Støttetjenesten i skole og barnehage etterlyser tydeligere råd

Portrettfoto av smilende sentralstyremedlem Ida Næss Hjetland
– Vi trenger tydelige råd fra myndighetene til den enkelte arbeidsgiver lokalt, sier Ida Næss Hjetland. Foto: Stig Weston

– Mange av våre medlemmer er usikre og vi har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å komme med tydeligere råd om hvordan de skal forholde seg til smittevern i arbeidet sitt, sier Utdanningsforbundets Ida Næss Hjetland.

Publisert 23.04.2020

Gjenåpningen av skoler og barnehager skaper usikkerhet blant lærerne, men også i laget rundt læreren. Mange som jobber i støttetjenesten lurer nå på om de i det hele tatt kan gjennomføre veiledning og kartlegging uten å bli «supersmittere».

Mange reiser mellom flere barnehager og skoler, og bare det å ikke skulle bevege seg på tvers av kohorter (faste små grupper av barn og en ansatt som skal være sammen ute og inne) er vanskelig for mange å følge opp i praksis.

Utdanningsforbundet etterlyser tydeligere smittevernråd for hvordan støttetjenestene kan utføre sitt arbeid og samtidig hindre smittespredning. Vi etterlyser samtidig tydeligere forventninger til hvilket arbeid som faktisk kan gjennomføres på dette tidspunktet.

Les våre spørsmål og svar om Koronakrisen

Forstår usikkerheten

Ida Næss Hjetland er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og representerer medlemsgruppa faglig-administrativt støttesystem (FAS). Denne medlemsgruppa består blant annet av de som jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Hjetland forstår at mange medlemmer nå er usikre på hvordan de skal utøve jobben sin.

– Nå starter 1.-4. trinn på skolene fra mandag og mange barnehager er allerede i full gang. Lederne og våre medlemmer der ute er usikre på hvilke vurderinger de skal gjøre. Mange av oss kommer til å gå tom for arbeidsoppgaver etterhvert hvis ikke vi kan gjøre det vanlige arbeidet vårt. Vi trenger tydelige råd fra myndighetene til den enkelte arbeidsgiver lokalt, sier Hjetland.

Utdanningsdirektoratet mener flere av tjenestene kan arbeide som normalt, dersom det gjøres innenfor de smittevernfaglige vurderingene. Dette kommer også frem i de midlertidige forskriftene om tilpasninger i barnehageloven og opplæringsloven.

Mange spørsmål tårner seg likevel opp: Skal vi for eksempel begrense oss til å kun forholde oss til én skole hver uke? Hvordan kan vi gi råd og veiledning til skoler og barnehager her og nå? Og hvordan skal vi hjelpe dem med å planlegge for ukene framover Ida Næss Hjetland, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

Egen veileder?

På spørsmål om støttetjenesten trenger en egen veileder slik barnehagen og skolen har fått, er Hjetland nølende.

– Det hadde vært fint med egen veileder, men støttesystemet består av ulike tjenester som har ulik funksjon. Det er kun barnevernet som betegnes som en kritisk samfunnsfunksjon. Det er derfor vanskelig å lage en felles veileder for støttetjenestene. Det oppleves også som at det til dels gis motstridende signaler om i hvilken grad en kan gjenoppta det ordinære arbeidet. Men det vi har behov for snarest er tydelige og konkrete råd og forventninger som våre medlemmer kan forholde seg til, sier Hjetland.

Hun mener også at smittevernreglene som finnes må gjøres mer tilgjengelige:

– Mange anbefalinger ligger der, men det er utfordrende å lete seg fram til dem. Generelle smittevernfaglige råd og barnehagens og skolens veiledere bør være utgangspunktet for at det kan lages mer lokale veiledere. Det er viktig at en i det lokale partsamarbeidet på den enkelte arbeidsplass og i kommunene forsøker å finne gode løsninger i fellesskap for hvordan de ansatte kan utføre arbeidet sitt på en måte som er i tråd med smittevernreglene, sier Hjetland.

Dette er også med tanke på de store variasjoner i hvordan tjenestene arbeider og er organisert.

