Koronapengene når ikke fram til alle barnehagene

I en undersøkelse gjort på oppdrag fra Utdanningsforbundet kommer det fram at nesten hver tredje barnehage ikke har fått kompensert for sine ekstrautgifter til pandemien. 70 % av disse har heller ikke fått løfter om videre kompensasjon.

Les hele undersøkelsen her 

– Dette er svært bekymringsfullt, og vi har grunn til å tro at dette har ført til dårligere bemanning i barnehagene. Nå er politikerne nødt til å rydde opp og sørge for at pengene kommer fram, sier nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås.

I undersøkelsen sier 16 prosent av styrerne at de har redusert bemanningen, og 12 prosent svarer at de har redusert bruken av vikarer.

Vi vet at sykefraværet i barnehagen har økt i samme periode. Derfor er dette så alvorlig. Slik kan vi rett og slett ikke fortsette, Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege  Valås.

Slutt med kranglingen

Regjeringen mener de har bevilget nok penger til å dekke utgifter som skoler og barnehager har hatt i forbindelse med pandemien. De mener det er kommunenes ansvar å sørge for at disse pengene kommer helt ut til barnehager og skoler. Utdanningsforbundet vil ha slutt på kranglingen mellom regjeringen og politikere i kommune-Norge om hvorfor ikke pengene har nådd barnehagene og skolene.

– Vi er bekymret for at manglende kompensasjon kan føre til svært dårlige arbeidsmiljø for de ansatte, og et dårligere tilbud til barna i barnehagen. Særlig er vi bekymret for ansatte og barn i private barnehager, da undersøkelsen viser at private barnehager er tydelig overrepresentert blant barnehager som ikke har fått kompensert sine ekstrautgifter.

Dette må barnehagebarna gi avkall på

Barn og unge skal være prioritert under pandemien. Likevel er det helt tydelig at mange barn mister mye i denne tiden.
I undersøkelsen kommer det fram at de aller fleste barnehager har måttet redusere sitt tilbud under koronapandemien:

  • 61 prosent av barnehagestyrerne mener at reduksjonen har gått ut over tilbudet til barna.
  • 70 prosent av barnehagene har redusert eller kuttet ut matservering i barnehagen, grunnet smittehensyn og fordi det er vurdert som feil prioritering av personalets tid.
  • Halvparten av barnehagene oppgir at de har måttet redusere turer og utflukter, og samme andel oppgir at de har måttet gi et redusert pedagogisk tilbud. For eksempel har barna i liten grad fått tilgang til kulturelle tilbud.

Et annet eksempel er at de eldste barna i mange barnehager ikke har kunnet delta i førskolegrupper under pandemien. Grunnen er at dette ville innebære at barna er sammen på tvers av kohorter. Førskolebarna har heller ikke kunnet gå på besøk til skolen som de skal begynne på til høsten. Både barnehage og skole er opptatt av at slike besøk skaper en tryggere og bedre overgang mellom barnehage og skole.

– Mange av de innskrenkningene som er gjort i barnehagene det siste året er på grunn av pandemien, men da må vi i det minste forvente at midler som skal dekke koronautgiftene faktisk kommer fram, avslutter Valås.

Om undersøkelsen

Formål: Kartlegge konsekvenser av smitteverntiltakene i barnehagene og i hvilken grad ekstrautgifter blir kompensert.

Hvem: Foretatt blant 1.130 styrere i barnehager, gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Når: Gjennomført mellom 22. februar og 2. mars 2021

Sitert

Avbildet: Hege Valås
Hege Valås

2. nestleder