Statsbudsjettet 2021: – Uavklart kommuneøkonomi kan bli oppskrift på kutt

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet 2020–2023 (leder i Utdanningsforbundet 2016–2019, 2. nestleder 2013–2015). Bildet er tatt i november 2019.
– Når det går så lang tid før det kommer avklaringer om hvordan den økonomiske situasjonen blir, så er det en oppskrift på kutt i budsjetter til skoler og barnehager, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Stig Weston

Statsbudsjettet inneholdt ingen nye avklaringer om kompensasjon for ekstra utgifter i kommunesektoren i forbindelse med koronapandemien. – Dette kan føre til unødvendige kutt i utdanningssektoren, og gå ut over barn og elever, sier Steffen Handal.

Publisert 07.10.2020

Han mener det er svært uheldig at regjeringen sitter på gjerdet og venter og ser, mens barnehagelærere, lærere og ikke minst ledere jobber og sliter for å få endene til å møtes.

– Dette skaper en stor usikkerhet som kan ramme barn og unge hardt. Når det går så lang tid før det kommer avklaringer om hvordan den økonomiske situasjonen blir, så er det en oppskrift på kutt i budsjetter til skoler og barnehager. Det er åpenbart at dette vil gå ut over barn og elever, dersom det for eksempel kuttes i stillinger. Aller hardest vil det ramme dem som er i en sårbar situasjon, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Umulig situasjon

Det kom altså som ventet ingen avklaringer i forbindelse med dagens framleggelse av statsbudsjettet for 2021 om hvordan og eventuelt når ekstrautgifter i forbindelse med koronapandemien skal kompenseres. En arbeidsgruppe hvor KS og de fire mest berørte departementene deltar, legger trolig i neste uke fram et beregningsgrunnlag for kompensasjon, skriver Kommunal Rapport. Men arbeidsgruppas frist til å legge fram en endelig vurdering er først 1. april 2021. I budsjettet varsler Regjeringen at de vil kunne komme med nye tiltak ved salderingen av budsjettet i november.

– Vi etterlyser et sterkere signal til rådmenn og kommunepolitikere der ute som nå sitter og skal lage kommunebudsjetter. De settes i en umulig situasjon når de ikke vet hvordan økonomien vil se ut neste år, og for å etterkomme lovkravet til hvordan budsjettene skal lages, kan de dermed tvinges til å gjøre unødvendige kutt, sier Handal, og fortsetter;

– Jeg må si at jeg skjønner ikke helt hva som skjer her. I vår da skoler og barnehager var nedstengt var det stor omsorg og engasjement fra hele det politiske Norge for de sårbare barna. Nå kan det se ut som de er glemt. Vi vet at kutt rammer dem ekstra hardt, sier Handal.

Dagens regjering er en mindretallsregjering, og den må dermed forhandle med opposisjonen i Stortinget om å få vedtatt budsjettet.

– Dette betyr at forslaget ikke er hugget i stein. Jeg håper virkelig at opposisjonspartiene ser at de som har skoa på og som skal levere tjenester trenger en tydeligere avklaring, sier Handal.

Mindre til læremidler

Samtidig som det er usikkerhet om kommuneøkonomien, er det en reduksjon sammenliknet med 2020 i bevilgningene til nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

Dette støtter ikke opp om en satsing på fagfornyelsen, og jeg undrer meg over hvorfor regjeringen velger å gjøre dette nå.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er også hittil vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. Samtidig bevilges det ikke særskilte midler til videregående opplæring.

– Det er urimelig at det ikke bevilges særskilte midler til videregående opplæring, særlig når regjeringen påstår at budsjettet er ment å inneholde en særskilt satsing på dette skolenivået, understreker han.

Her har vi forventinger til at stortinget kommer på banen og sørger for at også videregående opplæring kan få penger til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

Finansierer femte studieår

I 2017 ble grunnskolelærerutdanningen utvidet fra fire til fem år, uten at det femte studieåret og forberedelsene til dette ble finansiert. Høsten 2021 starter de første studentene på det 5. studieåret og finansieringen er nå sikret for utdanningene.

– Jeg er glad for at det er kommet midler til finansiering av det femte studieåret. Vi er et stykke på vei. Alle lærerutdanningene er underfinansiert og vi etterlyser fullfinansiering og heving av finansieringskategoriene, sier Steffen Handal.

Budsjettet for forskning og utviklingsarbeid øker også. For å utvikle barnehage, skole og lærerprofesjonen er det behov for mer FoU i samarbeid med lærerprofesjonen. Stadig mer av FoU-arbeidet på universiteter og høyskoler finansieres av Forskningsrådet, EU og andre. Dette betyr at konkurransen om midlene øker. I dag blir i underkant av 10 prosent av søknadene til Forskningsrådet innvilget.

Flere studieplasser på fagskolene

For høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) er det positivt at regjeringen går inn med midler til at det etableres 1 500 studieplasser. Arbeidslivet etterspør korte, praktiske og yrkesrettede utdanninger som fagskolen tilbyr. Fagskolen er også viktige utviklings- og karriereveier for personer med yrkesfaglig utdanning.

– For å sikre kvalitet i fagskolen, er det viktig at de nye studieplassene følges opp med nok utstyr, lokaler og nok kvalifiserte lærere, sier Handal.