Ny stortingsmelding for vgo: – Gode intensjoner, men mye arbeid gjenstår

– Meldingen har gode intensjoner, selv om enkelte av tiltakene bør vurderes på nytt. Helt avgjørende blir det at regjeringen følger opp ambisjonene med økte ressurser til videregående, sier Thom Jambak.

I dag la regjeringen fram en ny stortingsmelding for videregående opplæring. Meldingen har fått navnet «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden».

– Regjeringen maler med bred pensel og skisserer en visjon for framtidas videregående opplæring som er for så vidt er besnærende, selv om noen av detaljene skurrer, sier Thom Jambak, medlem av sentralstyret og leder av kontaktforum videregående i Utdanningsforbundet.

– Rettigheter for elevene, bedre mulighet til faglig fordypning og et tydeligere skille mellom grunnskole og videregående opplæring. Alt dette er positivt. Men det er ikke like enkelt å se hvordan tiltakene i meldinga skal sikre at vi kommer dit, utdyper Jambak.

Her kan du lese meldingen: Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Rett til å fullføre

Regjeringens mål er at ni av ti skal fullføre på normert tid, og elevene som består, skal være bedre forberedt for arbeidsliv og studier enn de er i dag. Hovedgrepet i meldingen er å fjerne tidsbegrensningen i dagens rett til videregående opplæring.

Ungdom skal ha rett til å opplæring fram til de har bestått med fagbrev eller studiekompetanse. Det skal også legges til rette for at flere voksne kan fullføre videregående opplæring gjennom utvidet rett, rett til rekvalifisering og modulstrukturert opplæring.

Regjeringen legger også opp til at elevene skal få større frihet i valg av fag kombinert med en reduksjon timetallet for fellesfag. Flere av dagens fellesfag kan forsvinne, og det skal innføres et nytt fag der elevene skal få kompetanse i demokrati, likestilling, vitenskapelig tenkemåte og lære å handle etisk og miljøbevisst.

Vi må ikke forhaste oss

Jambak mener det er viktig å se tiltakene i denne meldinga i et langsiktig perspektiv. Han er bekymret for mange lærere i videregående ikke har overskudd til å gi seg i kast med en ny reform nå.

– Lærerne har innført fagfornyelsen samtidig som de har håndtert korona. En ny reform er på mange måter det siste de trenger nå. Samtidig er det på tide å starte opp de langsiktige prosessene med å meisle ut en videregående opplæring for framtida. Denne sektoren har vært underfinansiert og nedprioritert for lenge, understreker Jambak.

Jambak er tydelig på at den nye reformen i videregående ikke er godt nok koordinert med fagfornyelsen. Det virker merkelig for mange at vi skal gjøre om på fagstrukturen når vi nettopp har fått nye læreplaner. Derfor ønsker Jambak at endringene i videregående skal skje på noe lengre sikt. Han legger vekt på at vi trenger grundige utredninger om hvilke fag vi skal ha i videregående, og at lærerne skal spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Utdanningsforbundet skal være pådrivere for gode prosesser. Et hastverksarbeid for å kjøre gjennom reformen raskt er helt uaktuelt i den situasjonen vi befinner oss i. Da vil vi sette foten ned. Thom Jambak, leder av kontaktforum videregående

Må følges opp med ressurser

Jambak påpeker at så godt som alle de største tiltakene i meldinga vil kreve en betydelig ressursøkning. Forsterket rett til opplæring, bedre oppfølging av elever som sliter, flere valgmuligheter og økt fleksibilitet vil kreve flere lærere og økt administrativ ressurs samt satsing på rådgivere og det øvrige pedagogisk-administrative støttesystemet. Dette vil uten tvil bli kostbart i en sektor som er kraftig underfinansiert fra før.

– Hvis meldinga ikke følges opp med en langsiktig satsing over statsbudsjettet, vil den stå igjen som tomme ord, understreker Jambak.

Reduksjon i fellesfag

Noe av det som garantert kommer til å skape mest debatt i meldingen er forslaget om å endre fag- og timefordelingen. Regjeringen foreslår en bred gjennomgang av fellesfagene. Av dagens fellesfag er det bare norsk, matematikk og engelsk som helt sikkert skal videreføres. I tillegg foreslår regjeringen et nytt fag som skal ivareta kompetanse i demokrati, likestilling, miljøvern og kritisk tenkning.

– Fellesfagenes plass i framtidas videregående opplæring krever grundig utredning. Dagens fellesfag har lang tradisjon både som skolefag og vitenskapsfag. Det er slett ikke uproblematisk å slå mange fag og fagområder sammen til ett på denne måten. Hva skal faget inneholde? Hvem blir kvalifisert for å undervise i faget? Hvordan skal de overordnede målsettingene for skolen komme til uttrykk i et fag?

