– Altfor mange elever får et annenrangs skoleløp

KS mener det ikke er store rekrutteringsproblemer til læreryrket. Norske rektorer sier noe annet.

Nylig kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med en oppdatert tilstandsrapport over landets grunn- og videregående skoler, og hva slags utdannelse de som underviser der har. Tallene er nedslående, og viser en negativ utvikling fra 2019.

  • I 2020 ble 11 601 lærerårsverk i offentlige og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 17,5 prosent av alle utførte årsverk i grunnskolene.
  • I offentlige og private videregående skoler ble 4 787 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer en andel på 20,4 prosent av alle årsverkene.
  • I 2020 ble nesten 8,4 millioner undervisningstimer i kommunale og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Nesten 7,4 millioner timer av disse ble utført i den offentlige skolen, mot nærmere 6,5 millioner i 2019.
  • Når SSB ser på antall hoder i skolen, så er tallene enda verre: En av fire lærere, altså hele 25 prosent, som jobber enten i grunnskolen eller den videregående skolen underviser uten fullført lærerutdanning.

– Dette er krise

Det er elevene som blir taperne når kommunene og fylkeskommunene svikter og ikke skaffer dem kvalifiserte lærere, og særlig rammes de barn og unge som stiller svakest i utgangspunktet.

– Realiteten er at altfor mange elever får et annenrangs skoleløp når de møtes av så mange uten lærerutdanning.

– Dette skjer samtidig med at vi i årevis har vært igjennom politisk preik og fått høre at lærerne må bli flinkere og bedre. Det er politikerne som må gjøre jobben med å skaffe lærere med skikkelig lærerkompetanse i norske klasserom, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal til Dagsavisen.

Vanskeligere å skaffe lærere med lærerutdanning

En undersøkelse Respons har gjort på vegne av Utdanningsforbundet, der 300 av landets rektorer i grunnskolen ble intervjuet i august, viser at landets rektorer opplever det samme som SSB-undersøkelsen forteller:

  • 25 prosent av rektorene svarer at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere med lærerutdanning til de ledige stillingene på sin skole. Med andre ord; hver fjerde grunnskole i landet har rekrutteringsutfordringer.
  • Halvparten av skolene klarer ikke å skaffe lærerutdannede lærere når de utlyser kortvarige vikariater.

– Rektorenes erfaringer bekrefter det SSBs tall viser. Krisen i dette er at elevene ikke får den undervisningen de har krav på. Dette går ut over tusenvis av barn og unge i norsk skole hver eneste dag, sier Steffen Handal videre til Dagsavisen.

Utdanningsforbundets leder er overhodet ikke i tvil om hvor problemet ligger.

– KS bestrider SSB-tallene, og nekter å erkjenne problemet både på kompetansesiden og med lærermangelen. En plan for å løse de store utfordringene er helt fraværende. Det er sterkt bekymringsfullt at KS stikker hodet i sanden på denne måten.  

Etterlyser politisk initiativ

Men dette må også tas tak i politisk, understreker Handal.

– KS er politisk styrt. Da må også politikerne på banen. Hovedstyret i KS har det politiske ansvaret for hvordan de opptrer i tariffoppgjøret.

–  Jeg forstår ikke at de kan sitte passivt og ikke se at det er en sammenheng mellom lønnsvekst og rekruttering. Å bruke lønn for å løse lærermangelen er omtrent det eneste som ikke har vært prøvd, avslutter en meget tydelig Steffen Handal.

Steffen Handal har sagt mer om rektorundersøkelsen og SSB-tallene i Dagsavisen. Les saken her.