Bekymret for kompetanseløftet

– Det grunn til å frykte at ikke alle lærere vil ha fått videreutdanning innen fristen, advarer Utdanningsforbundets Terje Skyvulstad.

Fristen er første august 2025. Nestlederen begrunner advarselen i ferske tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De viser god framdrift i videreutdanningsløpet regjeringen har beordret, men peker også på utfordringer:

  • 7100 lærere får tilbud om videreutdanning i 2021. I 2020 fikk i underkant av 6000 tilbudet.
  • Rundt 4000 av søknadene er innen norsk, matematikk og engelsk, fagene regjeringen har vært mest opptatt av å styrke. De resterende 3000 søknadene er innvilget i andre fag.

Skyvulstad synes det er fint at så mange lærere får velge andre fag enn norsk, matematikk og engelsk. Samtidig er han bekymret for at alle lærerne som trenger videreutdanning innen nettopp disse fagene, ikke skal få den i løpet av overgangsperioden:

– Tallene viser for eksempel at mange som underviser i engelsk på 1. - 7. trinn, trolig ikke vil oppfylle kompetansekravene for undervisning innen 2025, sier han.

Ikke velge selv

Av 7100 godkjente søknader er rundt 5000 på vikarordningen og 2000 på stipendordningen. Andelen på stipendordning har økt fra 25 prosent tidligere år til nærmere 30 prosent i 2021.

Undersøkelser gjort av NIFU (Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at lærerne på vikarordningen er mer fornøyde med studiene enn lærerne på stipendordning. Men undersøkelsene viser også at lærerne ikke alltid får velge finansieringsordning fritt. Noen har måtte velge en bestemt ordning for å bli prioritert, andre har opplevd at deres ønske har blitt endret etter innsendt søknad.

– Det er et problem at lærere som egentlig ønsker seg vikarordning, blir tvunget til å ta stipendordning, sier Skyvulstad.

– En slik praksis er etter vår oppfatning et brudd på intensjonene i Kompetanse for kvalitet.

– Diskriminerende

Stipendordningen er basert på at lærerne studerer i tillegg til full stilling.

– Dette er umulig å få til i livssituasjonen mange lærere står i, sier Skyvulstad.

– Et pålegg om å studere på stipendordningen kan føre til at mange i praksis ikke får muligheten til videreutdanning. Dermed er det fare for at enkelte kan bli utsatt for en diskriminerende praksis. Det er selvsagt svært uheldig.

Regjeringen oppgir «fleksibilitet og valgmulighet for den enkelte lærer» som en viktig begrunnelse for stipendordningen.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 8/2021.

  • Videreutdanning i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk.
  • Krav om relevant kompetanse i disse fagene innen første august 2025.
  • Valg om stipend- eller vikarordning.
  • Søknadsfristen er første mars hvert år.

Sitert

Avbildet: Terje  Skyvulstad
Terje Skyvulstad

1. nestleder