Utvalget anslår en konsumprisvekst på om lag 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2020 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. I 2019 var prisveksten 2,2 prosent. Rapporten i endelig utgave vil foreligge i slutten av mars.

Les TBUS foreløpige rapport i kortversjon her

For de største forhandlingsområdene samlet har Beregningsutvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,4 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste en lønnsvekst for økonomien samlet på 3,5 prosent.

Årslønnsveksten fra 2018 til 2019 er foreløpig beregnet til 3,1 prosent for industriarbeidere og til 3,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 3,1 prosent. Årslønnsveksten i 2019 i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 3,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2019.

For Unios del merker vi oss spesielt at:

• Lønnsveksten i det statlige tariffområdet fjor var 3,8 prosent. En sterk vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsveksten med 0,4 prosent. Det er spesielt i Forsvaret det har vært en slik vekst, og veksten i Forsvaret alene bidrar til økt årslønnsvekst med 0,24 prosent. Dette skyldes antagelig økt øvingsaktivitet i Forsvaret.
• For alle ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 3,5 prosent. I fjor var Unio i mekling på grunn av for lave lønnstillegg for undervisningsansatte. De foreløpige tallene som TBU presenterte i dag viser at det er beregnet at lønnsveksten fra 2018 til 2019 for undervisningsansatte var 3,0 prosent, mens den var 3,7 prosent for øvrige kommuneansatte.
• I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 3,3 prosent og i helseforetakene anslått til 3,4 prosent.

Forventet resultat

Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet, sier at resultatet for undervisningsansatte var forventet etter fjorårets forhandling og at det var en viktig grunn til at det var mekling i KS-området.

– Tilbudet til lærerne i forhandlingene i fjor var for dårlig, derfor var det nødvendig å gå en runde til og gjennomføre mekling. Når det gjelder øvrige kommuneansatte viser TBU-tallene en høyere lønnsvekst enn vi hadde forventet, sier han.

Spente på utvalgsarbeid

I meklingen fjor ble partene enige om å sette ned to utvalg. Det ene utvalget skal gjøre en analyse av lønnsstatistikken fra 2004 til 2019 for undervisningspersonale sammenliknet med andre kommuneansatte. Det andre utvalget skal skaffe kunnskap om bruk av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i skolen. Utvalget skal vurdere ulike årsaker til dette og målet er å foreslå tarifftiltak som kan bidra til å redusere bruken, samt for å beholde og rekruttere undervisningspersonale. Rapportene fra begge utvalgene vil være klare i løpet av mars/april.

– Vår klare oppfatning er at lærergruppene har hatt en svakere lønnsvekst enn andre både i fjor og i tidligere år. Vi er spente på hva resultatene fra utvalgsarbeidet vil vise, og mener at dette vil få betydning inn i det kommende lønnsoppgjøret. Utvalgsarbeidene vil bidra til at partene skal starte forhandlingene med den samme virkelighetsoppfatningen av lønnsutviklingen for lærerne og bruken av undervisningspersonale uten godkjent lærerutdanning i skolen, sier Skyvulstad.

Lønnsforskjellen redusert

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2018 til 2019, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2019 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,9 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn, mot 87,1 prosent året før.