– Det er praktiseringen av frontfagsmodellen som er problemet. Når enkeltgrupper som lærere og sykepleiere blir hengende etter, og rekrutteringsutfordringene i tillegg er så store, må man gjøre noe med det. Lønn er ikke alt, men vi har nå prøvd alt annet, sa Handal, og påpekte at det er fullt mulig å praktisere frontafagsmodellen på en langt mer fleksibel måte.

– Når disse gruppene sakker akterut, går det ut over kvaliteten i barnehagen, skolen og i helse- og omsorgstilbudet, utalte Handal.

Han pekte også på at bruken av ufaglært arbeidskraft i skolen utgjør en trussel mot kvaliteten.

Liten forståelse hos KS
KS-leder Bjørn Arild Gram argumenterte for at frontfagsmodellen har tjent landet godt, og at den er en forutsetning for en god kommuneøkonomi. Han viste til at frontfagsmodellen tidligere er blitt praktisert fleksibelt og har gitt sykepleierne et lønnsløft.

KS-lederen medga også at det finnes rekrutteringsutfordringer, spesielt innen helse og omsorgsyrkene, men avviste et stykke på vei rekrutteringsutfordringer i skolen.

– Når det gjelder utdanningssektoren, vet vi at behovet vil gå noe ned, hevdet KS-lederen.

– 3 av 4 ordførere sier at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, sa nestleder Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforbund, og viste samtidig til en undersøkelse som viser at mange sykepleiere vurderer å slutte i jobben.

– Det er også et problem at folk i offentlig sektor med tre års høyere utdanning tjener 170.000 kroner mindre enn i det private, sa Naustvik.

KS-lederen avviste at avlønning i offentlig sektor var et problem, og viste til gode pensjonsordninger og høy grad av jobbsikkerhet i offentlig sektor.

NHO vil ha omstilling
NHO-direktør Nina Melsom sa at privat næringsliv er helt avhengig av en god offentlig sektor, men uttrykte bekymring for en voksende lønnsspiral.

– Dersom noen skal få mer, må andre få mindre, sa hun.

Melsom pekte også på innovasjon, omstilling og ny teknologi som avgjørende for å få løst oppgavene i offentlig sektor, og sa at både privat og offentlig sektor har mye å lære av hverandre.

– Vi er innovative og omstillingsdyktige. Men arbeidsbyrden er for stor og lønna er for lav, sa Silje Naustvik, og viste til at 3 av 4 støttet Unio-streiken i vår.

– Det er feil år å peke på behovet for mer omstilling hos lærerne, som virkelig har kastet seg rundt og omstilt seg for å gi elevene undervisning under en krevende pandemi, repliserte Handal.

Nye muligheter i hovedoppgjøret 2022
Avslutningsvis pekte både Handal og Naustvik på at det er fullt mulig å bruke handlingsrommet i lønnsmodellen.

– Det er nye sjanser i hovedoppgjøret til neste år, avsluttet Handal med klar adresse til KS.