To av tre skoler må kutte i budsjettene

Skolegård, ute, omgivelser
Et betydelig flertall av skolene i Norge har fått beskjed om at de må planlegge for budsjettkutt til neste år. Steffen Handal beskriver situasjonen som «alarmerende». Foto: Katrine Lunke.

En undersøkelse gjort blant 530 av Utdanningsforbundets skoleledere viser svært urovekkende tall. Ekstra koronautgifter dekkes ikke, og nå forventes det også betydelige kutt i skolesektoren.

Publisert 06.10.2020

Respons analyse gjorde i slutten av september en undersøkelse for Utdanningsforbundet, hvor 530 av våre ledermedlemmer deltok. Utdanningsforbundet er den klart største organisasjonen for ledere i barnehage og skole. Undersøkelsen dekker skoler på alle trinn fra grunnskoler til videregående skoler, og er sendt ut til én rektor eller skoleleder per skole slik at det ikke skulle bli flere svar fra samme skole.

Målet var å kartlegge erfaringene til rektorene/skolelederne etter at skolene åpnet etter sommerferien, og hvordan den økonomiske situasjonen er.

Handal: – Alarmerende

Svaret er nedslående.

Vi visste at situasjonen var ille ute i kommunene, i den enkelte barnehage og skole. Men at det var så galt, det er rett og slett alarmerende. 
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Undersøkelsen viser at bare åtte prosent av skolene har fått kompensert alle merutgiftene som følge av koronakrisen fra skolene stengte i midten av mars, åpnet igjen i slutten av april og fram til sommeren. 30 prosent av skolene har ikke fått noen kompensasjon for merutgiftene i det hele tatt – til tross for statsrådens forsikringer om det motsatte.

– Dette er noe vi har adressert i utallige situasjoner, sier en oppgitt Steffen Handal.

– Gjentatte ganger har vi i møter med statsråden tatt opp at Skole-Norge har et skrikende behov for å få dekket de merutgiftene de har og har hatt som følge av koronaen. Gang på gang får vi til svar at kommunene, skolene og barnehagene skal få dekket de merutgiftene de har som følge av pandemien. Men her ser vi det, svart på hvitt: Pengene kommer ikke frem.

Steffen Handal har uttalt seg til VG om sjokkfunnene. Les saken her

Stort flertall venter kutt

Like bekymringsfulle er det Utdanningsforbundets skoleledere sier om fremtiden: 62 prosent av skolene i Norge – over seks av ti skoler – har fått beskjed om at de må planlegge for budsjettkutt til neste år, og tallet kan faktisk være høyere: 14 prosent av lederne sier nemlig at de er usikre.

– Barn og elever blir de store taperne hvis det kuttes i kommuneøkonomien, det vet vi av erfaring.

– Det som er ekstra nedslående her, er å se hvor løst pengene har sittet når det har vært snakk om redningspakker i næringslivet. Når det er snakk om å investere i fremtiden, i det meste verdifulle vi har, så holdes det ikke bare igjen, men det kuttes. Hva slags signal er det regjeringen sender da, spør Handal retorisk.

Hovedfunnene i undersøkelsen

Dette er de viktigste funnene i undersøkelsen som Utdanningsforbundets ledere besvarte:

  • Bare åtte prosent av skolene har fått kompensert alle merutgiftene som følge av koronakrisen fra skolene stengte i midten av mars, åpnet igjen i slutten av april og fram til sommeren. 30 prosent av skolene har ikke fått noen kompensasjon for merutgiftene i det hele tatt – til tross for statsrådens forsikringer om det motsatte.
  • Det ser heller ikke lysere ut for dette skoleåret: Bare seks prosent av skolene har fått kompensert merutgiftene – eller løfter om at de skal få kompensert dem. 31 prosent – altså nesten hver tredje skole – har ikke fått noen signaler om at ekstrautgiftene knyttet til smittevern blir kompensert dette skoleåret.
  • Ledere ved hver femte skole i Norge vurderer støtten fra lokale skolemyndigheter til å finne løsninger på utfordringer som oppstår på grunn av smitteverntiltakene som dårlig eller svært dårlig. Mens like mange vurderer den som svært god. Minst fornøyde er lederne i videregående opplæring.
  • Over halvparten av skolene i Norge (55 prosent) har ikke fått aksept fra lokale skolemyndigheter for å drive med underskudd for å løse problemene som oppstår som følge av koronakrisen. Bare en av ti skoler har fått «go» til dette.
  • 62 prosent av skolene i Norge – over seks av ti skoler – har fått beskjed om at de må planlegge for budsjettkutt til neste år, det kan være flere for her svarer 14 prosent av lederne at de er usikre.
  • Hver tredje skole har opplevd kutt i lærerstillinger dette skoleåret – dette til tross for koronasituasjonen og behovet for flere lærere.
  • 20 prosent av grunnskolene i Norge oppfyller derfor ikke lærertetthetsnormen i inneværende skoleår. Også her kan det være flere, for elleve prosent av lederne svarer at de er usikre.
  • 56 prosent – eller nesten seks av ti skoler – har noe eller mye dårligere økonomi sammenliknet med fjoråret, før koronapandemien.
  • Og av disse skolene svarer 68 prosent av lederne at den dårligere økonomien rammer tilbudet til elevene. Det går ikke fram av undersøkelsen hvem som rammes, men vår erfaring er at det veldig ofte er tilbudet til og oppfølgingen av elever i sårbare situasjoner som rammes hardest av dårlig økonomi på skolene.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet