I høst kom et høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet som er en videreføring av arbeidet med NOU til ny opplæringslov fra 2019. Høringsinstansene har frist til å uttale seg fram til fristen 20. desember i år.

Kunnskapsdepartementet har bedt høringsinstansene gi tilbakemelding på om det bør være egne bestemmelser om fysisk inngripen i opplæringsloven, og i så fall hvordan disse bør utformes.

I denne artikkelen blir reglene per i dag gjennomgått, og også hva Kunnskapsdepartementet skriver om fysisk inngripen i høringsnotatet.

I dag er det som kjent ingen regler i opplæringsloven om fysisk inngripen overfor elever. Vi har likevel to ytterpunkter som er regulert. Straffeloven har bestemmelser om nødverge og nødrett. Videre skriver departementet at allerede i dag har ansatte mulighet til å gripe inn fysisk i et begrenset omfang som del av skolen sitt oppdrager- og omsorgsansvar.

Nødverge og nødrett

Terskelen for nødverge og nødrett er svært høy. Kort fortalt fører reglene om nødverge og nødrett til at det i ekstremsituasjoner er mulighet for å utføre handlinger som ikke ellers ville vært mulig. Reglene om nødverge og nødrett gjelder for alle samfunnsområder, og vil også gjelde for lærere.

Bestemmelsen om nødverge står i straffelovens § 18. Vilkårene er at den ble foretatt for å avverge et ulovlig angrep, at den ikke går lenger enn nødvendig, og ikke åpenbart går ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Nødrett er i strl. § 17 definert som en handling foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen. For både nødrett og nødverge tilsier dette at en ellers straffbar handling er lovlig. Hovedskillet mellom nødverge og nødrett er at man ved nødverge må være utsatt for et ulovlig angrep, og derfor har noe mer handlingsrom enn ved nødrett.

Straffelovens bestemmelser er kun ment til å ramme helt spesielle situasjoner, og terskelen for at vilkårene er oppfylt er svært høye. Derfor kan det være vanskelig for den enkelte lærer å vurdere om vilkårene er oppfylt i det enkelte tilfellet.
Dersom en lærer står ovenfor en situasjon hvor de velger å agere fysisk mot en elev så er det viktig at dette meldes inn som en avviksmelding og at hendelsen blir skriftliggjort.

Dette kan være viktig for den enkelte elev og vil være en naturlig del av arbeidet på skolen for et godt miljø.

Skolens ansvar

Kunnskapsdepartementet skriver, i likhet med opplæringslovsutvalget, at det i en del tilfeller vil være mulig for lærere å gripe inn som en del av skolens «oppdrager- og omsorgsansvar».

De utdyper at dette hører sammen med vanlig omsorg og grensesetting, og at «det er akseptert at en viss bruk av verbale og fysiske virkemidler er en nødvendig del av det å sette grenser for og styre barn. Slike allment aksepterte verbale og fysiske virkemidler trenger ikke grunnlag i lov».

Dette ser de i nær tilknytning til at skolen til dels trer inn for foreldre i deres omsorgs og oppdrageransvar når elevene er på skolen. Likevel understreker de at skolen må være mer tilbakeholdne og varsomme enn hva foreldre er. Dette begrunnes blant annet i at den ansatte ikke kjenner barnet like godt som foreldrene, og grensen for hva barn tåler må vurderes individuelt. Inngripen må også vurderes ut ifra relasjonen mellom den ansatte og barnet.

Også her er det noe uklart hva som er de konkrete grensene for slik inngripen, men departementet er tydelige på at de mener det foreligger en slik mulighet. Det er uansett klart at dette handler om fysisk inngripen i svært begrenset omfang.
Departementet sine eksempler på hva som er tillat er å ta tak i elev for å hindre at denne løper ut i trafikken, eller å ta en gjenstand fra eleven for å forhindre at denne blir ødelagt. Å holde rundt barn som er redde og usikre kan også være eksempel på å utøve god omsorg, skriver departementet.

Dersom man blir møtt med så sterk motstand at man må bruke mer makt enn det som er vanlig vil dette gå over grensen til hva som krever et lovgrunnlag. Enhver fysisk inngripen som bærer preg av avstraffelse, kan være straffbart skriver departementet.

Innspill om?

Departementet ønsker innspill, og har spaltet opp problemstillingene de ønsker tilbakemelding på i mange spørsmål. De stiller spørsmål ved om dette bør reguleres i loven, og i så fall hvor langt regelverket bør gå. Om det bør være mulig for ansatte å gripe inn der elever forstyrrer eller ødelegger for undervisningen, eller der eleven utøver en oppførsel som er grovt fornedrende mot eleven selv. Videre om det bør være et dokumentasjonskrav ved fysisk inngripen og hva det bør inneholde.

Et tema som særlig trekkes frem i høringsnotatet er hva reglene bør være der ansatte stadig griper inn fysisk overfor samme elev. For eleven dette gjelder kan dette oppleves særlig tungt.

Departementet foreslår at det enten blir fattet vedtak for elever som stadig blir utsatt for fysisk inngripen, eller at det blir en aktivitetsplan med tiltak for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Målet med begge forslag er at eleven blir fulgt opp på en tilstrekkelig god måte.

Departementet spør også om det bør være en egen bestemmelse om at skolen skal arbeide forebyggende. Opplæringslovsutvalget foreslo dette i NOUen fra 2019.

Forebyggende tiltak kan settes i verk både på skolenivå, på klasse- eller gruppenivå og på individnivå. De understreker at det er viktig at elevene kan medvirke i dette, og at skolen samarbeider med foreldrene i slikt arbeid, og at tiltakene sees i sammenheng med skolens helhetlige skolemiljøarbeid.

Dette er komplekse problemstillinger, som vi nok også etter høringsrunden ikke har klare svar på. Samtidig er det viktig å huske at ofte er det viktigste for å forhindre slike hendelser små klassestørrelser, tilstrekkelige ressurser for hver enkelt, og kvalifiserte lærere som ser og møter hver enkelt elev.