Uklare regler for gruppestørrelse i ungdomsskolen og videregående

Elever på yrkesfag står rundt en lærer som demonstrerer bruk av en motor
Hvordan skal smittevernhensyn ivaretas på ungdomstrinnet og i videregående skole? Det forsøker myndighetenes veileder å gi svar på. Foto fra før koronapandemien: Therese Borge

I dag ble ny smittevernveileder for ungdomstrinnet og videregående skole lagt fram. – Den mangler tydelige krav til gruppestørrelser, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.

Publisert 20.04.2020

Veilederen gjelder fra i dag og skal gi råd og føringer for ungdomsskoler og videregående skoler. Den skal brukes for å ivareta smittevern og sikre et elever og ansatte i skolen får en trygg skolehverdag. Selv om tiltakene i veilederen er omfattende, er den tenkt gjennomført innenfor gjeldende ressursrammer.

Les mer på vår koronasamleside 

Mangler en øvre grense for gruppestørrelse

Redusert kontakt mellom elever og mellom elever og lærere er viktig for å redusere smitte. Både på ungdomstrinnet og i videregående er opplæring i store klasser en utfordring i et smittevernsperspektiv. Veilederen legger opp til å bruke lærertetthetsnormen for ungdomstrinnet med 20 elever per ansatt som et utgangspunkt for gruppestørrelser og har ingen konkrete anbefalinger til gruppeinndeling i videregående opplæring annet enn å begrense størrelsene.

– Utdanningsforbundet mener dette er altfor utydelig. Vi har tatt til orde for at det blir nødvendig å dele inn klassene i mindre grupper som et viktig smitteverntiltak og hadde klare forventninger til at myndighetene skulle fastsette en maksimal gruppestørrelse med utgangspunkt i smittevernhensyn, sier Handal.

Spesielt i praktiske fag der opplæringen innebærer flere situasjoner med tettere kontakt både mellom elevene og mellom lærer og elev, er det viktig med fastsatt gruppestørrelse mener Utdanningsforbundet.

– Derfor er det skuffende at veilederen ikke har en klar øvre grense for grupper. Å samle elevene i så store grupper vil skape frykt blant elever, lærere og foresatte. Konsekvensen kan bli at mange kan vegre seg for å komme tilbake til skolen fordi de føler seg utrygge, sier Handal

Ny organisering av skolehverdagen

Smittevernhensyn gjør at opplæringen må organiseres annerledes enn før. Veilederen legger opp til at skolene i stor grad skal finne løsninger som sikrer at både elever, lærere og foresatte føler seg trygge.

Utdanningsforbundet mener det er positivt at veilederen legger opp til lokale løsninger. Samtidig blir medbestemmelse både lokalt og nasjonalt viktig framover.

– Det må legges opp til åpne og inkluderende prosesser der lærere, elever og skoleledelse får medvirke i utvikling av tilbudet skolen skal gi. De må få gi innspill underveis og evaluere hvordan tilbudet virker. Det må settes av tid til erfaringsutvekslinger og gis rom for å gjøre justeringer underveis, sier Handal.

Veilederen foreslår frammøte på ulike tidspunkt samt å spre elevene mer mens de er på skolen som tiltak for å gjøre det lettere å holde avstand elevene imellom.

– Det er positivt at veilederen legger til rette for at skolene kan finne egne løsninger for å redusere smitte ved at færre elever er på skolen samtidig, ved for eksempel at elever møter på skolen annenhver dag. For mange skoler er dette nødvendige tiltak for å sikre mindre grupper og større avstand mellom elevene, tror Handal.

Det er viktig for skolene å vite at de kan igangsette slike tiltak mener han.

Forsterket renhold

Renhold og hygiene er en sentral del av smitteverntiltakene. Veilederen foreslår forsterket og minimum daglig renhold på utsatte områder som:

  • Toaletter
  • Vaskeservanter
  • Dørhåndtak
  • Trappegelendre
  • Stoler
  • Pulter og bordflater og andre gjenstander som ofte berøres

Samtidig må skolene gjennomgå sine lokale renholdsplaner.

Utdanningsforbundet mener at ekstra oppgaver knyttet til renhold av arealer, overflater og materiell må overlates til renholdspersonell. Skolene må få tilført ressurser til å løse ekstra oppgaver som følger av smitteverntiltak. Lærere skal få bruke tiden sin til opplæring og sikre at elevene får et godt pedagogisk tilbud. Derfor må det kommuniseres tydelig at ikke læreren skal ha et ansvar for oppfølging av mer omfattende renhold og andre tiltak som vil gå på bekostning av lærernes tid med elevene.

Må styrke utstyrssituasjonen i yrkesfagene

I de fleste yrkesfagene gjør den praktiske undervisningen det vanskelig å unngå tett kontakt, både mellom lærer og elev og blant elevene som får opplæring. Opplæringen i disse fagene setter elever og lærere i situasjoner med større fare for smittespredning enn i ordinær klasseromsundervisning.

Veilederen gir en generell anbefaling om å unngå kø og trengsel i klasserom og fellesarealer for å hindre smitte. Utdanningsforbundet mener at dette er helt utilstrekkelig, og etterlyser en øvre grense for gruppestørrelse for å hindre smitte

– I disse fagene blir det spesielt viktig å organisere opplæringen i mindre grupper for å forebygge smittespredning. Slik organisering må være systematisk og legge opp til at elevene deltar i de samme gruppene i all undervisning så langt det er mulig, sier Handal.

Veilederen legger ellers opp til at fag som innebærer tett kontakt følger bransjestandarder eller råd for smittevern i helsetjenesten for å opprettholde smittevern. Utdanningsforbundet støtter forslaget om at skolene pålegges å følge bransjestandard både i undervisning på skolen og ute i praksis, men etterlyser HMS-krav.

– Veilederen må i tillegg presisere at det må utvikles gode rutiner for ivaretakelse av smittevern i fag hvor det ikke er utviklet slike standarder avslutter Handal.

Les hele høringssvaret til Utdanningsforbundet her:

Innspill fra Utdanningsforbundet til smittevernveileder for ungdomstrinnet og videregående opplæring (sendt).pdf

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet

Saker om koronakrisen