– Jeg er først og fremst skuffet, sier Ida Næss Hjetland, sentralstyremedlem og kontaktperson for faglig- administrativt støttesystem. – Under høringen om meldingen kom vi med konkrete forslag til hva som måtte til for at intensjonen med meldingen skulle innfris.

Meldingen Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO følger opp arbeidet til Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalget, samt politiske intensjoner skissert i stortingsmelding 19 Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og stortingsmelding 21 Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet.

Utdanningsforbundet har uttalt seg om meldingen i flere omganger, sist under den muntlige høringen i Utdannings- og forskningskomiteen, 29. januar. Etter fredagens behandling i Stortinget er det klart at innspillene ikke er tatt til følge.

Spesialpedagogiske kompetanseløft eller tomme løfter?

Utdanningsforbundet har stilt seg positive til et spesialpedagogisk kompetanseløft. Intensjonen med meldingen var å bidra til at flere barnehagebarn og elever får den hjelpen de har behov for, fra kvalifiserte lærere med høy og relevant kompetanse og fra et kommunalt støttesystem med bred og flerfaglig kompetanse. Men Hjetland peker på at flere forhold måtte på plass for å nå regjeringens ambisiøse mål:

– Det er spesielt tre forhold vi mente måtte til for å innfri intensjonene i meldingen. For det første må det stilles krav til kompetanse og bemanning i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), dersom de skal pålegges flere og andre oppgaver. For det andre må det, i et helhetlig pedagogisk støttesystem, være definerte roller og tydelig ansvarsfordeling. Og for det tredje; for at kompetanseløftet skal lykkes må det stilles statlige krav til bruken av midlene som overføres fra Statped til kommunene. Nå må vi konstatere at regjeringen ikke har lyttet til verken våre eller opposisjonens innspill, sier Hjetland.

Et hovedgrep i stortingsmeldingen er at regjeringen vil tydeliggjøre og avgrense mandatet til Statped, og med det frigjøre ressurser til et kommunalt kompetanseløft. Men Hjetland mener en tydelig øremerking må til, for at midlene skal nå helt frem:

– Når Statpeds oppgaver blir færre, er det helt nødvendig med øremerking av midlene som skal overføres til kommunene, slik at disse faktisk bidrar til et kompetanseløft på kommunalt nivå.

–Fagmiljøene må høres

Flere opposisjonspolitikere tok under stortingsbehandlingen til orde for at innholdet i meldingen måtte konkretiseres, både når det kommer til kompetanse og ressurser. Høyres Kent Gudmundsen peker imidlertid på at linjene for ansvarsfordeling mellom kommuner og fylkeskommuner, PPT og Statped, skal legges nå, og at dette skal skje i samspill med fagmiljøene.

– Det er fint at Høyre tar til orde for å utvikle sektoren i samarbeid med fagmiljøene. Men de ville spart tid om de hadde lyttet bedre til fagmiljøene og partene i arbeidslivet, allerede under høringen.Ida Næss Hjetland, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

– Vi har imidlertid samme mål som regjeringen: Å få på plass et helhetlig pedagogisk støttesystem, som bidrar til å inkludere alle barnehagebarn og elever i det ordinære utdanningstilbudet. Våre innspill står seg, men vi gjentar de gjerne, og vi ser frem til invitasjoner om samarbeid i perioden når denne politikken skal iverksettes, sier Hjetland.

Innfører vurdering av norskkunnskaper og fleksibel skolestart

To av tiltakene som Utdanningsforbundet stilte seg kritiske til, var innføringen av en vurdering av alle barnehagebarns norskkunnskaper, samt forsøk med fleksibel skolestart. Tross innvendinger fra flere opposisjonspartier, ble begge disse tiltakene vedtatt. Dermed er det opp til den enkelte kommune å finne ut hvordan de skal vurdere barns norskkunnskaper, og hvorvidt de vil gjøre forsøk med fleksibel skolestart.

– Vi mener begge disse tiltakene bærer preg av at barna skal tilpasses skolen, og ikke omvendt. Det er uheldig.Ida Næss Hjetland, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

– Når det gjelder vurdering av barns norskkunnskaper, så mener vi barnehagelærerne selv er de beste til å avgjøre om og hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder ordningen med fleksibel skolestart mener vi at skolen skal kunne ta imot alle seksåringer, uavhengig av hvilke forutsetninger og behov de kommer med. Å innføre fleksibel skolestart vil ikke føre til en mer inkluderende praksis, sier Hjetland.

Les mer om saken på Utdanningsnytt