Må tenke nytt

Det oppfordres i koronaforskriften til å vurdere organiseringen av opplæringen til barnehagebarn og elever med behov for særskilte tilrettelegginger. Departementet er opptatt av at enkeltvedtak skal oppfylles, men at det må gjøres tilpasninger. For å kunne oppfylle enkeltvedtak og samtidig kunne forholde seg til smittevernfaglige råd, krever det at man tenker annerledes med hensyn til organisering og innhold.

– Nå som barnehagen er åpnet og barnetrinnet følger etter i neste uke er det likevel ikke slik at alt er som normalt. Vi ser at både barnehager og skoler må tenke nytt om hvordan de gjennomfører sitt samfunnsoppdrag, hvordan de organiserer seg selv og sitt arbeid og hvilket innhold de fyller opplæringen med. Dette må også gjelde for støttetjenestene, sier Hjetland.

Generelt smittevernråd:

Helsemyndighetene anbefaler fortsatt hjemmekontor så langt det er praktisk mulig. Møtevirksomhet med fysisk tilstedeværelse skal begrenses mest mulig.

Hva sier veilederne fra Utdanningsdirektoratet?

Skole: Dersom det er ansatte som arbeider ved flere skoler, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner i hver skole.

Spesielle tjenester (PPT, logoped, andre) skal følge basale smittevernrutiner etter gjeldende anbefalinger, men kan ellers utføre sitt arbeid som normalt.

Barnehage: Dersom det er ansatte som arbeider i flere barnehager, må de få opplæring i gjeldende lokale rutiner i hver barnehage. Det bør tilstrebes å unngå å jobbe i ulike barnehager samme dag.

Spesielle tjenester (PPT, logoped og andre) skal følge basale smittevernrutiner etter gjeldende anbefalinger, men kan ellers utføre sitt arbeid som normalt.

Hva sier de midlertidige forskriftene til koronaloven om sakkyndige vurderinger?

Utbruddet av covid-19 kan føre til forsinkelser i utredninger og vurderinger som må gjøres i forbindelse med oppfyllelse av individuelle rettigheter. Eksempelvis kan det være vanskelig for PPT å utføre sakkyndige vurderinger av barnets behov uten å kunne møte barnet/eleven fysisk. Det er i loven åpnet for at det ikke alltid vil være mulig for PP-tjenesten å utføre denne jobben. Samtidig understreker departementet at utredninger, kartlegginger etc. som kan gjennomføres i samsvar med smittevernreglene som gjelder, skal gjennomføres som normalt.

Hva sier forskriften til koronaloven om enkeltvedtak?

Barna og elevene har sine rettigheter i behold, men det kan være nødvendig med tilpasninger. Dette innebærer en større fleksibilitet i hvordan opplæringen og tilretteleggingen organiseres og i antallet timer per uke. Tilpasningene kan kun gjøres dersom det er nødvendig og forsvarlig. Når det er forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen fatte midlertidige vedtak om individuelle rettigheter uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering.

Hva sier Statped om egne oppgaver?

Statped tilbyr tjenester så langt det er mulig i form av telefon og digitale løsninger. Når barnehager og skole åpner igjen kan det søkes om tjenester på vanlig måte og fysiske møter kan avtales. Statped følger myndighetenes råd og anbefalinger for å begrense smittespredning. De har styrket sine nettressurser og har blant annet lagt ut tips om hvordan gjennomføre digitale logopedtimer.

Hva sier barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)?

Bufdir har sendt ut et eget brev til alle fylkesmannsembeter og kommuner (18. mars 20) hvor de svarer på hvordan barneverntjenesten bør prioritere sine oppgaver. Det er risikovurderinger som er avgjørende for hvilke saker som blir prioritert, samtidig som de generelle smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet skal hensyntas. Det fremkommer på direktoratets «spørsmål og svar»-side at siden barneverntjenesten er en kritisk samfunnsfunksjon, er det viktig at tjenesten gjennomfører sine lovpålagte oppgaver. Dette vil også omfatte fysiske møter i forbindelse med undersøkelser og tiltak i hjemmet.

Sitert

Ida Næss Hjetland.

Ida Næss Hjetland

Saker om koronakrisen