Hva slags juridisk hjelp gir Utdanningsforbundet sine medlemmer? Hva er de vanligste sakene? Hvis en sak ikke ender i retten, hva slags alternativ finnes da?

Dine rettigheter i arbeidslivet: Spørsmål og svar

Vi har spurt advokat og seksjonsleder for juridiske avdeling, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen:

Hvor mange saker i året hjelper Utdanningsforbundets jurister medlemmer med?

Vi har en ganske stor saksportefølje. I 2019 for eksempel mottok juridisk seksjon om lag 320 nye saker fra fylkeslagene. Dette er nokså likt tallet for 2018, men i årene før dette opplevde vi en markant økning. De nye sakene kommer i tillegg til de vi allerede jobber med.

Det er stor variasjon, men noen saker strekker seg dessverre over mange år, for eksempel i forbindelse med klager og anker, hovedsakelig på grunn av lang saksbehandlingstid hos de offentlige instanser som skal behandle sakene.

I Utdanningsforbundet arbeider vi etter en det vi kaller tillitsvalgtmodell. Den innebærer at våre medlemmer i første omgang får bistand fra tillitsvalgte i lokallag og fylkeslag. Om sakene ikke lar seg løse lokalt/regionalt, overtar vi. Vi advokater er også tilgjengelige for sparring og råd underveis for våre tillitsvalgte i deres arbeid.

Hva er de vanligste sakene som kommer til Utdanningsforbundets jurister?

Saksfeltet vi jobber med er sammensatt og variert. Vi har mange problemstillinger knyttet til omstilling, nedbemanning og omorganiseringer som berører medlemmenes arbeid. Et høyt antall saker knytter seg til læringsmiljø og arbeidsmiljø, lærere som påstås å ikke gjøre jobben sin godt nok for eksempel. Vi må heller ikke glemme de mange sakene som knytter seg til medlemmers rett til pensjonsretter, trygd og yrkesskade.

Hvor mange saker har Utdanningsforbundet i retten per år?

Hvor mange saker som ender i rettsapparatet varierer veldig fra år til år.

I 2019 har vi hatt ganske få prosesser for de alminnelige domstolene, noe som skyldes at vi har greid å fremforhandle gode, minnelige løsninger. Vi har også saker for Arbeidsretten, som er en særdomstol der partene kan tvistes om forståelsen av tariffavtaler.

Hvis du for eksempel ser på antallet forhandlingsmøter i anledning oppsigelser, er det høyt, om lag 50 i 2019. Slike forhandlinger er jo første skritt på veien til en eventuell rettssak. Når vi krever forhandlinger, øker gjerne arbeidsgivers vilje til å gå med på en minnelig løsning, noe som ofte er bra for medlemmet.

Men er det nødvendig, går vi til søksmål. Jobben vår er jo å beskytte medlemmenes interesser – blant annet i form av rett til arbeid. Dessuten er noen saker prinsippsaker, som vi ikke kommer utenom å prøve for retten. Jeg har også lyst til å legge til at det ikke bare er ordinære stillingsvernssaker vi jobber med. Vi har for eksempel inngitt 18 anker til Trygderetten. Dette er viktige saker der vesentlige økonomiske rettigheter står på spill for våre medlemmer.

Hvis noen kontakter Utdanningsforbundet og vil ha en sak prøvet i rettssystemet: Hva gjør Utdanningsforbundet da?

Det er fylkeslagene som sender saken inn til oss. Sammen med fylkeslaget og medlemmet vil vi jobbe for å finne gode løsninger. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å avslutte en sak i minnelighet, da er det viktig å kunne benytte domstolsapparatet. Dersom medlemmet ønsker dette, foretar advokatene en juridisk vurdering – med andre ord en betenkning når det gjelder hvordan saken står seg for prøving i rettsapparatet. Vi vurderer altså mulighetene for å vinne fram basert på gjeldende rett. I en totalvurdering vil det naturligvis også ha betydning om viktige prinsipper står på spill. Vi er ikke veldig strenge, det er som nevnt vår jobb å fremme medlemmenes interesser. Medlemmet og fylkeslagets ønske har også betydelig vekt i vurdering av sakene. Men vi skal heller ikke gå inn i en rettsprosess der vi mener det er for små sjanser for å vinne frem.

Med grunnlag i den juridiske vurderingen, fylkeslagets uttalelse og medlemmets ønske fatter sekretariatssjefen beslutning om eventuell støtte til søksmål. Medlemmene har en sikkerhetsventil i en klageordning. Den innebærer at et eventuelt avslag kan bringes inn for sentralstyrets arbeidsutvalg, som består av Utdanningsforbundets leder, nestledere samt et medlem fra sentralstyret.

Tar vi saken, dekker vi både egne og idømte kostnader. Det er en god ordning som gir trygghet for medlemmet. Men vi dekker ikke advokatutgifter for den som velger å kjøre en sak på egenhånd.

Noen saker blir ordnet utenfor rettsapparatet. Hva er fordelen med det, og hvordan går Utdanningsforbundet frem for å få til det?

Svært mange saker løses utenfor rettsapparatet. Hvis vi greier å få til gode løsninger, er det naturligvis en enorm fordel. Partene står dessuten mye friere i en forhandlingssituasjon, fordi man har avtalefrihet og kan tilpasse løsninger på en annen måte enn dersom saken bringes inn for domstolen. Det å stå i en rettssak er en stor belastning for et medlem, og et akseptabelt utenrettslig forlik kan derfor være bra. Men ikke for enhver pris, vi tar saken fullt ut når det er nødvendig!

I forhandlingssituasjonen vil «riset bak speilet» overfor arbeidsgiver være sjansen for stevning og sak. Det fremmer normalt forhandlingsvilje.

9A-saker har blitt et eget tema de siste årene. Hva slags mulighet har Utdanningsforbundet til å hjelpe sine medlemmer med slike saker?

Vi har mange saker knyttet til opplæringslovens kapitel 9A. Lærere stiller seg selvsagt bak kravet om et godt psykososialt læringsmiljø. Samtidig har læreren krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og dette kan forbli utfordret i ulike sammenhenger, for eksempel der lærere opplever seg beskyldt for mobbing av elever i en læringsmiljøsak. Utdanningsforbundet har stor kompetanse på området og hjelper stadig medlemmer i slike saker. Det kan dreie seg om alt fra møter med arbeidsgivere, uttalte forventninger til saksbehandling og krav om innsyn i dokumenter.

Hva slags type saker kan Utdanningsforbundet hjelpe med, og er det saker de ikke kan hjelpe med?

Vi kan hjelpe med alle saker knyttet til lønns- og arbeidsforhold og pensjon. Når det kommer til ulike privatrettslige forhold og eventuelt til straffesaker er vi utenfor det Utdanningsforbundets vedtekter hjemler medlemshjelp til.

Raugland nevnes ofte. Hvem er de, og hva gjør de for Utdanningsforbundet?

Vi har avtale med Raugland Advokatene, som avgir tjenester tilsvarende tre årsverk til oss. Vi fordeler saker innkommet til seksjonen mellom dem og oss. Vi og Raugland arbeider med akkurat samme type arbeids- og utdanningsrettslige saker. Fordi seksjonen har spisskompetanse på pensjon og yrkesskade/trygd, tar vi hovedtyngden av disse saken selv.

Vi har et godt faglig samarbeid med Raugland Advokatene, og jobber også ofte sammen i enkeltsaker.