare oppfordring er at evalueringen i det videre arbeidet går mer i dybden på det som i barnehagen oppleves som både viktige forutsetninger og begrensninger i arbeidet med rammeplanen.

Styrerne oppfatter den nye rammeplanen stort sett som en videreføring av den forrige, og ikke som en ny rammeplan. Det som er nytt er primært knyttet til at det om personalets oppgaver nå står skal og ikke bør. 

Underveisrapporten viser også at:

• Rammeplanen er godt forankret og anses som et godt styringsverktøy for aktører i og utenfor barnehagene. Iverksettingsprosessen erfares ulikt, men alle kjenner rammeplanen og har tatt den i bruk.
• Eiers involvering i implementeringsarbeidet varierer.
• Alle ansattgrupper er involvert i rammeplanarbeidet.
• Kommunens barnehagepolitiske plattform påvirker arbeidet i barnehagen
• Styrking av samiske rettigheter, men varierende praksis. De norske barnehagene etterlyser kvalitetssikret opplegg for å inkludere samisk språk, kultur og tradisjon mer helhetlig i barnehagen enn de har kompetanse på i dag.

Hvilke fagområder prioriteres?

Når det gjelder barnehagens innhold vektlegges alle delene av rammeplanen. Det er likevel noen fagområder som blir høyere prioritet enn andre. Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst og Kropp, bevegelse, mat og helse har høyest prioritet, ifølge styrerne. 

Både Styrerundersøkelsen og Barnehagestudien viser at ansatte vurderer barns medvirkning som viktig, men utfordrende å arbeide med, spesielt når det gjelder de yngste barna. Arbeidet med digital praksis og progresjon er andre områder det er knyttet usikkerhet til hos flere.

Arbeidet med implementeringen ble særlig lagt vekt på i barnehagene det første året etter at den kom. Men det varierer i hvilken grad arbeidet med implementering er videreført og fullført i barnehagene. Det er også noe variasjon i om rammeplanen brukes aktivt i planleggingsarbeidet i barnehagen, eller om den brukes mest til å legitimere egen praksis.