Korona-smitten har steget i hele høst, og også smitten blant barn har økt. Barnehager eller avdelinger stenges ved smitteutbrudd. Samtidig kommer debattinnlegg og enkeltstudier fra ulike land som hevder at barn smitter mer enn antatt. Mange barnehagelærere er urolige på jobb.

Folkehelseinstituttets overlege Margrethe Greve-Isdahl forstår godt uroen blant barnehageansatte som er tett på barn hele dagen, men sier også.

– Når det er økt smitte i samfunnet, så øker også antall tilfeller blant barn. Fortsatt er det mindre vanlig at barn smitter andre barn, eller smitter voksne utenfor egen husstand, understreker Greve-Isdahl.

– Når barn smitter andre skjer det først og fremst i egen husholdning, understreker overlegen.

Kohorter og avstand

Greve-Isdahl viser til kunnskapen man så langt har opparbeidet seg og sier at korona-smitte fra voksen til voksen er vanligst.

– Derfor er det svært viktig med kohortene i barnehagen, at også ansatte holder på kohortene i pauser og ved møter med kolleger. Gjør møter med ansatte utenfor din kohort digitale. Hold god avstand til ansatte utenfor kohorten når man møtes til kaffe på pauserommet, understreker overlegen.

– Ansatte må unngå nærkontakt med flere enn nødvendig på jobb, da unngås i mest mulig grad at mange ansatte blir syke samtidig.
Avstand mellom voksne i alle situasjoner i barnehagen, også i forhold til foreldre, er viktig, poengterer hun.

Og det anbefales leverings- og hentesituasjoner uten trengsel og nærkontakt. For noen barnehager betyr dette at dette må skje ute.

Her finner du rådene i smitteveilederen for barnehage. 

Testes for få barn?

Ferske tall viser at 446 barn i alderen 1-5 år i Norge har testet positivt for covid-19 så langt i pandemien. Til sammenlikning har 30 000 voksne testet positivt.

Fagfolk fra ulike felt er engasjert i barn- og smittesituasjonen blant barn. I et debattinnlegg i Bergens Tidende nylig skriver fysiker Jørgen Karlsen, tidligere forskningsdirektør ved A-Viral AS, blant annet at «nyere forskning viser at det er mer smitte blant barn enn tidligere antatt.»

«Forskjellen på barn og voksne er at barn oftest ikke blir syke. Så hvis de ikke testes, vil man heller ikke finne smitte», skriver Karlsen og viser blant annet til en polsk studie. «I Israel har helsemyndighetene kommet frem til at barn er viktige for smittespredningen og en tysk studie fant at antallet barn som hadde gjennomgått covid-19, var seks ganger høyere enn rapporterte tilfeller.», skriver Karslen.

Greve-Isdahl kommenterer dette slik:

– Vi har ikke grunnlag for å hevde at barn er viktige drivere for smitte i denne pandemien. Studier der man går nøye og systematisk til verks for å kartlegge hvem som har smittet hvem, viser at barn sjelden smitter andre utenfor egen husstand.

– Dette støttes av foreløpige resultater fra den norske korona-barn studien. I denne studien undersøkes kontakter utenfor husstanden til barn som får påvist covid-19 og har vært i barnehage eller skole. Så langt er smitte fra barn minimal, sier overlegen.

I den svenske avisa Expressen skriver dosent Johanna Höög ved Göteborgs universitet i en debattartikkel blant annet at annet «symptomfrie barn er den trojanske hest i spredningen av covid-19.».

Også hun viser til internasjonale studier, og peker på at testingen av svenske barn har vært begrenset.

– Er det for få barn som testes i Norge, er det derfor vi har lave smittetall blant barn?

– Nei, etter at barnehager og skoler åpnet i vår, har det vært liberal testing av barn. Dette har økt ytterligere i høst. Mange steder der det påvises et tilfelle i en barnehage eller skole, får alle tilbud om å bli testet, også de som ikke har symptomer, sier Folkehelseinstituttets Greve-Isdahl.

– Barn har ofte milde eller få symptomer, kan det forklare lave testtall på barn?

– Det kan hende at færre barn testes, men samtidig vet vi at det er først og fremst de som får symptomer som er smittsomme. Vi har ikke grunnlag for å si at barn som ikke har eller får symptomer er viktige for smittespredningen. Det er annerledes for denne infeksjonen enn for andre infeksjoner, der vi vet at barn ofte er de som sprer smitte. Hadde barn vært store smittespredere, ville vi ha sett at de som jobber med barn har høyere risiko for å få påvist sykdom, og det gjør vi ikke, sier overlegen, og:

– Mange trekker fram enkeltstudier som ikke alltid blir vurdert i forhold til kvaliteten inn i diskusjonen rundt korona, spredning og testing. Norske helsemyndigheter baserer rådene våre på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig kunnskap, både den som taler positiv og negativt.

Ikke på smittetoppen

De som jobber i barnehage har ikke høyere risiko for covid-19 enn andre yrkesgrupper, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet som tar for seg smittetall og yrkesgrupper fra midten av juli til 20. oktober 2020. 

I studien kommer barnehagelærere nokså langt ned på lista med under 2 covid-19-tilfeller per 1000 personer. Til sammenlikning var de mest utsatt ansatte i serveringsbransjen, slik som bartendere, og i den gruppa var det 8,9 covid-19-tilfeller per 1000.

– Vi håper på å få inn registrering av yrkesgrupper og smitte i den vanlige korona-overvåkningen. Uansett skal dette undersøkes igjen og oftere, opplyser Greve-Isdahl.

Det samme bildet kommer fram i en rapport fra svenske Folkhalsomyndigheten som ser på forekomst av covid-19 i ulike yrkesgrupper i skolen: Grunnskolelærere, førskolelærere og barnepleiere har ikke større risiko for å diagnostiseres med covid-19 enn andre yrkesgrupper. 

– På en indirekte måte tyder dette på at barn ikke sprer smitte i stor grad. Hadde vi hatt lignende data for omgangssyke, ville det vist det motsatte – det kjenner nok de fleste som bor eller jobber med barn seg igjen i, sier Greve-Isdahl.

Også en rapport gjengitt i folkeskolen.dk fra danske Sundhedsdatastyrelsen over covid-19-positive rangerer utdanningssektoren lavt.

– Når vi ser på internasjonal litteratur, så er det samme mønster, man ser at det ikke er en økt risiko for lærere, uttaler professor i virologi, Allan Randrup Thomsen til Folkeskolen.dk.

Når barn blir tenåringer endrer smitteprofilen seg, og de begynner å minne mer om voksne, viser den danske rapporten. I den svenske nevnt ovenfor vises det til at fordi videregående skoler i Sverige i vår var stengt og hadde digital undervisning, så må utviklingen når det gjelder ansatte her følges ytterligere opp utover vinteren.