Den anerkjente og frittalende professoren Jan Fridthjof Bernt gjestet Lærerprofesjonens etiske råds konferanse i Lærernes hus i Oslo i forrige uke. Han snakket blant annet om rammene for ytringsfrihet i skoler og barnehager. Underveis i konferansen var han også i dialog med tilhørerne.

Et av spørsmålene som ble stilt var at det noen ganger oppleves som at jussen får stadig mer plass i pedagogikken mens etikken stiller svakere. Er dette utviklingen vi trenger?

Til dette svarer Bernt at problemet er at det finnes flere typer juss.

– Noen juridiske regler er basert på at man fastslår noen grunnleggende, verdimessige prinsipper og krav til virksomheten, altså for eksempel til forsvarlighet, pedagogisk kunnskap og at organiseringen skjer på en måte som sikrer rolige og trygge forhold for barn. Det skal selvfølgelig stå i en lov, understreker Bernt og fortsetter:

– Men i det man begynner ikke bare å fortelle hva man skal gjøre, men hvordan man skal gjøre det, da passerer man en grense som jeg synes er veldig uheldig. Man kan ikke lage en matrise og plassere all verdens barnehager og skoler i den og si at alle skal drives på nøyaktig samme måten. Det er ulike barn, det er ulike rammevilkår, det er ulik bemanning og ulike situasjoner.

For mange detaljregler

Han mener vi har alt for mange byråkrater som sitter og lager detaljregler på alle mulige områder, og det er et problem som kan gi dårlig styring og dårlige løsninger. Han peker på at mange av disse detaljreglene faktisk ikke er fastsatt i en lov.

All denne mikrojussen må vekk! Men, man holde fast ved at det er noen grunnleggende kvalitetskrav. Vi må ha et system hvor man skal forsvare det man har gjort – om det er godt eller dårlig, ikke om det det stemmer med paragraf 36-7 i reglementet. Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt

Dette er et samfunnsproblem, mener Bernt.

– Bare se på NAV-systemet. Vi makter ikke å håndheve alle disse reglene. Vi hadde et system som var basert på fornuft, erfaring og kunnskap med noen sitter på toppen og passer på om du har brukt fornuften og erfaringen.

– Nå har det blitt slik at de skal tenke for deg, vi gjør mennesker til dataprogrammer. Vi må gi rammer for beslutninger, og ikke definere når vi skal gjøre det ene og det andre, sier Bernt.

Både rett og plikt til å ytre seg

Hans innlegg på konferansen handlet om ytringsfrihet og lydighetsplikt i skole og barnehage.

Hovedbudskapet var at det grunnleggende er barnets beste. Ytringsfriheten er ikke til for læreren eller barnehagelæreren selv. Det handler om allmenhetens informasjonsbehov.

– Munnkurv på de tilsatte betyr struping av informasjonstilgangen til folkevalgte, til politiske mindretall og til allmennheten.

Bernt minnet om at det verken er rådmannen, skolesjefen eller de folkevalgte som «eier» de offentlige skolene og barnehagene.

– Velgerne er eierne og oppdragsgiverne. Den tilsattes lojalitet skal være overfor barn og unge. Derfor er det et faglig og etisk ansvar for alle tilsatte for ikke å være med på å «feie problemer under teppet», de har en plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, mener Bernt.

Dette er også fastslått i Lærerprofesjonens etiske plattform.

Lyst til å lære mer om ytringsfrihet og ytringsplikt for lærere i barnehager og skoler?

Se hele konferansen "Er taushet gull" her.

Hva er Lærerprofesjonens etiske råd? Les mer her

I podkasten Lærerrommets episode 63 diskuterer jursist/forsker Anine Kierulf og politisk rådgiver Jens Garbo ytringsfrihet. Hør episoden direkte her:

Episode 63: Ytringsfrihet, hvorfor er det vanskelig?