13. september er det stortingsvalg. Når dette leses, har valgkampen vært i gang i flere uker. Denne høsten skal Utdanningsforbundet gi innspill til framtidas finansiering og regulering av private barnehager. Dette er viktig for hele barnehagesektoren. Det vil bli arrangert møter og samlinger for medlemmer i barnehagesektoren på fylkesnivå og lokalt.

Jeg håper at barnehagelærere fra både private og kommunale barnehager møter opp og lar seg høre.

Flertallet i Storberget-utvalget har kommet med forslag som peker ut en god retning, men det er ikke sikkert at de har kommet i mål. Dagens finansiering har noen klare utfordringer, og vi må finne tiltak som kan bidra til en mer samlet og likeverdig barnehagesektor.

Jeg vil peke på tre utfordringer som en framtidig modell må løse:

Reguleringen av barnehagesektoren må gi kommunene mulighet til å planlegge og dimensjonere antallet plasser i tråd med behovet i befolkningen.
I dag har mange kommuner et synkende barnetall. I noen kommuner flytter behovet for barnehageplasser seg mellom ulike geografiske deler. I dag har ikke kommunen noen annen mulighet enn å ta ned kommunale barnehageplasser, eller eventuelt legge ned kommunale barnehager.

Hvordan kan kommunen bedre fordele ansvaret mellom private og kommunale barnehager? Hva slags prosesser bør kommunen ha for å skape forutsigbarhet for private og kommunale barnehager, når barnetallet synker?

Finansieringen må legge til rette for at kommunene kan prioritere kvalitet.
Mange barnehager sliter i dag med for dårlig bemanning, eller for store barnegrupper. Det er svært viktig at vi som tillitsvalgte, og som borgere i en kommune, kan påvirke til at kommunen satser på kvalitetstiltak som treffer de barna og barnehagene som trenger det mest.

Dagens finansieringsordning hindrer slike prioriteringer.

Et aktuelt eksempel er at Oslo kommune nå stoppes fra å bruke 100 millioner kroner til å styrke bemanningen i levekårsutsatte områder, fordi kommunen ikke samtidig vil bruke 40 millioner på private barnehager som ikke har disse utfordringene.

Slik kan det ikke være – dette trekker den generelle barnehagekvaliteten ned. Storbergetutvalgets flertall har noen forslag som kan bedre likeverdigheten, vi trenger medlemmenes meninger om disse forslagene.

Det må være åpenhet om hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt.
Det er i dag svært store forskjeller på økonomien i de private barnehagene. Noen sliter hardt med å holde det gående, mens noen få kan ta ut relativt store overskudd. Samtidig kan det være vanskelig å få innsyn i hvordan pengene blir brukt.

Flertallet i Storberget-utvalget har foreslått at små enkeltstående barnehager kan få noe mer per barn, enn de store kjedene. De har også foreslått å gjøre hver enkelt barnehage til et eget rettssubjekt. Det betyr at enkeltbarnehagers regnskap ikke kan blandes sammen med andre barnehager, eller andre virksomheter som har samme eier.

Jeg tror dette er et riktig grep for å heve tilliten til private barnehager og rydde av veien spekulasjoner om super-profitt.

Jeg har snakket med barnehagelærere i private barnehager som har erfaringer med kommuner som ikke er ryddige i sin saksbehandling. Det er tydelig at noen kommuner ikke har kompetansen som trengs for å forvalte regelverket godt nok. Derfor er også mange skeptiske til at kommunene skal få gjøre flere valg i styringen av sektoren. Jeg forstår denne bekymringen, og vi må bruke høringen til å peke på behovet for å styrke kommunene.

Samtidig må vi respektere at det er kommunens ansvar å innfri alle barns rett til en god barnehageplass. Viktige prioriteringer må gjøres på et politisk nivå. Da sikrer vi demokratiske prosesser med mulighet for medvirkning og påvirkning.

Delta i høringen og del de erfaringene dere har. Vi trenger dine erfaringer for å kunne gi et godt høringssvar.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 10/2021.