Endelig TBU-rapport: Offentlig ansatte fikk minst lønnsøkning i fjor

Ansatte i kommunene, i staten og på sykehusene holdt seg til lønnsrammen industrien satte. Private bedrifter gjorde det ikke. Lønnsveksten i privat sektor kan ikke bortforklares.

Dette går klart fram av den endelige rapporten fra Det tekniske beregningsgrunnlaget for inntektsoppgjørene (TBU) som kom i dag, 25. mars.

TBU undersøker blant annet om lønnsveksten i de enkelte tariffområdene er påvirket av såkalte struktureffekter. Industrien selv har pekt på at mange lavtlønnede ansatte har mistet jobben og at dermed gjennomsnittslønna har gått opp selv om det ikke er gitt lønnstillegg. Rapporten viser at for industrien har det ikke vært slike strukturendringer av nevneverdig betydning for lønnsveksten.

– NHO og flere andre arbeidsgivere kan altså ikke bortforklare lønnsveksten i privat sektor, slår Unio-leder Ragnhild Lied fast.

Lærerne og staten

TBU-rapporten viser at undervisningsansatte havner på en lønnsvekst på 1,2 prosent. Dette forklares med at det har vært større bruk av «lærere uten godkjent utdanning». Dersom «lærer uten godkjent utdanning» holdes utenfor statistikken ville undervisningsansattes lønnsvekst vært 1,5 prosent.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener at det kan være sannsynlig at den økte bruken av «lærere uten godkjent utdanning» har sammenheng med koronapandemien og skolenes behov for flere folk.

– Det er nærliggende å tro at tallene har sammenheng med pandemien og det store behovet for vikarer som har vært, men dette må vi undersøke nærmere. Økt bruk av «lærere uten godkjent utdanning» kan også være resultat av den generelle rekrutteringsutfordringen for å skaffe lærere til skolen.

Tallene fra TBU viser at det i 2020 ble tilsatt drøyt 1 000 årsverk flere «lærere uten godkjent utdanning». Det medfører at gjennomsnittet for lærerlønn dras ned og påvirker statistikken.

Må sikres klar kjøpekraftforbedring

Det er to andre momenter som også medvirker til svakere vekst. Undervisningsansatte hadde et lavere overheng fra 2019, og ikke minst så har lønnsglidningen blant undervisningsansatte vært lavere enn for de øvrige. Sagt på en annen måte – den lønnsveksten som skjer lokalt, utenfor sentrale lønnsoppgjør, treffer ikke undervisningsansatte.

– Resultatet er vi på ingen måte fornøyd med og dette er noe av bakgrunnen for at vi har vedtak om at våre grupper i Unio må sikres en klar kjøpekraftforbedring i årets mellomoppgjør, sier Skyvulstad.

I statlig sektor kan 0,3 prosent forklares med høy lønnsvekst i forsvaret. Holdes forsvaret utenfor er lønnsveksten 1,5 prosent.

– Våre medlemmer i staten og lærerne hadde altså en lønnsvekst på 1,5 prosent. Det er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier Lied.

Må være reelle forhandlinger

I fjor manet industriens talspersoner med NHO-sjef Ole Erik Almlid i spissen, til moderasjon på bakgrunn av den situasjonen landet var og er i. Fasiten viser at industrien selv ikke forholdt seg til sin egen fastsatte ramme, mens offentlig sektor holdt seg solidarisk til den.

– Vi møter arbeidsgivere i offentlig sektor som forholder seg til rammen industrien setter som et absolutt tak. Dette må ta slutt. Vi må ha et handlingsrom til reelle forhandlinger, sier Lied.

Hun understreker at arbeidsgiverne i offentlig sektor – som alle andre arbeidsgivere – må kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nøkkelpersonell.

– Ingen er tjent med at vi ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til store velferdsyrker. Privat sektor er helt avhengig av det. Under pandemien har vi sett hvor avhengig privat og offentlig sektor er av hverandre, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Her finner du hele rapporten: NOU 2021: 5 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021

Les mer om lønnsoppgjørene her: Lønnsoppgjøret

Dette er tallenes klare tale fra TBUs endelige rapport før årets oppgjør:

NHO industri 2,2%
Virke i Varehandel 3,6%
Finans 2,9%
Staten 1,8%
Kommuneansatte i alt 1,7%
Undervisningsansatte i kommunene 1,2%
Øvrige kommuneansatte (uten undervisningsansatte) 1,9%
Spekter Helse 1,8%

 

  • Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
  • Utvalget lager vanligvis to rapporter hvert år. En rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Denne rapporten kommer i to utgaver – en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars.
  • Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen (inkludert en prisprognose for inneværende år) og utviklingen i konkurranseevnen. Den gir også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi.
  • Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.

Sitert

Avbildet: Terje  Skyvulstad
Terje Skyvulstad

1. nestleder