Lønnsforhandlingene i årets mellomoppgjør i staten har pågått siden mandag. Unios hovedkrav har vært reallønnsvekst for medlemmene – altså at lønnsøkningen skal være større enn prisveksten. Statens siste tilbud hadde en ramme på 2,7 prosent lønnsøkning, som er under forventet prisvekst på 2,8 prosent. I tillegg ville statens beregning av lønnsglidning og overheng betydd et enda svakere resultat totalt sett.

– Med statens tilbud ville våre medlemmer gått ned i reallønn. Det er helt uakseptabelt. I fjor lå lønnsveksten i staten langt under lønnsveksten i industrien. Med dette tilbudet er vi bekymret for at offentlig sektor nok et år blir hengende etter. Det er både urettferdig og uklokt. Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind

Alt om lønnsoppgjøret

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad er enig med Lind i at tilbudet ikke holder mål.

– Med et så dårlig tilbud fra staten var det uunngåelig at vi måtte bryte forhandlingene, sier Skyvulstad.

Han er særlig bekymret for rekruttering til lærerutdanningene.

– Dette tilbudet er på ingen måter tilstrekkelig for at langtidsutdannede finner det attraktivt å jobbe i staten.Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Lind er også overrasket over at ikke staten vil gjøre mer for å holde på kompetente medarbeidere.

– Statens lønnspolitikk gjør viktige samfunnsyrker mindre attraktive. Bare halvparten av unge forskere vil i dag anbefale andre en forskerkarriere, og i politiet mangler det etterforskere. Det er synd at ikke staten viser ansvar og setter bedre pris på sine medarbeidere, sier Lind.

Den 25. mai starter meklingen, som har frist ved midnatt onsdag 26. mai.

– Vi går inn i mekling med forventning om reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Guro Elisabeth Lind.

Her kan du lese bruddprotokollen

Her er Unio stats krav 1

Slik foregår lønnsoppgjørene i staten