– Regjeringen fikk ikke innført vurderingsplikt for barnehagene i 2016, sier lederen av Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet har mottatt høringen som blant annet foreslår en endring i lov om barnehager som pålegger alle barnehager å vurdere barns kompetanse i norsk språk. Dette var også et tema i stortingsmeldingen om tidlig innsats i 2019.

– Vi har derfor allerede hatt mange diskusjoner om temaet. I høringen om denne meldingen uttrykte Utdanningsforbundet stor skepsis til en vurderingsplikt, påpeker Handal.

– I 2016 ble et lignende forslag avvist av Stortinget, og det er lite som tyder på at et lovkrav om vurdering i barnehagen er bedre begrunnet denne gangen. Men vi skal selvsagt lese høringsnotatet nøye, og involvere hele organisasjonen i høringen, sier Handal.

Innsnevring 

Flere undersøkelser viser at arbeid med språk prioriteres spesielt høyt i barnehagene. Barnehagelærere følger med på barns allsidige utvikling, og de vurderer hvordan barn bruker språket sitt i sosial samhandling og hverdagsaktiviteter. Dette ligger til barnehagens oppgaver, i rammeplanen.

Rammeplanen presiserer også at barnehagen skal «bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk–/samiskspråklige kompetanse».

– Slik jeg kjenner barnehagelærere, tar de dette ansvaret på stort alvor, understreker Handal.

– Men det er stor forskjell på å fortløpende vurdere barns allsidige utvikling, og det å skulle vurdere alle barns norskkunnskaper.

Rapporteringsplikt

– Det er viktig å se hva som er nytt i dette forslaget. Det nye ligger ikke i en plikt til vurdering som sådan, men i å vurdere barns norskkunnskaper og i en plikt til å rapportere dette til kommunen.

Dette kan dreie oppmerksomhet fra den gode og nyanserte vurderingen, over på rapporteringsrutiner og byråkrati. Det er også en dreining mot å vurdere hva det enkelte barn har av kunnskap på et bestemt område, noe som ikke ligger til barnehagens mandat i dag.

Det er en farlig utvikling, når barnehagelærere bruker stadig mer tid på å rapportere om hvordan de gjør jobben sin.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

–  Noen ganger får vi inntrykk av at det ikke er møtet med barnet som skaper kvalitet, men rapporteringen om hva som er skjedd i dette møtet, sier lærerlederen.

Han peker på at barnehagesektoren allerede har et stort administrativt press, og nå under pandemien har det blitt en større bevissthet om hvor viktig det er å prioritere tiden sammen med barna.

– Vi skal tenke oss nøye om før vi innfører nye rapporteringsplikter, sier Handal.

Hvilke barn skal loven hjelpe?

Handal mener det er tydelig at målet med lovforslaget er å bidra til at flere barn skal kunne godt nok norsk før skolestart.

– Dette har vært regjeringens politikk hele veien. Og jeg er enig i at det er viktig å bidra til at alle barn tilegner seg det norske språket. Barnehagen er en arena for dette. Felles språk har betydning for både trivsel og læring, understreker han.

Handal mener likevel regjeringen bommer, når de prioriterer å lovfeste en plikt til å vurdere det enkelte barns norskkunnskaper.

– Å være tospråklig er ikke en språkvanske. God tospråklig utvikling er en berikelse for barnet selv, og for samfunnet, sier Handal.

– Vi hjelper ikke disse barna ved å vurdere hvor mye norsk hvert enkelt barn kan, og ved å innføre en rapporteringsplikt på dette området. Den store innsatsen må vi legge i å skape gode miljøer for utvikling av norsk som andrespråk, både i barnehage og skole. Et slikt prosjekt krever satsing i form av ressurser og kompetanse.

I høringsperioden ønsker Utdanningsforbundet å initiere debatter om hva som er god integrering, og hva som skal til for at tospråklig utvikling skal styrke barnas identitet og mestring.

Vil du vite mer om dette temaet? Episode 28 av podkasten Lærerrommet, «Barn og språk i barnehagen», kan du høre direkte her: 

Episode 28: Barn og språk i barnehagen