Det som bekymrer Jambak mest er at allmenndanningen – kultur- og kunnskapsaspektet, verdier og demokratiforståelse - skal bli parkert i det nye faget, mens de gjenværende fellesfagene, som norsk og engelsk, blir rene ferdighets- og redskapsfag.

– For norskfaget, som er det faget jeg kjenner best, vil det være veldig uheldig. Det vil fjerne handlingsrommet lærerne har til å gjøre faget interessant og være spikeren i kista for en lang og stolt norskfaglig tradisjon, advarer Jambak.

Tydeligere skille mellom grunnskole og videregående

Han er positiv til tanken om å rendyrke videregående opplæring som et selvstendig utdanningsnivå. Han mener begrepet «grunnopplæringen» hører hjemme på historiens skraphaug, og at vi må tørre å snakke om grunnskolen og den videregående opplæringen. Videregående skal selvsagt bygge på grunnskolen, men like fullt være noe eget, en ny fase i opplæringen for elevene. Hovedoppgaven til videregående skole er å ruste elevene for høyere utdanning eller for arbeidslivet i et praktisk yrke.

– Jeg tror vi tjener mye på å klargjøre mandatet på denne måten. Men det vil absolutt ikke si det samme som allmenndanningen skal bort fra videregående. Snarere tvert imot. Bred allmenndanning har aldri vært viktigere som et grunnlag for fellesskapsfølelse og som plattform for livslang læring og evne til rask omstilling.

Ja til valgmuligheter, nei til individualisering og sentralisering

Jeg er tilhenger av at elevene skal kunne velge fag de er interessert i, men skeptisk dersom denne reformen bikker over i en individualisering av videregående opplæring. Thom Jambak, leder kontaktforum videregående

Han legger vekt på at videregående skole skal være et sted som gir ungdom tilhørighet og fellesskap sammen med jevnaldrende. Ungdom trenger trygghet og stabile rammer, og klassen må fortsatt være viktig. Strukturen i framtidas videregående må heller ikke presse ungdommene til for tidlig spesialisering.

– Når du er 15 år, må det være lov å være usikker på hva du skal bli når du bli stor, understreker Jambak.

Han er opptatt av de potensielle strukturelle ringvirkningene av økt valgfrihet. Allerede i dag ser vi tendenser til en sentralisering av videregående opplæring der dårlig økonomi og tilgang til kvalifiserte lærere forhindrer at distriksskolene kan tilby en bred vifte av programfag.

En individualisering av videregående opplæring der hver elev konstruerer sitt eget løp, vil fort kunne bli krevende selv for store skoler i sentrale strøk, for ikke å snakke om for mindre videregående skoler på små steder.

– I verste fall kan vi ende opp med individualisert videregående opplæring i en kraftig sentralisert skolestruktur. Det må vi unngå, sier Thom Jambak.

Fordypning og høyt faglig nivå

Thom Jambak legger vekt på at framtidas videregående skole skal gi elevene høy kompetanse og gode muligheter til fordypning, og han er glad for at regjeringen vektlegger dette. Han advarer samtidig mot å bli for opptatt av et desimaltall for gjennomføring.

– Utgangspunktet må være god opplæring på et høyt faglig nivå. Deretter må vi forsøke å løfte elevene til dette nivået. Samtidig må alle elever få et godt tilbud. Også de som trenger mer tid og de som kanskje aldri når helt opp, sier Jambak.

Oppfordrer til diskusjon

Avslutningsvis oppfordrer Jambak alle medlemmer av Utdanningsforbundet til å engasjere seg i de videre diskusjonene.

– Utdanningsforbundet skal sette seg grundig inn i meldingen i tiden som kommer og jobbe for at medlemmenes stemme skal bli hørt i de prosessene framover, avslutter han.

Les pressemeldinga fra regjeringen her:

Ny stortingsmelding om videregående opplæring: Videregående opplæring skal reformeres

Les mer om videregående opplæring på våre medlemssider: Videregående opplæring

Dette er de viktigste tiltakene i Fullføringsreformen:

  • alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
  • bedre tilpassede opplæringsløp
  • alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
  • en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag
  • elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
  • alle elever skal norsk, matematikk, engelsk – og et helt nytt fag, et fag for fremtiden
  • innføre tiltak for at flere skal få læreplass
  • det skal bli mulig å ta flere fagbrev
  • en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
  • å styrke kvaliteten på tilbudet om å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud
  • foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå

Kilde: Ny stortingsmelding om videregående opplæring: Videregående opplæring skal reformeres