– Dette er alvorlig. Alarmklokkene bør ringe både hos Regjeringen og i KS-huset. Derfor er det forbausende at statsråden overhodet ikke snakket om lærermangelen da han presenterte tallene fra Samordna opptak, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Han viser til pressekonferansen der tallene fra Samordna opptak ble  lagt fram av statsråden for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, fredag morgen.

– Asheim nevnte ikke lærermangelen med ett ord, men valgte å nærmest skjønnmale en situasjon som innebærer at tusenvis av barn og unge vil få et mye dårligere utdanningstilbud enn de har krav på i årene framover. Det forundrer meg, konstaterer Skyvulstad.

6,5 millioner timer uten lærer

Lærermangelen i skolen er allerede alvorlig: I 2019 hadde «lærere» uten lærerutdanning ansvaret for 6,5 millioner undervisningstimer i de offentlige grunnskolene i Norge, ifølge tall fra SSB.

15 prosent av alle som jobber i lærerstillinger i barneskolen og ungdomsskolen er ikke egentlig lærere. De mangler lærerutdanning, og dermed viktig kompetanse for jobben. I videregående er andelen uten lærerkompetanse hele 21 prosent. (SSB LÆRERMOD). Også barnehagene har rekrutteringsutfordringer: I dag mangler det over 2500 barnehagelærerårsverk bare for å oppfylle dagens barnehagelærernorm. Den er imidlertid ikke ambisiøs nok, etter både Utdanningsforbundets og mange partiers mening.

Må verdsettes høyere

Totalt har 11 482 studenter fått tilbud om studieplass ved en lærerutdanning i Norge. Dette er 417 færre enn i fjor og en samlet nedgang på 3,5 prosent. For grunnskolelærerutdanningen 5–10 er nedgangen på hele 14,9 prosent.

– Nedgangen i antallet søkere til studieplass er tydelig og må tas på alvor. Skal et yrke rekruttere godt, må det oppleves som attraktivt. Læreryrket må verdsettes høyere, ikke minst lønnsmessig, hvis vi skal øke søkertall og få godt kvalifiserte lærerstudenter. Det hadde KS en mulighet til i årets lønnsoppgjør, fastslår Terje Skyvulstad.

Etterlyser tiltak

Han håper at partene som utgjør Rikslønnsnemda tar den alvorlige rekrutteringssituasjonen på alvor når de kommer sammen i september. Og fortsetter:

– Også i år etterlyser vi nye tiltak for å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene. For at barn og unge skal utvikle seg til det beste for seg selv og for samfunnet må de møte lærere med lærerutdanning i klasserommene. Lærernes kunnskapsgrunnlag er sammensatt og komplekst. Fag, didaktikk og pedagogikk er nært bundet sammen.

Flere vil bli yrkesfaglærere 

Men årets tall inneholder heldigvis noen lyspunkter også.  

Det er gledelig at den nye Lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er svært populær. Den hadde over 900 kvalifiserte søkere til 40 studieplasser, påpeker Skyvulstad.

De to lærerutdanningene i praktiske og estetiske fag har til sammen en økning i antall tilbud om studieplasser med 9,9 prosent.

Ved yrkesfaglærerutdanningen har også flere søkere blitt tilbudt studieplass enn tidligere år. Det er et stort behov for lærere i praktiske og estetiske fag og yrkesfag, så dette er positivt.

• Barnehagelærerutdanning (BLU) – minus 0,6 prosent
• Faglærerutdanning (FLU) – minus 4,3 prosent
• Yrkesfaglærerutdanning (YFL) – pluss 3,0 prosent
• Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE) – 70 personer har fått tilbud på dette nye studiet
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7) – minus 3,6 prosent
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (GLU 5–10) – minus 14,9 prosent
• Lektorutdanning for trinn 8–13 (lektor) – minus 4,3 prosent