Utdanningsforbundet mener likelønnsgapet er en av de største likestillingsutfordringene vi har. Kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor er systematisk lavere lønnet enn mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor, selv om utdanningskravet er likt. I snitt tjener kvinner 87,5 % av det menn gjør.

Dette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor rammer også menn som er ansatt i kvinnedominerte yrker i det offentlige.

Rammer særlig høyt utdannede

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lav verdsetting av kvinnedominert sektor i det offentlige rammer særlig dem med høyere utdanning. Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lønnsgapet vokser med utdanningsnivå. Det betyr at fra tre års høyere utdanning til fem og seks års høyere utdanning med mastergrad øker lønnsgapet.

– Arbeidsgiverne i offentlig sektor må verdsette kompetansen til våre medlemmer mye bedre enn i dag, sier Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder av utvalg for likestilling og mangfold.

Utdanningsforbundets medlemsgrupper har fra tre års høyere utdanning til mer enn seks års akademiske studier og mastergrad.

Frykter for rekruttering

Med et fortsatt stort lønnsgap mellom offentlig og privat sektor, vil rekrutteringen til velferdsyrkene ytterligere svekkes. Offentlig sektor ivaretar svært viktige oppgaver for samfunnet, og det er behov for godt kvalifiserte profesjonsutøvere i hele offentlig sektor, også i framtiden.

– Det kan ikke fortsette å være slik at arbeidsgivere i offentlig sektor ikke bruker lønn som et virkemiddel for å beholde og rekruttere ansatte til disse yrkene. Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er nå blitt så stort at offentlig sektor mister de beste og rekrutteringen svikter. Det skjer nå, påpeker Lorentzen.

Hun viser til at det er utfordrende å rekruttere tilstrekkelig mange studenter til lærerutdanningene, og at menn søker i liten grad. Det går utover kvaliteten i skole og barnehage når det mangler kvalifiserte lærere og barnehagelærere. Når det skjer, taper hele samfunnet.

– Dette burde være et varsko for både myndigheter og arbeidsgivere, avslutter Ann Mari Milo Lorentzen.

I tillegg til at delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning er en selvfølgelig del av likestillingspolitikken, så må partene kunne

• bruke lønn som virkemiddel for å påvirke kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg;
• kreve at tillitsvalgte involveres i lønnsprosesser og arbeidsvurderinger;
• målbevisst bruke arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt til å få til endringer. 

Les mer på Unios likelønnsside.