Han er glad Unio vil ta denne saken videre til Arbeidsretten.

Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, stiller seg uforstående til at KS i Rikslønnsnemnda vil rote til lokale forhandlinger for Unios medlemmer som er omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser i kapittel 3.4 og 5. Det er i hovedsak ledermedlemmer og medlemmer i administrative stillinger som får lønnsutviklingen sin gjennom lokale forhandlinger.

– Forhandlingsbestemmelsen for ledere har ikke vært tema i årets mellomoppgjør. Likevel prosederer KS, og Rikslønnsnemnda konkluderer, med forskyvning av utbetalingstidspunkt for lederlønninger med en måned og fire dager, sier han. Dette gjør at medlemmer som ikke var en del av konflikt-temaene vil tape økonomisk på avgjørelsen.

– At nemnda avviste Unios krav var absolutt ikke uventet. Men når den går utenfor sitt mandat og fratar Unios medlemmer mange titalls millioner kroner, må vi reagere, sier en nokså oppgitt forhandlingssjef.

Les om kjennelsen her:

Rikslønnsnemnda ga null: – KS undergraver frontfagsmodellen

Spørsmål og svar om Rikslønnsnemndas kjennelse og resultat

Mener streikeretten utfordres

Forhandlingsbestemmelsene som regulerer lokale forhandlinger for ledere, har blant annet følgende formulering i hovedtariffavtalen: «Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting.» (HTA kap 3.4.4). Disse forhandlingene er delegert til lokalt nivå, med lokal nemnd som tvisteløsning ved uenighet, og har ikke vært omfattet av årets sentrale mellomoppgjør.

– Det er alvorlig at nemnda går inn og flytter virkningsdatoen for medlemmer som bare forhandler lønna lokalt, selv om dette ikke var et tema i årets mellomoppgjør. Jeg er oppgitt og frustrert over KS som forkludrer de lokale forhandlingene som er delegert til kommunenivå. Hvor har det blitt av det lokale handlingsrommet som KS til vanlig er så opptatt av? Det er ikke dette medlemmene til KS, altså kommuner og fylkeskommuner, har bedt om, sier Korpås.

Han er bekymret for signalene dette sender til lederne i skole og barnehage. Ved å velge å stå i samme fagforening som barnehagelærere og lærere viser lederne viktigheten av et sterkt profesjonsfellesskap.

– Det kan ikke være slik at lederes streikerett utfordres på denne måten. Selv om ledernes lønn ikke var tema i mellomoppgjøret, blir de altså trukket med i konsekvensene av streiken og blir straffet økonomisk. Det er alvorlig, understreker han.

Overtid og ubekvem arbeidstid

I tillegg til forskyvning av virkningstidspunkt, konkluderer nemnda på å skape en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Det gjelder blant annet medlemmer som har tatt i et ekstra tak i sommer.

– Rikslønnsnemnda blander seg inn i lokale forhandlinger og skaper en ny ordning om omregning av tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid. Ikke noe av dette har vært tema i årets mellomoppgjør. Vi mener dette er utenfor den interessetvisten Rikslønnsnemnda har hatt til behandling, sier Rønning-Aaby.

Les alt om årets lønnsoppgjør her