Stortingsmeldingen om fremtidens videregående skole, Fullføringsreformen, som ble lag frem av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fredag før påskeuken innholdt både gode intensjoner og mer hårreisende forslag.

Les også: Ny stortingsmelding for VGO: - Gode intensjoner, men mye arbeid gjenstår

Regjeringen vil utvide retten til videregående slik at elever kan bruke så lang tid de vil på å få vitnemål, og ikke bruke opp retten etter få år slik det er i dag. Det er veldig positivt. Det samme er ønsket om å skape et tydeligere skille mellom grunnopplæringen og videregående opplæring.

Foreslår å fjerne fellesfag

Mest oppmerksomhet fikk likevel forslaget om å fjerne en hel del felles allmenne fag fra videregående opplæring og erstatte dem med et nytt fag som skal ivareta opplæringen i demokrati, likestilling, miljøvern og kritisk tenkning. Tanken er at elevene selv skal velge om de vil ha, for eksempel, historie eller ikke.

At elevene selv skal få velge flere fag er i utgangspunktet positivt, men i praksis vil dette kun gjelde elever i sentrale strøk på store skoler. Distriktene vil i mindre grad ha mulighet til å tilby et bredt fagspekter.

Historieløst forslag

Å erstatte fag som religion, samfunnsfag, naturfag, geografi og historie med ett nytt fag er historieløst, bokstavelig talt. Og det er svært overraskende signaler fra en regjering som ellers har forfektet kunnskap og dannelse i skolen. I en stadig mer fragmentert verden er det viktigere enn noen gang at vi har felles kunnskap og verdier.

Fellesfagene skaper akkurat det, fellesskap.

Jeg er bekymret for at kultur- og kunnskapsaspektet, verdier og demokratiforståelse skal bli parkert i det nye faget og at de gjenværende fagene som norsk og engelsk blir rene ferdighets- og redskapsfag. Da fjerner vi også lærernes mulighet til å gjøre fagene interessante og aktuelle.

Å ofre befolkningens allmennfaglige utdanningsnivå på valgfrihetens alter er jeg svært skeptisk til. I verste fall kan vi ende opp med en individualisert videregående opplæring i en kraftig sentralisert skolestruktur. Det vil verken tjene elevene eller landet.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen tirsdag 30. mars.