Lærernormen har ført til bedre lærertetthet

Det har blitt færre elever per lærer i grunnskolen etter innføringen av minstenormen for lærertetthet, ifølge ny NIFU-rapport. – Dette er gode nyheter både for elever og lærere, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Minstenormen er stort sett oppfylt, og det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på småskoletrinnet. Det kommer frem i NIFUs siste evalueringsrapport om minstenormen for lærertetthet

Mens 25 % av grunnskolene i Norge ikke oppfylte minstenormen i skoleåret 2018/2019, har andelen to år senere - i skoleåret 2020/2021 - falt til 17 %.

- At flere og flere skoler følger normen er gode nyheter både for elever og lærere. Utviklingen tyder på at minstenormen fungerer etter hensikten, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

  • Minstenormen for lærertetthet ble innført fra og med skoleåret 2018/19 i offentlige grunnskoler.
  • Normen bestemmer at antall elever per lærer i ordinær undervisning ikke skal overskride 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.-10. trinn.
  • Minstenormen ble innført fordi Stortinget ønsket å sikre elevene lik tilgang på kvalifiserte lærere, slik at alle elever i hele Norge får et forsvarlig opplæringstilbud.
  • Minstenormen er fullfinansiert over statsbudsjettet.

Har økt trivselen blant lærerne

Lærerne som er intervjuet i den nye delrapporten mener at tilstrekkelig lærertetthet er av betydning for deres kapasitet til å se, hjelpe, tilrettelegge for og bygge en god relasjon med den enkelte elev.

– Lærerne påpeker også at nok kvalifiserte pedagoger kan øke kreativiteten og gjøre det enklere å variere undervisningsformene. De ser at dette motiverer elevene til å engasjere seg i timene, og dermed øker også lærernes trivsel, framhever Handal.

Flere av skoleeierne som er intervjuet i NIFUs evaluering trekker frem det positive i at ressursene er øremerket flere kvalifiserte lærere, og at midlene derfor virkelig går til undervisning i stedet for til andre utgiftsposter, som for eksempel administrasjon.

Forskjeller mellom by og land

Samtidig som utviklingen går i riktig retning, er det altså 17 % av skolene som fortsatt ikke oppfyller normen. Dette dreier seg hovedsakelig om store skoler med mer enn 300 elever som ligger i tett befolkede områder. Ifølge evalueringen trengs det imidlertid kun en beskjeden økning i lærerressursene for å oppfylle normen på flere av disse skolene.

Dette er verdt å merke seg, mener Steffen Handal. 

– Minstenormen har ikke ført til en lærerflukt fra utkantene slik noen spådde. Det er særlig i sentrale strøk at man trenger å rekruttere flere for å oppfylle minstenormen framover, sier Handal.

Han påpeker også at en stor andel av de som rekrutteres på grunn av bestemmelsen har fullført lærerutdanning.  

– Utdanningsforbundet har hele tiden påpekt at det ikke er for få personer med lærerutdanning i Norge. Det er snarere i skolen vi har for få lærere med lærerutdanning. Rekrutteringen knyttet til minstenormen viser oss at dette bildet stemmer, sier Handal.

  • Fjerde delrapportering i prosjektet «Evaluering av norm for lærertetthet», som NIFU gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, ble offentliggjort i september 2021.
  • Arbeidsnotatet inkluderer en analyse av relevante tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) over tid samt kvalitative intervjuer med skoleeiere, skoleledere og lærere i fire casekommuner.
  • Sluttrapporten om minstenormen leveres våren 2022.