Den 15. mars i år publiserte Kunnskapsdepartementet følgende gladmelding:
Kan bli overskudd av lærere fram mot 2040. Pressemeldingen informerte om resultatene av framskrivingen til Statistisk sentralbyrå (SSB) av lærerbehovet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, også kalt LÆRERMOD. 

Men pressemeldingen nevner ikke premissene for SSBs framskriving. Det viktigste av disse er at framskrivingen kun tar hensyn til endringer i antallet barn, elever og studenter, og endringer i beregnet antall lærere som blir ferdig utdannet. 

Alle andre størrelser holdes konstant. Det tas med andre ord ikke hensyn til at det er 20.000 i lærerstillinger i grunnskolen, og 7500 i videregående skole som mangler lærerutdanning. 

Så når rapporten sier det kan bli overskudd av lærere i 2040, er det under forutsetning av at det er like mange som underviser uten lærerutdanning som i dag. Det er lovbestemt hvilke kvalifikasjoner lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring skal ha. 

Derfor er det meningsløst at en modell som forsøker å si noe om i hvilken grad utviklingen fører til over- eller underskudd av lærere i fremtiden, ikke legger til grunn at de som er tilsatt i lærerstilling uten lærerutdanning skal erstattes av ansatte med lærerutdanning. 

Verre er det at politiske myndigheter prøver å slå politisk mynt på rapporten ved å framstille resultatene av framskrivingen som noe annet enn det det er.

Og når forskningsministeren i tillegg påstår sammenheng mellom den «positive utviklingen» og kravet om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, da nærmer det seg en skandale. Det er fristende å spørre om hva slags forskning som ligger til grunn for påstanden. 

Under skjønnmalingen er dette realitetene:
15 prosent av undervisningsårsverkene i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole gjennomføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning. 

I grunnskolen betyr dette at over 6 millioner undervisningstimer utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning.

I tillegg mangler 500 lærerårsverk før kommunene oppfyller minstenormen for lærertetthet.

Og på toppen av det, blir mange lærere med utdanningen i orden, satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse til å undervise i. 

I barnehagen er situasjonen at det mangler 2500 lærerårsverk for å oppfylle barnehagelærernormen, samtidig som et flertall av de politiske partiene ønsker å heve denne normen. Det vil utløse et behov for enda flere lærere. 

Rekrutteringssituasjonen er med andre ord helt forskjellig fra slik ministrene i Kunnskapsdepartementet prøver å framstille den. Det er et veldig stort behov for å rekruttere flere med godkjent lærerutdanning både til barnehage og skole.

Spørsmålet er mer, hva må til for at det skal kunne skje. Vi vet at det utdannes nok lærere til å dekke behovet over tid. Hovedproblemet er at man ikke klarer å rekruttere mange nok av disse til lærerstillinger. Det er det etter vårt syn to hovedårsaker til.

For det første, kompetansereglene må skjerpes og gi alle elever rett til undervisning av ansatte med godkjent lærerutdanning. 

For det andre, nært knyttet til det første, lønns- og arbeidsvilkårene for lærere er for dårlige. For de fleste lærergruppene er lønnsnivået under eller rundt 80 prosent av lønnsnivået til andre med tilsvarende høyere utdanning i samfunnet. 

I tillegg er mange andre rammevilkår som er viktige for å lykkes i jobben som lærer, for dårlige.

Tross dette, elsker de fleste lærere jobben sin fordi den er så meningsfylt og fordi det gir inspirasjon og glede å være veiledere for den oppvoksende slekt. Men denne læreridealismen gir oss altså ikke nok lærere i barnehage og skole.

Til det trengs sterkere politisk vilje og mot til å ta beslutninger som kan monne.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 7/2021.