Nye læreplaner, gamle læremidler

«Det er vi som har blitt redaktører», sukker Lena Håskjold oppgitt. Trondheims-læreren gjør som svært mange andre; kopierer tungt for å lage «egne lærebøker». Nye, oppdaterte læreverk har nemlig de færreste.

«Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» lød den treffende tittelen på en sak i midtnorskdebatt nylig. Utdanningsforbundet får liknende tilbakemeldinger fra det ganske land.

Det nærmer seg halvannet skoleår siden de nye læreplanene i fagfornyelsen først ble tatt i bruk. Innføringen skjer ikke uten problemer.  Gjengs tone er at skolene mangler oppdaterte læreverk. Verst er tilfellet i grunnskolen:

Mangler midler til nye læreverk

Utdanningsforbundet gjennomførte i januar 2021 en undersøkelse blant 722 arbeidsplasstillitsvalgte i skolen. Undersøkelsen viser at mange mangler økonomiske midler til å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen.

  • 76 prosent av tillitsvalgte i grunnskolen oppgir at skolen de jobber ved i liten grad har økonomiske midler til å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen.
  • På videregående sier 54 prosent at de i liten grad har det.
  • 57 prosent av de tillitsvalgte på videregående skoler med yrkesfag oppgir at skolen i liten grad har økonomiske midler til å fornye utstyret som brukes i opplæringen.

En annen, fersk kartlegging som Utdanningsforbundet nylig gjennomførte blant fylkeslagene viser de samme tendensene.

  • Svært mange kommuner og skoler kjøper ikke inn lærebøker.
  • Mange steder har elever, foreldre og lærere meldt fra om at de ønsker trykte læremidler uten å bli hørt.
  • Det er også blitt vanlig at mange kommuner og skoler satser alt på nettbrett, uten at lærerne har vært involvert i prosessene.

– Holder ikke mål

Steffen Handal er skremt over tallene og rapportene som kommer inn.

– Dette holder ikke mål. Mange lærere opplever svært mye unødig ekstraarbeid for å finne artikler og stoff som er oppdatert og relevant for undervisningen. Deretter må de stå foran kopimaskinene i timevis for å få dette klart til den påfølgende undervisningen. Slik kan vi ikke ha det i den norske skolen.

– I realiteten er mange lærere nærmest i ferd med å bli lærebokforfattere. Det er svært tidkrevende, og ikke slik det skal være. At kopieringsavtalen brytes er ikke bra, og tilsvarende bekymringsfullt er løsarksystemet man nå er i ferd med å få i skolen.

Kombinasjonen med manglende lærebøker og mange løsark som lett blir flytende rundt gjør Utdanningsforbundets leder også bekymret på elevenes vegne.

– Vi vet at situasjonen mange steder er uheldig og at mange elever opplever et dårligere utdanningstilbud som en konsekvens av læremiddelsituasjonen. Mange løsark vil ofte virke kaotisk og lite oversiktlig for elevene, understreker Handal.
Historiene om løsark og massekopiering bekreftes blant annet i Adresseavisa.

– Jeg henter mye gratis på nett, både i pedagogiske kilder fra forlagene, men og andre steder. Vi opplyser elevene om hvor det er hentet fra. Det er vi som har blitt redaktører, sier Lena Håskjold, lærer i sjetteklasse i Trøndelag.

Fra papir til det digitale

Et ytterligere moment er at det nærmest i det skjulte foregår en omlegging hvor mange tvinges bort fra lærebøkene og over til digitale læremidler eller ingen læremidler.

– Dette skjer på tross av lærernes anbefalinger. Lærerne er ikke negative til det digitale i seg selv, men ønsker seg en kombinasjon.

– Lærerne forteller imidlertid at de i liten eller ingen grad konsulteres eller tas med på råd for å finne de best egnede kombinasjonene mellom digitale og trykte læremidler. Mange sitter med en følelse av at denne endringen skyldes økonomiske prioriteringer, og at det ikke tas tilstrekkelige pedagogiske hensyn. Det er nærmest en fallitterklæring for den norske skolen, mener Handal.

Bare en tredel av forrige skolereform

Løsningen er like enkel som den er komplisert: Mer penger til fagfornyelsen og en nødvendig fornyelse av læremidler. Ifølge Forleggerforeningen er det denne gangen et samlet nivå som tilsvarende omtrent en tredjedel av bevilgningene til læremidler under forrige skolereform. Kunnskapsdepartementet bekrefter ifølge VG langt på vei tallene.

– Penger må på bordet. Større bevilgninger må til for å få fart på dette. I tillegg må kommunene bli flinkere til å involvere lærere og elever i valg av læremidler.

– Da regjeringen presenterte Hurdalsplattformen, het det at «Regjeringa vil vidareføre fagfornyinga og arbeide for å utløyse det fulle potensialet i dei nye læreplanane.» Vi ser nå at her er det så mange hull og mangler, spesielt på lærebokfronten, at det haster med penger til dette, understreker Handal.

Så ille er situasjonen blitt at man enkelte steder går alternative veier for å få på plass egnede læreverk. I Tromsø gikk nylig en foreldregruppe ut og opprettet en spleis for at elevene skulle få norskbøker, skriver NRK. Og det er for lærebøker det er mulig å få tak i. Enda større er utfordringen med lærebøker på nynorsk, mens det nesten er umulig å få læreverk på samisk.

– Det er stor frustrasjon der ute fordi vi ikke har læreverkene på plass for å kunne innføre fagfornyelsen. Spesielt ille er situasjonen for lulesamisk og sørsamisk.

– Det virker som om det samiske glemmes av nasjonale myndigheter når det er læreplanrevisjon, ikke minst når det gjelder læremidler. Læremidler på samisk burde foreligges samtidig som det er på bokmål og nynorsk, mener Thomas Nordgård, leder Utdanningsforbundet Troms og Finnmark.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet